Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Nr 5 2012

Havn: Kvernavågen Superhavn ”rett innafor”

58º 28,2’ N, 05º 54,9’ E Kysten mellom Hidra og Jæren er barsk, med det finnes herligheter under veis.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: JON WINGE

 

Både Åna Sira, Berefjorden, Jøssingfjord, Sogndalstanda, Rekefjord gir ro, men best av alt er Egersund med omliggende herligheter.

   Båtfolk i Egersund har det kjekt. For det første hører de hjemme i en veldig trivelig by vest for Lindesnes, for det annet råder nærmest paradisiske tilstander rett ut for stuedøra. Ikke slik som en del andre steder, hvor Nordsjøen bruser like utafor, slik som for eksempel mot Lista eller Tananger, eller inne i en lang ugjestmild fjord, slik som for eksempel i Trondheim. Båtfolk fra Trondheim er blant de tapreste jeg vet om.

 

Bukter og viker

Det kan være barskt langs kysten. Det blåste for eksempel slik i fjor sommer at halvparten av deltakerne i Forbundet Kystens Landsstevne ikke kom fram til Egersund i det hele tatt.

            Selv er vi veldig glad i Vatnamotholmane like i nord (58º 29,2 N,  05º 49,2’ E) men denne sommeren var det ikke like trivelig der ute. Men vi var så heldige å bli introdusert til en virkelig perle et lite stykke innafor Nordregapet (nord om Eigerøya), i Nordresundet. Både dette sundet og Søragapet på den andre siden av den store øya har mye å by på. Ja jeg tror at eigersunderne klarer seg godt med det farvannet som ligger innenfor en radius på fire-seks nautiske mil.

 

Herlig le

Studerer du utsnittet fra Båtsportkart E 732 eller Hovedkart 13, ser du at du over et par nautiske mil finner ganske mange plasser å ligge, og det fine ser ut til å være at du finner le, uansett vindretningen.

            En av disse drømmehavnene (en av de fineste vi har sett) er Skadsbergvågen, men ikke let etter den i kartutsnittet, for det er dette navnet båtfolket etter sigende bruker. Det offisielle navnet er Kvernavågen (skrevet kvernavgn i kartet) i posisjon 58º 28,2’ N,  05º 54,9’ E. Du finner den i overkant, litt øst for midten av kartutsnittet. Der er det et dreggmerke, som, i motsetning til ankermerket, betyr ankerplass for småbåter. (Ankermerkete plasser er sjelden egnet for fritidsbåter. De er som regel for åpne og for dype.)

Og jommen finner du en tilsvarende våg et par-tre kabellengder videre mot øst. Der her jeg ikke vært, men det ser fint ut i kartet, i alle fall.

 

Enkelt anløp

Innseilingen fra vest, fra havet utenfor, kan virke kronglete, men Nordresundet er jo en hovedlei, så den er godt seilbar og godt merket. Du kan enten gå rett inn Søragapet fra vest øst, eller gå inn fra WSW på grønn sektor av lykta på Grunnsundholmen. Ansamlingen av sjømerker du da møter i nord kan du bare se bort ifra, men helst ikke renne på dem i alle fall.

Båtfolket i Egersund har lagt sin elsk på denne leia, og det er ikke rart, for når du studerer kartet, ser du at Nordresundet på det nærmeste blokkeres av øyer i innløpet. Her skal det nok mye til før det blir noe særlig svell. Bølgerefraksjon vil spre energien ganske effektivt og sende den mot land alt i innløpet av leia. Det er nok årsaken til at du finner så tett med avmerkete fritidsbåthavner like på innsiden. Tvers overfor Kvernavågen finner du til og med et bunkersanlegg.

           

Gode forhold

Egersund Båtforening har lagt sin elsk på Skadsbervågen/Kvernavågen og har stått for en utbygging inne i vågen. I dag ligger det en moderne gjestebrygge på vestsiden, med toalett og søppelkasser. Det er dessuten flere hyggelig plasser å legge til, som du ser på bildet, men det er ekstra fint å ligge for svai. Ankerdybden er passe, og det skal ikke spesielt god holdebunn til for at du ligger trygt her inne, uansett.

            Vil du ha det litt mer ”urbant”, så har selve Egersund en utmerket gjestehavn. Byen har en veldig sjarmerende trehusbebyggelse fra 1800-tallet, med vernet pakkhusfront mot sjøen. Det er ikke mange årene siden vi måtte ta drosje langt av lei for å få kjøpt øl (i hele kasser), men nå er det all slags ”bunkring” i sentrum av byen. Vestlandsfanden er nok i ferd med å gi opp.

            Det er hyggelig å gå ut og spise. Vi havnet på Oliveto, en av byens beste restauranter. Det ligger i ”hovedgata”, og der fikk vi det beste geitekjøttet vi noen sinne har smakt. Det var Wellington di capretto og var verdt hver enest av de 335 kroner det kostet.

o.