Dieseldyr er mikroorganismer, eller mikrober, som kan gjøre stor skade. Slik ser dieseldyr ut i storskalaformat, som slam i bunnen av store tankanlegg på supplybåter og oljerigger. (Foto: Maritim Consultants)

Hjelp! Dieseldyrene kommer..

Slik unngår du dieseldyr på tanken...

Publisert Sist oppdatert

Dieseldyrene etterlater seg en seig, geléaktig guffe som kan føre til tette filtre og defekte ventiler, som i verste fall hindrer tilførselen av drivstoff.

– Av de motorstansene jeg ser og hører om, vil jeg påstå at antallet ville blitt halvert dersom båteiere hadde byttet dieselfilter, fylt opp tanken og tømt vannutskilleren oftere. Å fylle tanken full er særlig viktig nå før båten settes i vinteropplag, sier båtekspert Erik Nyhus hos Biltema til Newswire.

Dieseldyrene er avhengig av vann for å overleve. De lever av en type hydrokarboner som finnes i diesel, parafin og fyringsolje, men dør i en dieseltank uten vann.

– Årstiden vi har nå med kalde netter og mange plussgrader om dagen, skaper kondens og gode vekstforhold i en halvtom dieseltank, sier Nyhus.

Redningsselskapet har assistert rundt tusen fritidsbåter med motorstopp hittil i år, i alt 1350 i fjor.

Vokser fort

Dieseldyrene har lite til felles med hunder og katter, men er mikroorganismer som kun kan sees gjennom mikroskop. De er ikke ett dyr, men en fellesbetegnelse på bakterier, sopp og alger.

Det kan raskt bli mange av dem.

– Dieseldyrene har en veldig evne til å formere seg når forholdene er optimale. Da kan de gjennomføre celledeling en gang i timen eller enda raskere. En enkelt celle kan bli til en biomasse på ti kilo i løpet av bare tolv timer, noe som resulterer i en biomasse flere centimeter tykk, sier overingeniør Øyvind Andersen, som jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, NTNU.

Det kondenserte vannet i dieseltanken legger seg på bunnen, under drivstoffet.

– De skadelige mikroorganismene lever og trives svært godt i sjiktet mellom vannet og dieselen. Der har de et habitat de kan leve i og enorme mengder mat rett over seg, sier Andersen.

Bakteriene er mer glad i biodiesel enn i vanlig diesel siden den plantebaserte dieselen er lettere å bryte ned.

Omfattende rens

– Mange nye båteiere vet ikke hvordan de skal behandle den nykjøpte luksusen. Manglende kunnskap om nødvendig vedlikehold kan påføre dem store ekstrautgifter, sier Nyhus, som selv har hatt båt siden han var 12 år gammel.

Så hvordan vet du om du har fått deg dieseldyr?

– Den seige guffa legger seg på bunnen av tanken og som belegg på veggene og i rørsystemet tilknyttet tanken. Ved mindre mengder kan du inspisere dieselfilteret eller kjøpe en kjemisk dieseldyrtest. Har du fått dieseldyr, står du foran en slitsom jobb med å rense både tanken og slangene, sier Nyhus.

Etter rensing må det tilsettes et bakteriedrepende middel for at bakteriene ikke skal blomstre opp igjen etter kort tid. I tillegg kan rester av døde dieseldyr kan tette filtrene den første tiden etter en rens. Båteiere anbefales derfor å skifte dieselfiltre etter at den første tanken er kjørt tom.

Slik reduserer du risikoen for dieseldyr på tanken

  • Fyll kun drivstoff på seriøse bensinstasjoner/marinaer
  • Dekk over påfyllingsåpningen når du fyller diesel i tungt regnvær
  • Kontroller eventuelle pakninger i drivstofflokket og skru det alltid skikkelig til
  • Tilstreb å holde tanken så full som mulig
  • Fyll tanken helt opp før vinteropplag
  • Bensindrevne motorer og bensintanker skal være tomme for bensin under vinteropplaget.