utgave nr 7 2006

Montering av halvfabrikat del 2, montering av utstyr

Publisert Sist oppdatert

Halvfabrikat blir familiebåt, del 2

Montering av utstyr

En Laguna 1180 FB halvfabrikat er i ferd med å bli en komplett familiebåt. Denne gang blir teknisk utstyr montert.

TEKST: PER MARTIN NILSEN


Lysventiler i skrogsidene

sto først på monteringslisten. Det første en må gjøre er å bestemme seg for hvor de skal settes inn, og lage en mal for utskjæring.Maskeringstape er viktig for å unngå riper i gelcoaten. Vi boret et hull stort nok for sagbladet, og skar ut hullet til vinduet med vippesag. Vinduet består av en utvendig ramme som skrus sammen med en innvendig belistningsramme. Mellom utvendig ramme og skroget la vi på en god streng med Sikaflex.

Sjøvannsventiler

(skroggjennomføringer) bør være av syrefast stål. Det samme gjelder alle skruer og slangeklemmer. Denne båten har fire ventiler: 2” til motorens sjøvannsinntak, to 1,5” og èn 0,5” til toalettet. Ubehaget ved å skjære så store hull under vannlinjen gjorde at vi valgte å montere disse i samarbeid med verftet, som brukte en kombinasjon av Sikaflex og rørleggerhamp som tetting. I mangel av et komplett oppslagsverk, har vi valgt å forholde oss til monteringsanvisningene som følger med hver enkelt komponent, eller spørre verftet.

Toalettet

er en omfattende affære å montere. Det gikk med over 10 meter med slanger av god kvalitet. Vi brukte kun slanger beregnet på septiksystemer, ellers kan man fort få uønsket drittlukt i båten. Alle koplinger fikk doble slangeklemmer.Septik-, vann- og dieseltanker var på plass før båten forlot verftet. Disse var CE-godkjente og spesialtilpasset båten. Toalettet er plassert over vannlinjen, uten behov for svanehals.Vi plasserte toalettet der det skal stå, og tok av tre deksler i bunnen av skålen. Da ser man festehullene. Disse ble merket med tusj og boret med 8 mm bor. Toalettet ble festet med tre syrefaste bolter med skiver og nylon muttere. Etter prøvesitting fant vi den beste plassen til bryterpanel: Rett ved vasken.Slange for saltvannsspyling fulgte med toalettet. Pumper og filter bør plasseres best mulig tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold. Vi valgte skapet og stuverommet under køya i lugaren forut. Hull til slangen ble boret frem til sjøvannsinntak, og pumpen ble plassert nærmest toalettet. Vannfilteret ble plassert under køya. Her er det viktig å sjekke pil på pumpe og filter, slik at vannet går den veien det skal. Vannet skal gå fra inntaket til doen. Husk doble slangeklemmer på sjøvannsinntaket.Nederst på toalettet sitter kvernen. Den har en slangestuss for 1” slange, men det fulgte med overgang til 1,5” slange. Denne skjøten plasserte vi under vasken, og slangen ble lagt til septiktankens øvre stuss med 20 cm motfall, slik at skålen ikke tømmer seg for vann. For at septiktanken skal kunne tømmes fra land, må det føres en slange opp til en dekksforskruing (”waste”) på dollbordet. Vi la septiktankens lufteslange fra tankstussen parallelt med tømmeslangen, og koblet den til en gjennomføring for tanklufting under fenderlista. Slangen er gasstett, og ligger lett tilgjengelig inne i skapet.Tømming av tanken skjer i akterkant. Vi vurderte en stund om å hoppe over tømmepumpen, og lage et ejektorsystem etter vakuumprinsippet. Det finnes blandede erfaringer med dette, og vi valgte til slutt å montere en septikpumpe av høy kvalitet med tilbakeslagsventil mellom tanken og sjøvannsinntaket. Vi vurderte svanehals mellom pumpen og sjøvannsinntaket. Verftet mente at det ikke er så viktig, så lenge man husker å stenge kranen før man kjører. Skulle pumpens tilbakeslagsventil ryke, vil i verste fall septiktanken bare fylle seg med vann og septikalarmen utløses.

Tankmålere

for vann- og septiktank kom fra VDO, med givere man selv tilpasser høyden på. Her er det viktig å lese monteringsanvisningen nøye. Vi målte dybden på tankene, og tilpasset lengden på stavene etter denne. Det skjer ved å løsne to skruer på selve målerhodet, for så å skyve stavene gjennom hodet. Det som stikker opp over hodet kuttes med avbitertang. Stavene har et belegg som må tas av ved kontaktskruene.Dieselmåleren var av en litt annen type. Her var vi nær ved å glemme å ta av giverens transportsikring.

Pumper og slanger


Det er fryktelig mye pumper, slanger og utstyr som skal til i en båt. Når dette ble skrevet, hadde vi brukt 14 dager av ferien på hodet nede i båten. Vi ble ferdig med monteringen av alt det tekniske i båten (bortsett fra el-anlegg) i løpet av disse to ukene. Da var arbeidsdagene atskillig lengre enn 8 timer, og vi fikk uvurderlig hjelp av gode venner.

Planlegging

er nøkkelen til at det ikke gikk med mer tid. Månedene før båten ble levert var vi flere ganger på verftet, målte og fotograferte andre båter underveis og spurte og grov hos båtbyggerne. Alt utstyret ble kjøpt inn god tid, og vi hadde mye tid til å lese monteringsveiledninger på senga.De som bruker båt hele året legger komfortlista høyere. Da er det mye utstyr som skal monteres. Varmer og defroster er blant det høyest prioriterte ekstrautstyret i denne båten. Uunnværlig om vinteren, men også grei sommeren når det kan bli litt rått inne i båten. Vi valgte en Mikuni 3.500 w dieselvarmer, samt en defroster som bruker motorens kjølevann. 3.5 kw kan nok være litt lite til en så stor båt, men varmeren var så prisgunstig at det i så fall er helt greit å kjøpe en ekstra senere. Dessuten er båten skummet mellom skrog og innerliner, og dermed isolert.

Varmeapparatet

kan plasseres mange steder, til og med i motorrom. I denne båten har vi reservert halve lasterommet til et ”teknisk rom”. Båten har fast aksel, og dermed mindre lasterom enn en båt med drev. De forskjellige apparatene må derfor plasseres med omhu. Vi plasserte varmeapparatet på styrbord skuteside, festet med to medfølgende stålvinkler. Mellom vinklene og varmeren skal det være gummiforinger for å motvirke støy og vibrasjoner. Slanger for luft og eksos settes fast under varmeren. Eksosslangen er merket med pil for monteringsretning. Slangen legges i en bue oppunder dollbordet (svanehals), og ut gjennom skutesiden. Dette for å hindre vann i å komme inn i varmeren. Vi la slangen for luftinnsug med lyddemper til motorrommets ventil.Varmerens stigerør på dieseltanken ble montert før tankene ble montert på grunn av kort avstand mellom tank og dørk. En drivstoffslange monteres mellom stigerøret og varmeren, med en pumpe og et filter før pumpen. Pumpen kan lage litt lyd når den går, så vi festet den med strips til skottet med et stykke Glavaflex i mellom.Varmluftslangen ble så lagt fram til dysene rundt om i båten. En dyse ble montert på badet som, ettersom båten skal brukes hele året. Termostaten ble montert oppe i salongen, og kabler til varmeapparat og pumpe lagt til sikringstavle.

Defrosteren

sørger for god varme så lenge motoren går, omtrent som varmeapparatet i en bil. Vi valgte en modell som skal levere 10.000 watt. Dysene ved frontruter ble montert av verftet, så det var bare å trekke slange.Vi vurderte å la motorens kjølevann gå innom varmtvannsberederen før defrosteren. Vi endte med å prioriterte rask varme i båten foran rask oppvarming av varmtvann, og la kjølevannet fra motor innom defrosteren før varmtvannsberederen. Motoren var utstyrt med stengekraner og slangestusser, og vi monterte kun slanger beregnet for varmt kjølevann.Stengekraner på motor er viktig, i tilfelle at en slange på kretsen til defroster/varmtvann ryker. Selve defrosteren plasserte vi sammen med dieselvarmeren i det tekniske rommet. Derfra var det bare å trekke varmluftslanger i båten og montere viftebryteren på dashbordet.

Trimplan

til båten ble Volvo Pentas nye Interceptor. De ble valgt fordi de skal være enklere å montere, gi raskere respons og koste mindre enn tradisjonelle flaps. Dessuten står de mindre utsatt til. Monteringen er enkel. Ved hjelp av en medfølgende mal merkes alle hull og forboringer. Huske å tape først. De medfølgende ledningene er av forskjellig lengde, så en må på forhånd bestemme hvilken side sammenkoblingen av ledningene skal være. Vi måtte lage et hull i dørken under tankene for å komme til ledningen fra trimplanene. Det er en fordel å bruke litt såpevann på ledningen under trekking, da glir den lettere i gjennomføringshylsa. En er nemlig nødt til å dra ledningen litt ut for å få kontakten fast på selve trimplan-enheten. Med kontakten på plass var det bare å skyve hele enheten på plass på akterspeilet og skru hele saken fast med de medfølgende skruene.I motorrommets akterende koblet vi fast til en medfølgende brakett, og fra denne braketten strakk vi ledning frem til bryterpanelet ved styreposisjonen. Kontaktene var utformet slik at feilkobling ikke skal være mulig. Etter at man har koblet til strøm, beskriver bruksanvisningen en liten prosedyre for å få trimplanene til å virke slik de skal.