Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Nr 3 2013

Havn: Korssund

Sagnet vil ha det til at Kong Olav den hellige hadde hastverk en gang han seilte nordover langs kysten. Han styrte skipene rett mot land…

Publisert Sist oppdatert

Gjestehavner: Korssund i Fjaler, Sogn og Fjordane:

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
 

Han skulle nå igjen broren som hadde seilt i forveien. I stedet for å følge den vanlige leien, styrte kongen skipene rett mot land. Da åpnet landet seg, og kongeskipet kunne seile gjennom det nyskapte sundet. Til minne om den guddommelige åpenbaringen ble det reist et kors ved sundet.

Det fire meter høye korset fra 1030 står der den dag i dag, og sundet er fortsatt åpent. Og det er nettopp det høyreiste korset ved det trange sundet som er opphavet til navnet Korssund. For kongen ble det en hellig seilas gjennom et frodig landskap. Vi synes vi var heldig som fant frem til den trivelige gjestehavnen. Av og til er det slik at når vi kommer inn i en ny havn, så får vi umiddelbart en følelse av at her er det godt å være. Det er ikke nødvendigvis for at havnen har de beste fasiliteter. Det er mer noe med stemningen, noe med atmosfæren. Korssund i Fjaler er ett av disse stedene hvor vi straks fant oss til rette. Det er rett og slett koselig i Korssund.

God atmosfære

Det er klart at førsteinntrykket teller når vi kommer til en havn. I Korssund står Kjell Skår på kaien og tar imot tampene. Han hadde sett at vi var på vei inn og hadde allerede sørget for å forhale et par båter, slik at det var plass til oss. – Velkommen til Korssund. Er det noe dere trenger hjelp til er det bare å spørre. Vi er her stort sett hele tiden, sier Kjell før han rydder plass til enda en båt som er på vei inn. Vi har ikke sagt noe om at vi kommer fra Båtmagasinet, men må etter hvert avsløre det.

- Det er hyggelig om dere vil skrive om stedet, men her tar vi godt imot alle – enten de kommer fra et båtblad eller ikke, slår Skår fast. Og kanskje er dette noe av grunnen til at vi opplever at det er så trivelig å være her. Når vertskapet er vennlig og hjelpsom smitter det over på de besøkende. Selv om gjestehavnen er blant de eldste i Sogn og Fjordane er det ikke noe å si på fasilitetene. Her er alt båtfolk trenger; dieselfylling, ferskvann, gode sanitæranlegg, vaskerom, dagligvarebutikk og så videre.  Likevel kommer vi tilbake til dette med den gode følelsen. I enkelte havner er det slik at man knapt snakker med dem i båten ved siden av. I Korssund opplever vi at alle snakker med hverandre på bryggen, at man setter seg ned med fremmede og tar en kopp kaffe eller en ankerdram sammen. Som om man alltid har kjent hverandre.  Det er slike ting som gjør at man sitter tilbake med gode minner og kommer tilbake, kanskje gang etter gang.

Sosial samling

Havna er anlagt med en rekke terrasser langs kaien. Her er det bord, benker og grillplasser. Terrassene er av en størrelse og form som innbyr til sosialt samvær med andre. Vi opplever at i stedet for at hver familie inntar sine måltider om bord i båtene, så tar de heller med seg maten på land til et felles måltid med andre båtgjester. Noe av det som er sjarmerende med å slå seg ned ved de sosiale gruppene, er at havneanlegget ligger langs det trange sundet. Her er det en jevn strøm av båter som tar den smule indreleia gjennom det trange sundet for å slippe å gå rundt Lutelandet og Lammetu. Ikke minst er det spennende å se om båtene går riktig gjennom den snirklete S-svingen like ved havna. Det er også anlagt en sosial samlingsplass ved butikken. Her samles både besøkende båtfolk, campingturister og lokalbefolkningen seg over en kaffekopp. Kanskje har man vært innom Joker-butikken og kjøpt is eller ferske wienerbrød. Eller kanskje samles man til et slag med utesjakk. Skulle det dra seg til med dårlig vær er det også en sosial samlingsplass som kan dekkes til med tak og vegger. De fleste dagene i uken er det dessuten gatekjøkken og kafé i tilknytning til butikken. Her har Kjell Skår en stor samling vimpler fra ulike båtforeninger, både norske og utenlandske – blant annet har det vært mange besøkende båtfolk fra Færøyene. Så skal du besøke Korssund kan du gjerne ta med en ekstra vimpel fra din båtforening. På butikken kan du leie sykler og det er en fin tur blant annet til Lammetu kystfort, hvor det er fin utsikt utover mot mektige Alden. Liker du å bevege på deg er det dessuten mange fine turstier i området. Like ved havna er det anlagt en liten badeplass.

Snirklete innseiling

Nå må vi innrømme at vi faktisk prøvde å besøke Korssund for noen år siden, da vi var med i en seilbåt på tur i Sogn og Fjordane. Vi var klar over at innseilingen til havna var både svingete, grunn og smal. Men da dybdemåleren viste at vi bare hadde 35 centimeter under kjølen før vi gikk inn i den grunneste og smaleste delen ga vi opp. Vi slo fast at kommer vi i seilbåt, så er ikke dette noe havn å satse på. For ved innseilingen fra sør er en bro som ikke er mer enn 8 meter høy. Dette fortalte vi til Kjell Skår da vi møtte han på båtmesse i Bergen. – Ja, men da er det et par år siden, slo han raskt fast. Nå har vi sprengt ut og mudret begge innløpene, så nå kan du komme på besøk uansett hvilke båt du er i, forklarte han. Fortsatt er det slik at den tradisjonsrike leden gjennom Korssund er både svingete og trang, men det er bare sjarmerende. Kommer du fra inn fra vest opplever du virkelig kontrastene i det vestnorske landskapet. Vestsiden av Lutelandet ligger ganske så ubeskyttet mot storhavet.  Her er forblåste skjær, blankskurt av Nordsjøen. Du vokter deg for Bekla og andre lunefulle skjær og tar deg inn det smale Følsundet. Plutselig er du i innlandet, hvor tette busker og massive løvtrær vokser helt ned til sjøen, hvor fredelige sauer står og beiter i fjæresteinene. På ferden mot Korssund blir det bare smalere og smalere, helt til du kommer til den kjente S-svingen – hvor vi ga opp for noen år siden. Men i 2011 ble både den og innløpet fra sør sprengt ut og har nå en dybde på cirka 3,5 meter. I følge sagnet var det Gud selv som åpnet landskapet for Olav den hellige. I moderne tider har gud fått litt hjelp av mennesker, og Sjøentrepenøren AS, til å åpne landskapet mer. Det er fortsatt fryktelig trangt, men følger du merkingen går det greit. Vær oppmerksom på at noen av stakene er ganske små, og om det er mørkt eller dårlig sikt kan det være litt vanskelig å se dem. Vær også oppmerksom på at noen av dem som er lokalkjent tar snarveien over noen skjær ved høyvann. Stol på merkingen og ikke prøv dette, det er veldig lett å bomme. Ha også i tankene at S-svingen er såpass krapp at dersom du har jolle på slep, så ikke la slepetauet være for langt – da kan du få deg en overraskelse. Kommer du inn fra sør må du under broen over Korssundholet. Broen ble bygget på 1980-tallet og har en høyde på 8 meter. Vær oppmerksom på fast stake rett sør for broen. Denne bør du gå vest for, siden det ligger et skvalpeskjær øst for denne. Hold også vest for staken nord for broen, like ved gjestehavnen. Inntil 2011 var det ganske skummelt å gå under broen, først og fremst for at man måtte gå i en svært smal renne. Spesielt dem med doble propeller hadde mange uhell her. I dag er leden altså gjort både bredere og dypere, så du kan trygt gå her. Når du har kommet i havn fortøyer du til en lang langsgående brygge. På den nordligste delen kan du fortøye på begge sider av bryggen. Vær oppmerksom på at det ved den del av bryggen som ligger nærmest broen er ganske grunt. Har du seilbåt eller båt som stikker ekstra dypt bør du prøve å finne plass på inn- eller utsiden av den nordligste delen av bryggen. Det er også ganske grunt ved dieselfyllingen på nedsiden av butikken, men ikke grunnere enn at de aller fleste motorbåter greit går inn her.

En hellig havn

Mange med fritidsbåter og mindre fiskebåter gjør altså som Olav den hellige, tar snarveien gjennom det smule Korssundet. Kommer du sørfra og for eksempel skal til den populære gjestehavnen Askvoll, slipper du den tidvis værharde turen rundt Lutelandet og Lammetu. Da fortsetter du forbi Korssund, men i stedet for å dra vestover ut Følsundet fortsetter du rett nord og går gjennom Lammetusundet. Det er en fin tur gjennom et frodig landskap, men vær oppmerksom på at det også her er ganske smalt og grunt. Det er også en bro med høyde på 10 meter i sundet. Man kan nesten si at det er en historisk rute, hvor man forener moderne båttrafikk med tradisjonsrik kystfart. Men skal du få en ordentlig historisk opplevelse bør du gjøre et stopp i Korssund, slik reisende har gjort i mange hundre år. Korssundet har vært et naturlig samlingspunkt langs kysten vår i uminnelige tider. Her har vært gestgiversted med privilegium helt fra 1600-tallet. Her var god havn, overnatting, servering og ferskvann fra egen kilde. Den dag i dag er Korssund et samlingssted, men nå for moderne båtturister som ønsker akkurat det samme – god havn, overnatting, servering og ferskvann. Og i dag selvføgelig bensin og diesel. Her kan også vi finne ro og trygghet i en hellig havn.

Familiebedrift

Det har altså vært vertskap i Korssund i mange generasjoner, Skår-familien siden slutten av 1800-tallet. I dag drives butikken og gjestehavnen av Kjell Skår og datteren Elin Skår, som er daglig leder. Kjell overtok etter foreldrene i 1962 og har drevet butikken på kaia siden 1978. Familien Skår var tidlig ute med å tilrettelegge for fritidsbåter, og gjestehavnen var blant de første som ble anlagt i Sogn og Fjordane.

– Du må ikke skrive det, men egentlig la vi ut flytebrygger på grunn av damene. Tidligere var det så vanskelig å komme seg i land at fruene ble værende i båten. Når vi fikk flytebrygge fulgte damene med til butikken, og da gikk omsetningen opp, smiler Kjell. Både Kjell og Elin er opptatt av at uten båtturismen, så hadde ikke butikken overlevd. Men de har også planer videre. Det tradisjonsrike sjøhuset midt i sundet er under oppussing og skal om noen år bli til restaurant og pub. Vi følger med Kjell for å se nærmere på prosjektet. Ut mot sundet holder de på å lage en svær platting som skal bli til uterestaurant. Vi ser frem til å komme tilbake når den står ferdig. Med sin beliggenhet så å si ut i Korssundet kommer dette til å bli en av kystens flotteste restauranter. Vi prøver å bestille bord allerede, men det er litt for tidlig. Men vi kommer tilbake – kors på halsen!

Fakta om steinkorset

Det gamle steinkorset fra cirka 1030 er plassert på en høyde like ved gjestehavnen, bare en liten spasertur unna. Korset er like under fire meter høyt og vel 1,4 meter tvers over korsarmene. Korssund-korset er laget i granatglimmerskifer fra Hyllestad i ytre Sogn. Ved foten av steinkorset er det et steinkar, 93 centimeter langt, 34 centimeter bredt og 16 centimeter høyt. Det er litt usikkert hva dette ble brukt til, men det er nærliggende å tenke seg at det har vært brukt til døpefat. I dag er det vanlig å kaste mynter i karet, kanskje med en bønn om god seilas videre. Helt frem til 1600- og 1700-tallet kom kystfolket hit for å utføre kirkelige handlinger som barnedåp og vigsler. Som nevnt sier sagnet at Olav den hellige rundt år 1014 skulle ta igjen broren sin, Harald og trengte en snarvei. Kongen og broren hadde nemlig ligget i Eivindvik hvor kongen hadde ”latt predike for seg”, en så langtekkelig og kjedelig affære som Harald, ung og utålmodig som han var, så sitt snitt til å stikke av fra. Da Olav tok opp jakten på broren Harald, åpnet plutselig landet (Korssundet) seg for ham, og han tok igjen broren sin. Til minne om dette underet reiste Olav korset. Sammen med korsene på Kvitsøy og på Gard ved Haugesund er korset i Korssundet det eldste dokumenterbare innseilingsmerke som stadig er i bruk i Europa.

 

Fakta

Posisjon:                   N 61˚ 15.249   E 004˚ 59.458

Den norske los:       Bind 3, Jærens Rev-Stad

Sjøkart:                      Båtsportkart, Serie N eller hovedkart nr 25/121

Havneguiden:          Bind 4, Bergen - Kirkenes

Havneleie:                Ca kr 150,- inkludert strøm

Kontakt:                     Telefon: 57 73 75 35/57 73 77 24

Annet:                        Fortøyning langs flytebrygge av god kvalitet, plass til cirka 30 båter. Strøm og vann inne på kaien (kan være et stykke unna). Dusj, toaletter og vaskemaskin i sørvisbygg tilknyttet butikken. Velassortert butikk ved havna. Gatekjøkken åpent i sommersesongen. Fylling av diesel og bensin med døgnåpen automat. Havna ligger lunt til, men det kan være litt strøm i sundet.

Seilingstips: Broen over Korssundholet er 8 meter høy, sundet er nå sprengt ut slik at du trygt kan gå her. Rett sør for broen er en stake, som du skal gå vest for siden det er skvalpeskjær øst for denne. Hold også vest for staken nord for broen, like ved havna. Innseilingen fra nord er trang, men godt merket. Kommer du vestfra går du inn ved Bekla og inn Følsundet. Vær oppmerksom på at det er en del skjær ved innløpet som bølgene tidvis slår hardt over. Naviger med varsomhet. Følg merkingene innover Følsundet slik at du har Lutelandet på styrbord side. Trangeste området er like før S-svingen. Gjennom S-svingen må du følge merkingene slavisk. Nytt fra 2011 at det nå er dybde på 3,5 meter gjennom hele svingen, men det er trangt. Kommer du fra Vilnesfjorden følger du merkingen til leden som går mellom Lammetu og Vardholmskjeret. Følg Lammetusundet og fortsett langs Lutelandet. Det er bro med høyde 10 meter i Lammetusundet. Indreleia gjennom Korssundet går gjennom Korssundet og Lammetusundet.