utgave nr 10 1999

Trebåtfestivalen i Risør: Snart voksen

Publisert Sist oppdatert

Trebåtfestivalen i Risør:

Snart voksen

Også den siste Risør Trebåtfestival i det 20. århundre ble vellykket. Mer lavmælt enn tidligere, mer harmonisk. Den samlet rekker av snekker, det opprinnelige ble satt pris på - og Herborg Kråkevik sang.

Tekst og foto: Atle Knutsen

Risør Trebåtfestival er blitt 16 år gammel. Det startet som en markedsføringsmesse for norske trebåtbyggere og har utviklet seg til et av de virkelig store, årlige evenementer på vår sørlige kyststripe. Med et besøkstall som stadig ligger mellom 25 og 30 000 mennesker, mener initiativtager Fredrik Brodersen at festivalen har innfridd sin første målsetting. Nå ser han videre.
-Det er på tide å slå et slag for eksport av norske trebåter. Trebåtbyggerne må organisere seg, stå samlet for å nå utenlandske markeder, slik de engang gjorde. Jeg velger å se Trebåtfestivalen som ledd i en større prosess, hvor bevisstgjøring rundt eksportmulighetene nå blir et viktig element. Dette markerte vi i år ved å la administrerende direktør Per Andreas Vogt i Eksportrådet åpne festivalen, sier Fredrik Brodersen, seilmaker på Lyngør i det daglige.

Snekkival

Av nybygg var det snekkene, eller sjektene som er den sørlandske term, som i antall dominerte Risørs indre havn i år. -Vi vil få frem kontrastene. Ikke bare profilere det moderne, storslåtte og for de fleste uoppnåelige. Trebåtfestivalen skal ikke være en kakse-festival. Derfor var årets store innslag av snekker et forsøk på å presentere en båttype som er tilgjengelig for folk med vanlig økonomi, sier Brodersen.
Som sådan ble årets festival snarere en snekkival, hvor vi i samtale med en del av båtbyggerne fikk antydet en trend i retning av at snekkene står sterkere i konkurranse med skjærgårdsjeepene. I Risør fant vi elleve varianter, fra de helt åpne, via størjekogger med senket bakk, seilsnekker, den velkjente skjermsnekka med kalesje og den halvt overbygde Spjærøykrysseren.
To av snekkene var det Visterflo Båtbyggeri i Greåker ved Fredrikstad som hadde med
seg, foruten en restaurert Spjærøykrysser. Båtbyggeriet ble nedlagt i 1980, men startet opp igjen for 1 ½ år siden og er nå et av av Østfolds to båtbyggerier. Vistersnekka er på 20 fot og leveres med valgfri innredning, åpen med kalesje, eller med vindskjermer. I skroget brukes lerk, dekk og innredning er i mahogny. Båtene leveres med 15 hk Marna bensinmotor.
Moen & Søn Båtbyggeri i Risør viste en nydelig 22 fots seilsjekte bygd under dansken Verner Hansens ledelse i vinter. Båten er en kombinasjon av Hansens og eierens konstruksjon, bygd i furu på eik, med en 8 hk FM.

Dempet stemning

At Trebåtfestivalen har lykkes med å nå ut til sin rette, trebåtinteresserte målgruppe tror vi også stemingen viste i år. Den var mer dempet enn tidligere med roligere netter.
Natten var også den skjøre sangfugl Herborg Kråkeviks arena, men kanskje ikke Trebåtfestivalens. Bred appell hadde hun neppe under fredagens midnattskonsert, til det var hennes budskap litt vel sentimentalt. Spesielt suksessrike var heller ikke de faglige seminarene, kunne Fredrik Brodersen slå fast. Hverken WoodenBoat eller Walsteds Baadeverft AS, som begge kåserte om restaurering, evnet å engasjere sine tilhørere i ønsket grad, selv om innholdet var interessant nok. Seminarene vurderes nå lagt til januar, som en torskeaften med faglig innhold for båtbyggere og båteiere.
Det var tydelig at arrangørene hadde tenkt fornyelse under årets festival. Med auksjon av maritime gjenstander, bunnstokkonkurranse og flere faglige seminarer som noe av det nye. En av festivalens store publikumsattraksjoner, runabout-racet søndag, ble en forsinket forestillng hvor omsider Dolviks 30 fots Jenna dro i havn seieren på tredje året.
Enkelte minus i margen til tross: Trebåtfestivalen synes både på publikums- og
arrangørsiden i ferd med å bli voksen. Ikke overmoden, ikke forutsigbar eller kjedelig, men en festival som etterlever sin intensjon på beste måte. Noe mer kan man knapt forlange av den. At værgudene smiler like blidt hvert år, er kanskje ikke et like vederheftig kvalitetsstempel.

Tradisjon og innovasjon

For mange av utstillerene er kåringen av festivalens seks priser en viktig begivenhet. Prisene skal stimulere til kreativitet og innsatsvilje blant utstillerne, enten de er båtbyggere, privatpersoner eller utstyrsforhandlere.
Juryen besto i år av redaktør i Seilas, Henrich Nissen-Lie, redaktør i WoodenBoat Matthew Murphy, formann i Furuholmenklubben Jan Ivar Johansen, Magnus Habbestad fra Classiske Motorbåter, professor i økonomi Victor Normann, styreformann i Norsk Designråd Torgeir Mjør Grimsrud, Erling Storm som representant for Klassisk Treseilerklubb og Atle Knutsen fra Båtmagasinet, for året juryens formann.
Prisen Årets båt er todelt, en for tradisjonelt bygde båter og en for kaldbakte båter. Grensedragningen mellom hva som er genuint trehåndverk og hva som er plast-hybrider har vært et diskutert tema på festivalen. Problemet har arrangørene løst ved å opprette en pris også for Årets båt bygd etter moderne prinsipper i epoxy, i år tildelt Nessi, en 42 fots langturseilbåt designet av Birger Kullmann. Oslo Trebåtbyggeri har stått for skroget, mens eieren Terje Elgetun har bygget overbygg og innredning. I sin vurdering uttalte juryen at “i denne båten forenes skum, plastikk og tre på et vis som viser vei inn i det nye årtusen. Vi mener denne viljen til innovasjon stimulerer og er en verdig vinner ved denne siste Trebåtfestivalen i det 20. århundre”.
Den andre pristakeren i kategorien Årets båt var en 20 fots klinkbygd sjekte fra Wilhelm
Dannevigs Båtbyggeri ved Arendal. Hederen for Årets privatrestaurerte seilbåt gikk til RS No. 1 Colin Archer, med Knut von Trepka som skipper og bruker og Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo som formell eier. Tilsvarende pris i motorbåtklassen ble tildelt en 42 fots Furuholmenkonstruksjon fra 1947, eid av Vidar og Sylvi Haugen. Åttemeteren Fenris, med Lars Magnus Hesselberg som eier ble utropt til Årets verftrestaurerte båt, mens Helle Jernindustri i Kragerø fikk prisen Årets stand for sin svært profesjonelle og vellykkede presentasjon av sine produkter.

Bunnstokkmester

Svein Børufsen Båtbyggeri var tilbake på festivalen etter flere års fravær med en flott 20 fots snekke med 29 hk Perkins. Ikke helt ferdig til festivalen, men utvilsomt en solid og sjødyktig båt, klinkbygd i lerk og eik og kaldbakt innvendig med selvlensende dekk og styrekonsoll. Børufsen har lang erfaring med bygging av yrkesbåter og har utviklet konseptet selv. Svein Børufsen var også vinneren av en artig tilvekst på konkurransefronten i år - nemlig en bunnstokkonkurranse der duellen sto mellom i alt ni profesjonelle og amatører om å tilpasse en bunnstokk på kortest mulig tid.

Tradisjonell prisvinner

-Jeg tror Trebåtfestivalen har lagt mange år til sitt liv med denne prisen, sa en stolt og rørt Wilhelm Dannevig, båtbygger fra Hisøy ved Arendal da han ble tildelt prisen Årets båt for en 20 fots sjekte bygd i eik og lerk, med 10 hk Marna i buken.
-Helt siden jeg begynte som båtbygger for 28 år siden, har jeg holdt meg til tradisjonelle metoder. Epoxyen har sikkert gode egenskaper, men det blir etter min mening sagt lite om problemene ved byggemetoden. Klinkbygde farkoster har vært i bruk i over 1000 år, mens det de siste årene har blitt fokusert veldig mye på epoxyens herlighet. Hvis man glemmer historien, blir man historieløs, man kan ikke nekte for at alt innen dette håndverket kommer fra noe. Vi som jobber tradisjonelt vet hva vi har, og produktene garanterer for metodene. Når det er sagt, må man heller ikke glemme at også de tradisjonelle metodene er i fornyelse. Skraping og maling i det uendelige er en myte, mener Wilhelm Dannevig, båtbyggeren fra Hisøy som sverger til det genuine håndverket. På det viset er han også en av dem som gir oss et gløtt bakover og kanskje gjør oss litt klokere på veien fremover.

Powered by Labrador CMS