utgave nr 6 2001

Gjør mobilen ”sjøklar” nå

Publisert Sist oppdatert

Gjør mobilen

”sjøklar” nå

VHF – er og blir førstevalget om bord. Men mobiltelefonen kan også være nyttig, både til daglig og i nødstilfeller. I så fall bør du gjøre den ”sjøklar” før sesongen.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Den store forskjellen på VHF og mobil i en nødsituasjon er at et nødanrop på VHF er som å skyte med hagle: Budskapet spres utover og det skal mye til at ikke en av ”kulene” treffer. Et nødoppkall med mobilen derimot, er som å skyte med rifle. Du har en kule og bør treffe blinken med det ene skuddet, hvis du vet hvor blinken er hen! Må du starte en nødtelefon med å lete fram et telefonnummer, starter problemene og tiden går. Bortkastet tid kan være det som gjør en nødsituasjon under oppseiling til en katastrofe.

Båttelefon eller….

De fleste har en mobiltelefon om bord, og GSM er det ledende systemet, så lenge det varer. De færreste anskaffer en egen båttelefon, men bruker ”lommetelefonen” ombord. I denne sammenheng skal man være klar over at noen mobiltelefoner ikke har noe i båt å gjøre, og det er ikke prisavhengig. En ekspert vi har snakket med sier at jo mindre telefonene er, jo mindre tåler de. En vanndråpe inn på tastaturet, og telefonen får black out. Etter at telefoner nå er blitt en motegreie, kan det være lurt å ta vare på en eldre robust versjon, og bruke den som båttelefon når du skifter til en mindre eller mer avansert telefon.
Monter den med selvklebende borelåsbånd du får kjøpt i båtutstyrsforretninger og kople den til båtens eget 12 – volts anlegg med en egen kabel. Har du en liten bærbar telefon, kan du lime opp borelås der du kan få behov for telefonen. For eksempel ved ekstra styreposisjon.
Dropp handsfree om bord. Bakgrunnsstøyen når motoren går, er så høy at hverken du eller mottakeren hører noe. Ligger du i en stille havn der lyden bærer langt, vil handsfree-systemet gjøre at samtalen kringkastes til alle omkringliggende båter. Den store fordelen med mobilen kontra VHF er jo nettopp at du kan føre en telefonsamtale uten at den går ”på nettet” og kan høres av alle.
Tre produsenter har laget telefoner som er beregnet på å tåle fuktig miljø. Nokia, Ericsson og Siemens. Ingen er i prinsippet vanntette, men ”sprutsikre”. Ericsson sier at deres telefon tåler en dukkert. Dette har vi prøvet og kan innestå for at det stemmer. Disse telefonene ligger høyere i pris og er (bortsett fra Siemens) større enn vanlig, så konklusjonen må være at du skal være mye utpå og ha røff bruk for å forsvare investeringen.

Nødnummer

112 er nødnummeret til politiet, og nødnummeret du skal ringe hvis du får problemer på sjøen, men dette nummeret er dessverre ikke pålitelig nok. Du risikerer nemlig i mange tilfeller å bli satt til en nødsentral som ikke har peiling på hvordan de skal løse problemer på sjøen. De må som regel ett hakk videre, og da går det verdifull tid. 112 skal ha og har, en høy terskel. Skal du ringe 112, må situasjonen være alvorlig – litt i tråd med ”Mayday” eller røde nødraketter.
Programmer heller inn telefonen til lokale politikamre langs reiseruten din. Der man har et havnepoliti, er enten kontoret bemannet, eller telefonen viderekoplet til politibåten. - Slik gjør vi det i hvert fall i Oslo, sier politiavdelingssjef Trygve Ulset til Båtmagasinet. - Vi er dessuten hele tiden oppdatert på aktuelle redningsmuligheter som Hovedredningssentralene, Redningsselskapet med skøytene, brann- og ambulansetjeneste, sier Ulset.

Kystradiostasjonene

Ni kystradiostasjoner langs norskekysten har egne telefonnumre. Legg inn de aktuelle numrene på mobilen med en gang. Ringer du kystradiostasjonene, vet de best hvem de skal ta kontakt med og vil sende en melding over VHF hvis dette skulle være nødvendig. Her er nummerlisten til stasjonene:

    Tjøme radio:120
    Farsund radio:130
    Rogaland radio:135
    Bergen radio:136
    Florø radio:137
    Ørlandet radio:125
    Bodø radio:126
    Vardø radio:129
    Svalbard radio:134
Legg også inn numrene til Hovedredningssentralene. Sør-Norge er nr.: 51 64 60 00 og Nord-Norge er 75 52 12 67.

Redningsskøytene

Alle redningsskøytene har eget telefonnummer. Hvis ikke uhellet er av svært alvorlig karakter, er en direktekontakt med en av redningsskøytene en bra løsning. Alle skøytestasjonene har direktetelefon. Hvis du er medlem av Redningsselskapets KystPatrulje, får du en liste og et klistremerke der alle de aktuelle telefonnumrene er oppgitt. Mannskapene om bord i redningsskøytene har et utmerket faglig grunnlag for å vurdere alvoret i situasjonen, og kan mobilisere det nødvendige apparatet.

Heller føre var...

Det er svært viktig å tenke på følgende: Ta kontakt med redningsapparatet i det du mistenker at en farlig situasjon er i ferd med å oppstå. Redningsapparatet er nemlig mye gladere for å få en melding nummer to om at du har ”ridd situasjonen av”, enn å få den ene panikkmeldingen i det situasjonen er i ferd med å bli kritisk. Hvis situasjonen derimot er kritisk, så gi uttrykk for det. Ha en sikker båtsesong!

HVEM - HVA - HVOR

Husk HVEM – HVA – HVOR når du skal melde fram om en nødsituasjon. Her er et eksempel:

HVEM
- Vi er i en 30 fots hvit plastsnekke med fire personer om bord og har grunnstøtt og ringer fra mobilnummer xxxxxxxx. Vi har ingen annen kommunikasjon enn mobiltelefon.

HVA
- En voksen har sårskader og båten er i ferd med å synke, vi har en redningsjolle. Det er ingen livsfare.

HVOR
- Vår posisjon er (så nøyaktig som mulig) ca. en nautisk mil rett syd for xxxxxxx. Hvis du har GPS leser du lengde og breddegrad rett fra skalaen.