Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 11 2

TEST: Saga 29

Publisert Sist oppdatert

TEST: Saga 29

Hederlig

Saga 29 er en helnorsk båt bygget så langt vest i landet som det nesten er mulig å komme. Og bærer preg av det. Med stort akterdekk, utvendig styreposisjon, gode farts- og sjøegenskaper kombinert med utmerket bokomfort henvender den seg til mange brukere.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Saga Boats på Selje rett sør for Stadtlandet har mange år bak seg i båtbransjen. De har vært leverandør av suksessrike modeller som Saga 20 og 27. Begge har funnet sin plass som klassikere innenfor norsk plastbåtproduksjon. Om Saga 29 vil oppnå den samme status, kan bare tiden vise. Uansett er den en hederlig båt med mange av de egenskapene som trengs for aktiv bruk av sjøen og skjærgården.

Sjøegenskaper

Båten virker meget stabil, også i høye hastigheter. Den behøver ikke trimplan for å få ned snuta, for etter hvert som hastigheten øker, skjer det ikke nevneverdig med forskipet. Det holder trimvinkelen noenlunde konstant. Skroget virker harmonisk, og går som på skinner, selv i medsjø, hvilket gjør at man kan gå under ganske røffe forhold uten å måtte klamre seg fast i innredningen. Finmanøvrering er uproblematisk.

Salong

Når man kommer inn skyvedøren i herdet glass fra akterdekket, er salongen på babord side. Interiøret er enkelt men solid utført, med høy kvalitet på finishen. Dørken har heldekkende mahognilaminat med lyse "nater". Salongen forøvrig er lys, med store vindusflater - særlig gjør de to aktre vinduene sitt til at tilværelsen ombord blir lysere. Belysningen forøvrig ivaretas av lampetter. Taket er helpolstret og er tiltalende. Sittefasilitetene består av to sofaer vendt mot hverandre. Ryggen på det fremre setet kan lett vendes om i kjøreretningen. Totalt er det sitteplass for fire voksne i salongen, kanskje litt snaut i en 29-foter. Sofaen har godt tilpassede puter som gir god støtte til lårene. Sittegruppen kan konverteres til en dobbeltkøye, men selve konstruksjonen er litt slarkete: Man må legge bordet i fire "krybber" som vendes ut fra setebenkene. I benkene er det godt med stueplass.

Førerplass

Førerplassen er oversiktlig, med "dashbord" i samme treverk som innredningen, hvilket redusrer gjenskinnet i vinduene. Vindusviskerne har spylere. Instrumenteringen er greit plassert, inklusiv kompasset. Det er noe plass for installering av instrumenter i den nedforete delen av taket over førerplassen. Rattet er behagelig vinklet og hånden finner gass/gir-spaken der den skal være. Man sitter komfortabelt i førerstolen, og beina har akseptabel plass. Stolen kan reguleres i lengderetningen. Imidlertid kunne både denne og passasjersetet vært av bedre kvalitet - de virker litt slarkete. I taket over fører- og passasjerplassen er det to store takluker som sklir i skinner akterover. Her går det fint å stå og styre.

Bysse

På styrbord side bak førerplassen ligger byssa. Den er pent utført i kirsebærtre og inneholder rikelig med skuffer og skap som har sjalusi i fronten. Kokeapparatet er av den sikre, kjeramisk typen og er standard. Det er ikke avtrekksvifte over kokeplatene, men den nedfellbare benkeplaten har en tynn stålplate på innsiden som skjermer vinduet/skrogsiden og er lettere å holde ren. Det godt med tumlepassen for feriekokken i området mellom sittegruppen og byssa. Kjøleskapet er plassert under førersetet, som kan vippes fremover og gir ytterligere en benkavsats. Oppvaskkummen er i rustfritt stål med tilhørende solid ettgreps armatur.

Under dekk

Leideren fra styrehuset fører ned til en "gang" med en åpen stikkøyeløsning til babord hvor det er god plass for to personer. Denne er belyst med to lamper i taket. Inntrykket trekkes ned av at polstringen glipper litt enkelte steder. I forkant av stikkøya er det et hengeskap med benk foran. Det er imidlertid lite garderobeplass ombord, så mye må stues i benkene og under køya i lugaren som ligger forut. Her finnes en romslig V-køye som gir ståhøyde og muligheter for å skifte klær. Luken i dekket har åpning i bakkant(hengslet i forkant) - med andre ord den riktige veien om man skulle glemme den åpen. Under dekk er det kantsydde tepper på dørken over alt og høy finish på trearbeidene.

Toalett/bad

Båten har et romslig toalettrom med god ståhøyde. Her er det meste helstøpt, med rene, enkle og lyse flater. Det er god plass til å dusje og doen er bekvem å sitte på. Ingen plassproblemer her heller. Et stort pluss at rommet er utstyrt med elektrisk avtrekksvifte. Det er skapplass over vasken, og i benken under.

Uteplass

Saga 29 skiller seg fra de andre i testen ved at den har utvendig styreposisjon på et meget romslig, selvdrenerende akterdekk. Fra denne posisjonen på baksiden av overbygget har man god sikt ut langs siden og gjennom vinduene når døren inn til salongen er åpen. Denne muligheten til å styre båten utenfra kan være veldig praktisk når man er alene ombord - en tamp i land fra det aktre kryssholtet og man er berget. Kryssholt finnes også midtskips og forut. Midtskips kunne det vært felt inn, eller lagt ut, særlig fordi dollbordet er ganske smalt. Det går griperekker langs styrehustaket, men ikke på ruffen forut. Rekka er høy og god, men slutter omtrent midtskips. Det er også godt med griperekker rundt akterdekket som føres helt opp under takskjegget, hvor det også er to lamper som gir lys på akterdekket.
Den integrert badeplattformen er meget romslig. Adkomst hit går via en dør i akterspeilet. På hver side av plattformen er det to trinn, på styrbord side tjener ett av dem som oppbevaringsluke for tauverk m.v. Det kan imidlertid være litt kronglete å komme seg ombord via badeplattformen fordi skrogsidene er trukket helt ut på begge sider. Badestigen er hengslet i bakkant og vippes opp. Den ligger ubeskyttet og kan være en "snublefelle". Plattformen har dusj med varmt og kaldt vann som standard - greit både for hobbyfiskere og badenymfer. Under to store luker i akterdekket er det meget romslig stueplass. I tillegg er det et rom for fendere, tauverk m.v. i hver skrogside.

Motor/teknisk

Testbåten hadde en Volvo Penta TAMD41P, en seksylindret dieselmotor på 200 hk. Adkomsten til motorrommet går via to luker i salongdørken, men også gjennom en luke i akterkant av stikklugaren. Det elektriske er ordnet ryddig, med hovedstrømbryteren plassert i akterkant av salongen - under sofabenken. Herfra er det også adkomst til dieseltanken. En litt annerledes løsning er at eksosen føres ut og ned i vannet gjennom et «kne» midt på badeplattformen. Foruten å virke støydempende, reduseres også problemet med soting på hvit plast.