Nr 10 2014

Leserbrev: Padleveteranens tips

Leserbrev fra fjern og nær

Publisert Sist oppdatert

 

En padleveterans erfaringer

Reidar Braathen (76) gir her tips om padletype, utstyr og sittestilling.

PIONEREN: Pionéren i Norge med moderne kajakker var Jan Bull, med sine Struder-kajakker fra Danmark. Hans herlige entusiasme og sommerleire ved Lillesand resulterte i mange takknemlige tilhengere.

KAJAKKVALG: Skjærgård/treningskajakk med vekt 10-12 kilo, bredde nærmere 60 cm og lengde over 5 meter, og med lavt fordekk, er den som jeg tror passer de fleste best. Den er nesten like stødig som en havkajakk. Cockpiten bør være lett å komme inn og ut av, og samtidig gi rom for å skifte sittestilling. Derfor bør åpningen være ca én meter lang. Hvis du skal foreta en Eskimo-rulle, må du sette bena bakover, spent opp mot bakdekket.

 

RYGGSTØTTE: Setet er best når det ikke er der! Med litt kranglete rygg har jeg funnet idealet: Erstatt setet med en fast, ca. 4 cm tykk sete/ryggpute med vanntett trekk. Da er det enkelt å skifte mellom padle og hvilestilling og komforten er uslåelig. Dessuten blir tyngdepunktet lavere, og kajakken derved stødigere.

 

ROR: Ror bør det være, og et pedal- eller pinnesystem som gir full støtte for fotbladene Da først kan hele kroppen bli aktivt med i padlingen. Hasle-kajakken har kanskje det beste, men det er som med biler: ingen har hentet det beste fra alle og satt det sammen til idealproduktet.

 

COCPITTREKKET: Du bør ha et cocpittrekk som er mykt og lett å ta på før skvettsjøene kommer inn. Jeg har det liggende klart under bena.

 

ENKELT UTSTYRT: Utstyrshysteriet har også nådd padlesporten. Her gjelder det å styre unna, særlig for nybegynnere som tror at det meste er et must. Selv har jeg bare en god vingåre, flytevest, briller og lue med lang skygge.

 

VÆR FORUTSEENDE: Når sjøtemperaturen er under ca. 15 grader, holder jeg kort avstand til land og unngår krysninger i hard sjø, hvis ingen andre båter er i nærheten.

 

ELDORADO: Den norske kysten må være alle padleres eldorado, selv om noen ekstra plussgrader hadde gjort seg. Hvorfor dra til andre land?

 

GLEDE: Padlingen har gitt meg stor glede gjennom 60 år. Etter å ha prøvet de fleste kajakktyper, samt små og store seilbåter, er konklusjonen klar: En god kajakk gir meg mest!

 

Reidar Braathen

 

Brudeferd i Oslofjorden

 

Jeg skal gifte meg 14, juni neste år, og er på utkikk etter å leie eller låne en snekke i Oslo/Bærum som vi skal ankomme festen i. Eieren må gjerne være med og kjøre båten om det er ønskelig. Er det noen her som har noen tips eller kjenner noen som kan hjelpe?
På forhånd, takk!

Brudgommen

 

 

Rødsprit til rengjøring

Jeg ser av vedlegg til båtskiltene fra Småbåtregisteret at man ikke skal bruke rødsprit (bilde) til å gjøre reint med.  Jeg må si at både jeg og mange av mine båtkolleger i vår småbåthavn (vi har ca. 550 medlemmer) virkelig ble overasket og vi stiller oss en smule tvilende til påstanden om at plasten kan tæres opp ved bruk av rødsprit til avfetting. Og ettersom dette er av allmenn interesse for plastbåteiere generelt forelegger jeg saken for Båtmagasinet til utredning og konklusjon.

   Dette var jo en merkelig opplysning, all den stund malerforretninger anbefaler rødsprit som rengjøring, men ikke White sprite som er fettholdig. Jeg har i alle år brukt rødsprit både på årsavgiftmerkene i bilen, diverse reklameskilt og registreringsmerker på båtene mine, og har aldri hatt problemer med at de har løsnet.

   Tvert imot, de sitter som skrudd fast. Så den opplysningen synes jeg Småbåtregisteret skal revurdere. Også av den grunn at isopropanol ikke er vanlig salgsvare ute i distriktene. Jeg kan anbefale rødsprit som et ypperlig rengjøringsmiddel for både båtskilt og andre klebelige skilt. Og ettersom dette er av allmenn interesse for plastbåteiere generelt forelegger jeg saken for Båtmagasinet til utredning og konklusjon.

 

Ole-Gustav Årnes

Båtmagasinet har spurt saksbehandleren i Småbåtregisteret om hvorfor rødsprit frarådes som rensemiddel. Her krypes det til korset. Det hele var en ”trykkfeil”.

Det viktigste var å få fram at underlaget må være rent, tørt og fritt for fett der registreringsmerket skal klistres på. Bruk gjerne rødsprit.

 

Red.

Trygt bruktbåtkjøp

 

I sommer solgte jeg min godt brukte snekke via Finn.no. Jeg fant en kjøper. Vi ble enig om en pris 15.000 under prisantydningen på 70.000 kroner. Kjøperne sto ikke i kø, så det var greit å slutte salget fant jeg ut.

Både kjøperen og jeg var enige om å bruke Båtmagasinets bruktbåtkontrakt. Den tok godt vare på både jeg som selger og den nye kjøperen.

Heldigvis har båten fått en godt fornøyd båteier, men man kan jo aldri vite hva som skjer. Takk til Båtmagasinet som har utarbeidet en så god kontrakt.

 

Jonas F.

Kristiansand

 

Bildet:

KONTRAKT: Leseren er godt fornøyd med Båtmagasinets bruktbåtkontrakt. Den ivaretar både selger og kjøper. (Illustrasjon: Morten Tefre).

 

Hvor er dette

Riktig svar i nr 8/2013 var Farsund.

 

Vinnere: Oddmund Lokøy, 4560 Vanse,Kåre Th. Fjeldstad, 0755  Oslo, Tove Mikkelborg, 4550 Farsund

 

Propelljakten

 

Propellen var denne gang gjemt på side 23.

 

Vinner: Steen Engøy, 8050 Tverlandet