På seilferie i Hellas

Båtglade skaufolk:

På seiltur i Hellas

Ingjerd og Per Risberg er ihuga motorbåtfolk fra Elverum. De har lenge drømt om å seile i Egeerhavet. I september la de ut fra Athen med kurs for det greske øyriket i en 42 foter med ukjente medpassasjerer og skipper. Sol og fløyelsmyk sjø og hvite seil mot knallblå himmel var endelig en realitet!

Tekst: Anne Marit Klokk

Nordmenn elsker de greske øyene. 270 000 av oss besøkte øyriket i fjor og svært mange av dem tilbragte ferien i seilbåt og dro fra havn til havn. Av 3000 øyer å velge mellom er det bare 170 av dem som er bebodd. Mulighetene for å leie båt alene, dra sammen i en konvoi eller et par båter sammen er til stede. Vi valgte Sun Yachting Scandinavia A/S i Drøbak som turoperatør og ble med på den årlige "tradturen" de arrangerer i midten av september og som har en ganske spikret rute, men med mulighet for å hoppe litt av og på etter behov. Det var her vi traff mange deltagere som har motorbåt hjemme, men som hadde lyst til å seile i Hellas og oppleve øyriket i sakte fart. Blant dem var skaufolket fra Elverum, ekteparet Risberg.
Ingjerd og Per Risberg har vært gift i 39 år og bodd i det samme huset i Elverum siden 1967. Til tross for at hun er fra Kristiansand, var det da hun traff Per at hun ble båtinteressert. Hans kjærlighet til sjøen ble vekket da han i 1946 var på en ferietur på Sandøya og kjente lukten av sjøvann. Siden har han vært frelst og har hatt ulike båter fra 1958. Alt fra "mahognimøbler" til plastbåter.
I dag står det en Fjord 570 HT fra 1986 med en 115 hester på hekken godt innpakket i hagen under et tykt sneteppe.
– Vi trives godt med den båten og tar den alltid til sjøen på henger hvor vi koser oss hele sesongen. Men en seilferie i Hellas er noe vi har drømt om å få til i flere år. Vi var en gang kommet så langt at vi skulle reise fire vennepar, og vi hadde til og med "greek party" her i Elverum med gresk mat og vin. Men så skar det seg for noen av deltagerne og da syntes vi det ble for dyrt i og med at båten ikke var fylt opp.

Skipper nødvendig

Etter endt tur synes Ingjerd og Per at de har hatt en fantastisk ferie. De hadde ingen problemer med å dele båt med ukjente. Men skipperens tilstedeværelse var nødvendig. Det var nemlig første gang Ingjerd var på seiltur.
– Den første dagen i en ferie er som regel lang og slitsom. Først skal du opp i otta for å rekke et fly og da vi kom til båten, skjedde det mye på en gang. Per ble om bord for å få et kurs om alt utstyr og alle funksjoner ombord og jeg ble sendt for å proviantere. Husk at slike charterbåter alltid er helt tomme for forbruksvarer. Ikke en gang en dorull eller salt og pepper finnes. Men provianteringen ble ordnet rasjonelt. En bil tok oss til et supermarked hvor det var lett å finne fram, og jeg ble kjørt tilbake med det mest nødvendige av varer. Da vi forlot Kalamakihavnen om ettermiddagen med kurs for første havn Egina, regnet det. Jeg var litt sjøsjuk og etter noen timer, dukket den trange havnen opp. Her så det som alltid stappfullt ut av båter, men skipperen fant en plass. Etter å fortøyd var det bare å oppsøke nærmeste taverna for å få en matbit, men da var jeg så trøtt at spør meg ikke hva jeg spiste den kvelden, sier hun spøkefullt.
Vi kjenner oss godt igjen når Ingjerd beskriver det første møte med et nytt feriemål etter en lang reisedag. Vi har vært i Hellas en rekke ganger og opplever at den etterlengtede følelsen kommer sigende den første morgenen om bord. Du våkner langsomt og det duver sånn deilig under deg, du skimter solstrålene og blå himmel, og du prøver å huske hvor badedrakten havnet kvelden før. Det er da ferien begynner. Du står opp og kjenner at solen allerede varmer godt, skipperen har laget kaffe og gått på skippermøte. Da kan man ta livet med ro. Dette er bedagelig latmannsliv. Man trenger ikke anstrenge seg et øyeblikk for at noe skal skje. Opplevelsene står i kø og de kommer sigende helt av seg selv. Det eneste du må gjøre er å adlyde skipperen og legge ansvaret i hans hender.

Øyene forskjellige

– Hvilken øy fascinerte dere mest?
– Vi syntes alle stedene vi besøkte hadde sin sjarm. Og ble egentlig overrasket over hvor forskjellige øyene er. Ruten som var lagt opp for oss var Egina og videre første dag til Hydra med lunsj på veien i Barbeque Bay. På Hydra ble vi et par netter, men vi skulle egentlig har vært innom Plaka. Videre gikk vi til Spetsai med strandtur inkludert, uthavnen Dhokos var neste hvor stopp vi skulle lage mat selv. Deretter gikk turen til Poros, siste etappe var til Angistri uthavn og derfra tilbake til Athen tidlig lørdag morgen, sier Per.
Man skulle tro at alle greske øyer har hvite hus med blå dører, fargerike fiskebåter, vakre blomster, en katt på hvert hjørne og sortkledde kvinner. Slik er det ikke. Hydra er steil og ved å snoke innover i bakgatene og oppover i bakkene, kan du finne spisesteder hvor de serverer ekte hjemmelaget gresk mat og vin. Øya er velsignet bilfri. 80 – 90 mulldyr tar seg av transporten av alt fra varer, til mennesker og materialer. På Hydra er det også lekre butikker hvis man vil shoppe. Spetsai var helt annerledes, flat og med en vei som klamret seg til kysten. Her lå det båtbyggerier, tavernaer og hoteller fra en svunnen tid. Poros er preget av sine mange tårn, spir og kirker og er du ikke interessert i historie på forhånd, har du den rundt deg overalt.
Å ligge i en uthavn er også en avveksling. Når det stilner i kveldingen og du bare hører en svak klukking, er tiden inne for et kveldsbad, en titt på stjernehimmelen og sinnsroen kommer krypende.

Her skal det seiles

Ingjerd syntes det var moro og avslappende å seile. Å slå av motoren var en lise hver gang. Etter hvert fikk hun en viss peiling på hva en del av alle tauene skulle brukes til, og hun fikk en stor porsjon ros etter å ha sittet til rors.
– Det å leve på skrå vendte jeg meg faktisk til og jeg skjønte fort at det fornuftigste var å sitte oppe på dekk eller i cockpiten for å unngå sjøsyke.
– Det er mulig å leie motorbåt her nede. Er det noe dere tenker på?
– Nei, sier Per bestemt. – I Hellas seiler man. Det er så kort mellom øyene at det å gjøre ca 5 knop for seil får deg til å være underveis og nyte hele dagen i stillhet og du kan realisere alle båtfolks drøm: Ligge i solen og myse mot himmelen, bade når det passer deg og ta en øl når du vil.
– Neste gang?
– Da kunne vi tenke oss å leie en båt samen med venner hvor en av oss er sertifisert skipper. Da står du friere til å oppsøke flere havner vi ikke fikk se nå. Tenk deg for et øyrike! Hele tiden har du den trofaste solen som varmer, men ikke brenner, et fløyelsmykt badevann så veltemperert at man kan være uti en stund, tavernaene tilbyr billig mat og vin som nytes i enkle omgivelser, men likevel i et historisk perspektiv, sier Per og lengter tydeligvis tilbake.

Trafikken øker

Seilferie i Egeerhavet er blitt populært og trafikken øker. Vi var der første gang for snart 30 år siden og hadde det romsligere i havnene på alle måter enn det er i dag. Nå kan man oppleve at det er trangt når man skal bakke inn med hekken først "the greek way", men det finnes alltid en plass. Hyggelig var det å registrere at øyene og menneskene ikke har forandret seg stort. Våre ferieingredienser besto av sol, badevann, lesestoff, fetaost, retsinavin, vidunderlig frukt, god musikk på anlegget og et slag bridge i ny og ne. Tar man ikke for lange etapper og kommer inn i dagslys, finnes det alltid en plass i havnen.

Seilferie i Hellas

Det drives båtcharter i Kroatia, Hellas og Tyrkia. Med Sun Yachting Scandinavia A/S kostet en båt for seks personer ca 18 000 kroner og flyreisen koster fra 2.500 til 4.000 per person avhenger av når du drar. Vil du hyre en norsk skipper, koster det ca 6 000 kr for en uke, 8 000 kr for to. Andre turoperatører er Normar Adventure i Son, Salty Seas Yacht Charter i Sandnes og Blue Voyage Yachting i Oslo.
Når bør du reise?
Fra april til ut i oktober. I juli og august kan det blåse mye i Kykladene. Da er det også svært, svært varmt.
Penger, pass og visum:
Ingen passtvang hvis du flyr direkte, men skal du via et ikke Schwengen land som Sveits eller Storbritannia, må du ha med pass. Valuta er euro og minibanker er det mange av.
Å bo om bord:
Man bor i tomannslugarer. Sengetøy er inkludert, MEN ta gjerne med et stort stretchlaken hvis du ikke trives med å ha lakenet tullet rundt halsen hver morgen. De er nemlig av den gamle rektangulære typen som ikke passer for noen båtkøyer. Ta med eget badehåndkle og gjerne en oppblåsbar sittepute. Du finner sjelden uteputer om bord.
Mat:
Tavernaer finnes i alle havner. De serverer tradisjonelle retter som gresk salat, mousaka, souvlaki, satsiki, en del fisk og calamare. Det er morsomt å kjøpe mat i butikkene og på torgene, særlig ferskvarer som grønt og frukt. Butikkene stenger midt på dagen for siesta.
Tips:
Drikk vann fra kjøpte flasker, spør etter ekstra isposer til kjøleboksen, ta med "sov i ro" da det kan være lokale diskoteker i havnene som holder det gående til langt på natt. Ellers behøves et minimum av klær og fottøy. I tillegg til båtsko, shorts, badetøy og t-skjorter kan en anorakk være god å ha.