utgave nr 1 2005

Båtjuss, januar 2005

Publisert Sist oppdatert

Nimbussaken – anken nektet fremmet av Høyesterett

Vi har tidligere omtalt en sak hvor Nimbus Boats AB (Nimbus) ble dømt i tingretten og – under dissens – i lagmannsretten. Lagmannsrettens flertall ga kjøperen medhold og dømte Nimbus til å betale ca. 1,5 mill. kr med tillegg av forsinkelsesrente og saksomkostninger på mer enn en halv million kr. Nimbus anket dommen til Høyesterett. Ankesaker til Høyesterett ”siles” imidlertid at Høyesteretts kjæremålsutvalg og i utgangspunktet må slike saker ha en prinsipiell interesse for å slippes inn. I dette tilfellet mente utvalget ”at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold gir grunn til at anken blir prøvd av Høyesterett” og nektet den fremmet. Dermed ble punktum satt for denne saken.

Retten til å kunne fortøye båter utenfor sin eiendom

I en artikkel på internett blir det referert til en høyesterettsdom og det er fremhevet at grunneieren har retten til sjøverts atkomst, tilflott, til egen strand, og retten til å kunne fortøye båter utenfor eiendommen. Er der noen begrensninger for hvor stor båt man kan ha? Er det eventuelt urimelig å ha en båt på ca. 30 fot utenfor sin egen eiendom?

Svar:
Spørsmålene som stilles er svært generelt stilt og de faktiske opplysningene ikke mange. Men generelt er det prinsipielt ingen grense for hvor stor båt man kan ha utenfor sin eiendom. Poenget er imidlertid at eiendomsretten kun strekker seg til marbakken/tometerskoten – som det er redegjort for i Båtmagasinet tidligere. Rettighetsforholdene utenfor dette området er ikke lovregulert og rettstilstanden er ikke helt klar. Sannsynligvis kan imidlertid offentlige myndigheter, herunder havnemyndighetene, regulere dette, det vil si begrense adgangen til å ha båter fortøyd på svai av hensyn til sjøveis ferdsel. Jeg er imidlertid ikke kjent med at dette er vanlig å gjøre, men kontakt eventuelt kommunen om det er dette du tenker på.
Det er naturligvis ikke i seg selv urimelig å ha en båt på ca. 30 fot utenfor sin egen eiendom. Derimot kan dette tenkes å medføre urimelige ulemper overfor andre, for eksempel en nabo som får sin tilflottsrett krenket. Dette kan være i strid med naboloven § 2. Hvorvidt det er tilfellet må vurderes konkret – og det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om i dette tilfellet.

Mangler ved bruktbåt

Jeg har kjøpt en Nidelv 750 sport m/Volvo AD 41 motor sent september i år. Alt skulle være 1995 modell og motoren hadde gått 620 timer. I prospektet var det for feil/mangler kun angitt at en ”flaps” hang litt. Det ble under prøving /gjennomgang av båten påpekt noen mindre mangler. Disse ble imidlertid akseptert i forbindelse med prissetning av båten. Båten ble kjørt fra Oslo til Kristiansand på kjøpsdagen.
Ved ankomst Kristiansand viste det seg at det er ulyder fra drev ved full høyre sving. Vi har hatt en servicemann til å kikke på dette, og etter hans mening kommer lyden fra ”knuten” i drevet eller fra lager mellom motor og drev. Dette er en feil som, i følge Volvo service mann, ikke oppstår plutselig men må ha vært tilstede over tid. Lyden er etter hans mening påtagelig kraftig. Etter å ha kjørt båten ca. 15-20 timer etter kjøpet går den også tom for kjølevann. Hvor denne lekkasjen er ikke påvist ennå. Begge disse feilene mener jeg selger må ta et ansvar for med å dekke kostnadene for de nødvendige reparasjonene. Båten er kjøpt gjennom en båtmegler som har håndtert denne handelen. Båtmegleren er hele tiden blitt løpende informert om feilene når de har oppstått, og jeg har ved gjentatt ganger via e-post og telefon bedt dem om å ta saken opp med tidligere eier. Noe de ikke har klart å følge opp.
Ved kjøpet av båten ble jeg også lovet av båtmegleren at jeg skulle få oversendt kopi av faktura fra de siste servicearbeider som var utført på båt/motor. Dette har jeg ikke mottatt selv om dette er purret opp ved flere anledninger på e-post og telefon. Mine spørsmål er da følgende: Hvilket ansvar har båtmegleren i denne saken? Er det ikke tidligere eiers ansvar å dekke kostnadene for de nødvendige reparasjonene idet jeg mener feilene har vært tilstede før kjøpet ble foretatt? I og med at jeg ikke får noe respons/hjelp fra båtmegleren føler jeg det er nå riktig å søke hjelp hos advokat, eventuelt Forbrukerrådet. Hva anbefaler du?

Svar:
I utgangspunktet reguleres båtkjøp mellom privatpersoner av den alminnelige kjøpsloven fra 1988. Dette fordi selgeren ikke er næringsdrivende ”hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet”. Når selgeren derimot bruker en profesjonell båtmegler – som i ditt tilfelle – gjelder imidlertid den nye forbrukerkjøpsloven fra 2002 når salget skjedde etter 1. juli 2002.
Om feilen på ”knuten” i drevet eller fra lageret mellom motor og drev og kjølevannslekkasjen forelå når du overtok båten, noe som virker mest sannsynlig, kan dette være mangler ved båten. Forutsetningen er imidlertid at selgeren visste eller måtte vite om dette. I så fall vil han eller hun ha opplysningsplikt. Brudd på denne vil også gjøre båten mangelfull. Siden servicemannen kan bekrefte at lyden var meget påtakelig og neppe kan ha oppstått etter du overtok båten, vil mye tyde på at selgeren måtte ha visst dette, det vil si ikke ha hatt en rimelig grunn til å være uvitende. Med tanke på kjølevannslekkasjen blir problemstillingen den samme og her bør du undersøke nærmere om hva som er årsaken. Er det en slange som kan ha falt av under hjemturen, eller er det mest sannsynlig en gammel lekkasje fra før overtagelsen? I sistnevnte tilfelle har selgeren sannsynligvis også kjent til dette og det vil da også være en kjøpsrettslig mangel.
Dersom det derimot ikke kan sannsynliggjøres at selgeren måtte være kjent med disse feilene, blir spørsmålet om båten med disse problemene fremtrer i dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers. Til det siste vil det særlig være avgjørende hvordan båten er beskrevet i markedsføringen og ellers. Om båten er solgt som ”som den er” eller med et liknende alminnelig forbehold, vil det være krav om at båten skal være i vesentlig dårligere stand enn du kunne forvente. Dette er imidlertid mye et faktisk (og ikke juridisk) spørsmål, men i mangel av konkrete holdepunkter i form av dårlig vedlikehold eller liknende, tviler jeg på at disse feilene kan medføre at du båten ikke er i alminnelig god stand. Tross alt er båten åtte år gammel og da kan det neppe være helt upåregnelig at lager og kjølevannslekkasjer kan oppstå. Jeg skal likevel understreke at man her må se konkret hen til de mangler som foreligger og muligens vil en teknisk undersøkelse tilsi et motsatt resultat.
Båtmegleren vil for det første ha ansvar for å følge opp det han ha lovet og i utgangspunktet også formidle dine reklamasjoner mv. til selgeren. For det andre vil en representant som opptrer i næringsvirksomhet for en forbrukerselger – her båtmegleren – etter forbrukerkjøpsloven være solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke du ikke ble gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrådte som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Om det ikke er gitt slike opplysninger kan du altså rette kravet ditt parallelt mot båtmegleren. Dersom megleren derimot har tatt informert om at han bare opptrådte som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren vil et eventuelt mangelsansvar påhvile selgeren alene.
Uansett kan det imidlertid tenkes at megleren kan være erstatningsansvarlig om han har opptrådt uaktsomt og dette har påført deg et tap. For eksempel vil megleren kunne være erstatningsansvarlig om han forstår, eller burde forstå at båten har feilene som nevnt, men likevel ikke sørger for at dette opplyses til deg. Megleren skal utføre sitt oppdrag aktsomt i samsvar med god meglerskikk, uten unødig opphold og med omsorg for begge parters interesser. Slik saken er opplyst for meg, er det ikke grunnlag for å konkludere med erstatningsansvar for megleren, og det er normalt mest nærliggende å rette kravet mot selgeren.
Som du selv er inne på kan du enten forfølge saken via Forbrukerrådet eller advokat. Begge alternativer har sine fordeler og ulemper. Forbrukerrådet er gratis og skal ha en nøytral rolle for å i første omgang forsøke å finne en minnelig løsning. Om de ikke lykkes i dette kan saken bringes inn for Forbrukertvistutvalget – som gjerne tar minst ett år. Også en advokat vil normalt forsøke å komme frem til en minnelig og utenomrettslig løsning. Det er også min erfaring at en advokat kan gi en raskere løsning. Haken er naturligvis at denne bistanden ikke er kostnadsfri. Jeg antar du imidlertid har rettshjelpforsikring knyttet til din båtforsikring og advokatutgifter vil da normalt være dekket med unntak av en egenandel og 20 prosent av det overskytende. Er det snakk om mindre tvistebeløp, og kanskje mindre enn 50 000 kr, vil Forbrukerrådet etter min mening være et godt alternativ. Bare egenandelen vil i disse tilfellene kunne ”spise opp” en betydelig del av erstatningen eller prisavslaget. Ved større tvistesummer vil jeg nok derimot anbefale deg å oppsøke advokat.