Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 11 1996

Bredalsholmen Fartøyvernsenter

Publisert Sist oppdatert

Bredalsholmen Fartøyvernsenter


Mekker gamle stålbåter


Har du en gammel stålbåt som må repareres, hva gjør du? Hvem er det i dag som tar sånt arbeid? Bredalsholmen Fartøyvernsenter er et verft hvor de gamle håndverkstradisjoner lever videre.


Tekst og foto: Sverre Koxvold

Det begynte med at jeg mistet et anker i Nordsjøen og fant et nytt på havnebunnen i Stavern. Det nye ankeret var en fot for langt og en venn på Flekkerøya mente at Bredalsholmen nok kunne hjelpe meg. Jeg tøffet over fjorden mot Kristiansand og da jeg rundet moloen, kunne jeg ikke tro mine egne øyne. Jeg så gamle stålbåter og kraner og tørrdokk og verksteder. Et skikkelig verft, slik jeg bare trodde fantes på postkort.
Den er ikke ny denne tørrdokken. Den ble først bygget i 1876 og verkstedet kom til like etter. Det vokste videre og ble et aktivt sted da Kristiansand Mekaniske Verksted flyttet inn like etter århundreskiftet. De utvidet dokken til 137 meter lengde. Økonomi og rasjonell drift var like viktig da som nå. Det var ikke uvanlig at de hadde tre hvalbåter inne samtidig. De hadde opp til 60 mann i arbeide og vi kan tenke oss det hektiske arbeidet som foregikk i dokken og på de forskjellige verkstedene.
Vi må huske at i Kristiansandområdet i forrige århundre jobbet hver annen mann på skipsverft. Og flesteparten av de andre var enten sjømenn eller handlet med de varene som ble skipet ut eller inn. I dag er den maritime interessen mindre dominerende, men Kristiansand er fremdeles en av de største havnebyene i Norge.

Stiftelse fra 1988

Etter 2. verdenskrig ble verftet på Bredalsholmen brukt til å vedlikeholde den store flåten i området, men gikk konkurs i 1988. I stedet for å gjøre som vi har sett altfor ofte, nemlig at alt rives og bygges om til moderne supermarked med digre parkeringsplasser og liten aktivitet, var kommunen og fylket raskt ute og støttet opp om et nasjonalt fartøyvernsenter. Alle trakk i samme retning for å verne verftet for fremtiden. De var støttet av Norsk Kulturfond og Miljøverndepartementet. Stiftelsen Veteranskipsverftet Bredalshomen ble en realitet.
Her er det viktig å forstå forskjellen på vernet og fredet. Med fredet forstår vi at noe er pusset opp og står pent på en hylle i et museum. Mens vernet betyr at noe er beskyttet, men brukt. Med andre ord, Bredalsholmen skulle bli et levende verft hvor man kunne videreføre håndverkstradisjoner knyttet til verftet. Slik som smiing, klinking og dampekspertise. Samtidig skulle denne ekspertisen brukes på de skip nasjonen vil bevare. Ca 40 større stålskip er vurdert som verneverdige og faller inn under Bredalsholmen Fartøyvernsenter.
Bredalsholmen er på lik linje med de to andre vernesentra i Norge, Hardanger Fartøyvernsenter som tar seg av større trebåter, og Gratangen Fartøyvernsenter og Båtsamling hvor de spesialiserer seg på båter og utstyr knyttet il fiskeriindustrien.

14 ansatte

Gunnar Eikli, daglig leder for Bredalshomen, mener at ingen andre land rundt Nordsjøen har kommet så langt som her i Norge fordi man har organsiert seg på en fornuftig og realistrisk måte.
-Det er den store og frivillige støtte over hele landet som holder en mengde museer og stiftelser gående. Det er de som bærer en vesentlig del av kulturen videre. Men det er en del tunge prosjekter som ikke kan holdes oppe ved hjelp av dugnad. Det er her vi støtter til, sier han. Han gir honnør til Stortinget og Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren for den interesse og støtte de har vist. For et år siden ble det bevilget 17 millioner kroner til å holde de tre verft og fartøy flytende. Det høres kanskje ikke så voldsomt mye ut sammenliget med andre poster i vårt samfunn, men det er fem ganger mer enn den normale økonomiske støtten.
På Bredalsholmen har de i det siste hatt fullriggeren "Sørlandet", en større kommersiell båt, "Hindholmen". Dessuten har de D/S "Hestmanden" som er den kjente damperen som var med i begge verdenskriger. Denne båten er blitt godt dekket i et NRK1 program. I tillegg har de kurs i sveising og annen mekanisk aktivitet, drevet av Kristiandsand kommune.
Det er ansatt omkring 14 mennesker og de kan utføre det meste av reparasjoner og restaurering av skip. De har også muligheten til å tilby arbeide på en kommersiell basis for nyere skip. Er du i nærheten av Kristiansand, bør du stikke innom for selv se hva de har bevart. Alternativet var jo at vi hadde byttet bort verftet for et supermarked. Heldigvis kan vi nå bringe en arv videre.