Nr 5 2012

Jentespranget

Hole på skjæret mm

Publisert Sist oppdatert

Jentespranget

Margrethe Renstrøm har norgesrekorden i lengde med 6,64.

Det har mye med båtsesongen å gjøre, Hole! Tatt ankerdrammen i Fleksnes på forhånd?

Renstrøms lengderekord har faktisk mye med båt å gjøre, for nå starter hoppesesongen også til vanns. Damen foran i baugen – baugen er jo ofte foran – skal hoppe i land med trossa.

Ettersom norgesrekorden for menn er 8,02, kan man lure på hvorfor det ikke er mennene som står foran og skal hoppe, men slik er det ikke. Antagelig er det fordi grunnen er en helt annen - og knapt fremførbar: båten er mer verdifull enn kona. Derfor må mannen ta hånd om roret og gassen, slik at den kostbare farkosten ikke havner oppå svaberget – eller med dunder og brak i brygga mens alle sommergjestene flirende ser på. Dessuten har kona reiseforsikring, så hoppet har ingen økonomisk risiko. De fleste menn ser det som helt utelukket at en kvinne skulle kunne greie å sette motoren i revers på riktig tidspunkt - selv om det er langt lettere å dra en spak bakover enn å lukeparkere.

Lengderekorden til Renstrøm er for øvrig litt irrelevant. Den er satt med tilløp. Norgesrekorden uten tilløp er 2,92. 292 centimeter… Det er jo ikke så veldig langt. Men det er ofte dobbelt så langt til land når mannen begynner å tenke ”så hopp da, kjerring!”. Nå får man riktignok noe gratis når man skal hoppe fra båt, ettersom baugen som regel befinner seg høyere enn landingsplassen. Men 2,92 ble hoppet av en kvinne i sin beste alder – uten isjas, dårlig menisk, hetetokter og benskjørhet.

På bakgrunn av dette kan man undre seg over at noen menn skriker ”hopp!” mens båten befinner seg syv meter fra brygga. Vi har sett lydige kvinner hoppe rett til sjøs med tauet i hånden. Vi har aldri sett den samme kvinnen gjøre det to ganger, så enten lærte de eller så ligger båten på finn.no og det tidligere båtekteparet på en solseng i Syden.

Nå aner vi at mannlige lesere begynner å bygge opp en viss Hole-skepsis. Er ikke kapteinen på Fleksnes klar over at menn også skal kaste den tunge dreggen i sjøen og følgelig ikke kan løpe som harabikkjer og også hoppe i land med trossa? Bortsett fra at det ikke er noen umulighet både å kaste dregg og hoppe i land, så kan vi ha en viss forståelse for at dregg og gass er en bedre kombinasjon.

Kanskje løsningen er så enkel som at mannen tar en valium, glemmer prisen på båten, lærer seg hvor langt en meter er og ikke roper ”hopp!” allerede ved Tønsberg Tønne?

Kvinner har vel så god erfaring med å bedømme lengden.

 

Hole

 

Enda flere svaibøyer

Nå blir det enda enklere å finne seg en god bøye for nattfortøyning i Oslofjorden.

KNBF og Oslofjorden friluftsråd legger ut 50 nye svaibøyer før sesongstart i år. De to organisasjonene skal samarbeide om utleggingen og driften av bøyene.

Svaibøyene er populære som bare det, derfor er det hyggelig at vi får ut enda flere bøyer, sier direktør Rune Svensson i oslofjorden friluftsråd. Reidar Kjelsrud i KNBF er glad for at gode fortøyningsplasser klargjøres for båtfolket. Målet er å få lagt ut 100 svaibøyer i triangelet Kragerø, Halden, Oslo. På Oslofjorden friluftsråds hjemmeside, finner du detaljerte kart over plasseringene av bøyene.

Både innkjøp og utlegging av bøyer koster mange penger, og for å finansiere opplegget har man lagt opp til en abonnementsordning, der båteiere betaler for seg.

De som har betalt får en OF-vimpel de kan henge på båten, noe som gir fortrinnsrett til å bruke bøyene. Andre båter som ikke har vimpelabonnement skal vike.

 

Bildet:

SVAIBØYER: KNBFs Reidar Kjelsrud og Oslo Friluftsråds direktør Rune Svensson går sammen omutlegging og drift av enda flere svaibøyer i Oslofjorden (Foto: Amund Rich. Løken).

 

 

4 kilo farlig avfall etter vårpussen

Vi kan ikke stikke hodet i sanden, eller skal vi si støvet av gammelt bunnstoff. Båtfolket legger igjen 2500 tonn farlig avfall hvert år.

Det styggstore tallet kommer frem i en fersk landsdekkende undersøkelse som Norsk Gjenvinning har gjennomført. Hver fritidsbåt legger igjen i snitt fire kilo farlig avfall etter vårpussen.

– Slipestøv, maling og bunnstoffrester er farlig avfall og skal håndteres deretter. Heldigvis får stadig flere marinaer på plass gode ordninger for dette, sier Christian Henrik Andresen i Norsk Gjenvinning.

I den store Båtlivsundersøkelsen som nylig ble presentert, går det frem at fire av 10 båteiere ikke tror bruk av fritidsbåt påvirker miljøet negativt.

– Dette er overraskende mange og viser at vi fortsatt har en lang vei å gå for å avlive gamle myter om at dagens bunnstoff ikke er farlig eller at litt ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen, sier Thomas Hartung, daglig leder i miljøprosjektet Ren Marina. Men han ser lyspunkter. Det er tendenser til holdningsendringer blant oss med båt.

 

Bildet:

BÅTPUSSEN: Det er koselig å pusse båt, men ufarlig er det ikke, hverken for mennesker eller miljø.

 

 

Båtfolkets do-besøk verre enn fastboendes

FREDRIKSTAD: Det en skipper, eller båtgjest, legger igjen i doskåla, må være langt mer forurensende enn det en fastboende sarping trekker ned.

   Stein Bjørck i Gamlebyen Båtforening i Fredrikstad ler oppgitt av kloakken som strømmer nedover Glomma. For han konstaterer at båtfolket ikke engang får lov til å tømme doen i Glomma.  

   Han er oppgitt over det kan kaller det byråkratiske røret i nabokommunen, der fylkesmannen har gitt sin velsignelse til at sarpingene hvert eneste sekund kan slippe ut 240 liter urenset kloakk rett i Glomma – og det ni uker i strekk, melder Fredrikstad Blad.

– Skal det tømmes kloakk fra småbåter, skal det være minimum 300 meter fra land, sier Bjørck til avisen. Regelverket han sikter til, er til og med omtalt skriftlig på Fylkesmannen i Østfolds egne nettsider. For øvrig samme fylkesmann som har gitt Sarpsborg kommune klarsignal til å sende etterlatenskapene sine i strie strømmer nedover Glomma de neste to månedene.

   Like oppgitt er styremedlem i Oslofjordens Båtunion, Tor Erik Andreassen fra Kråkerøy.

-Det er merkelig at utslippet fra Sarpsborg bagatelliseres når myndighetene står bak det. Men betegnes samtidig som en «katastrofe» når båteierne slipper ut litt kloakk i fjorden, sier han.

 

Bildet:

KLOAKK: Stein Bjørck i Gamlebyen Båtforening konstaterer at kloakken fra fastboende i Glomma må forurense mindre enn båtfolkets. (Foto: Trond Thorvaldsen/Fredriksstad Blad)

 

 

Båtbiten

Den trofaste leser vil huske konkurransen vår ”Båtbiten”. Vi presenterte en del av en båt, så var det bare å fortelle oss hvilken båt det var.

Til glede for gode gamle og nye båtfolker vi i gang igjen med ”Båtbiten”. Da er det bare å bruke sine kunnskaper eller rett og slett gjette på hvilke båter vi presenterer.

Løsningen må vi ha på mail til [email protected] innen: 1. mai. Vi kårer en vinner som vil motta

Båtmagasinets T-skjorte.

 

Riktig svar på forrige båtbit var selvfølgelig Viksund 900 Futura, båten som vakte stor oppsikt da den ble lansert på 80-tallet med den karakteristiske baugen, eller bølgekniven.

Mange riktige svar denne gangen også. Vi sender T-skjorte til

xxxxxxxx

 

 

Powered by Labrador CMS