Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 11 1996

Hva slags tresort

Publisert Sist oppdatert

Hva slags tresort?

Hei!

Jeg går og grubler på et selvbyggerprosjekt og er for tiden opptatt av hvilke tresorter som egner seg best i moderne trebåtbygging. Går det an å bruke russisk lerk - larix sibericus til kaldbaking?
H. Nilsen
Asker
SVAR:
Dette spørsmålet har skapt en del rørelse i forskjellige instanser her i landet. Jeg ringte først til Treteknisk Institutt i Oslo, hvor en hyggelig mann fortalte at det ikke finnes noe særlig vitenskapelig dokumentasjon angående sibericus der. Men han trodde at egenskapene fra sibericus ikke kunne ligge langt unna andre typer lerk fra Europa, Japan eller USA. Muligens har Sibir-lerken litt høyere egenvekt hvis årringene er veldig tettvokst. Han fortalte også følgende:
Siden dette treslaget ble brukt en del i forbindelse med OL på Lillehammer, har mange arkitekter og andre fått helt dilla på det. De mest fantastiske egenskaper er blitt tilskrevet materialet, som f. eks. egenvekter og styrke som slår alle rekorder og holdbarheter. Alt dette uten dokumentasjon og det er ikke helt umulig at årsaken er en dyktig markedsfører og importør.
En telefon til NLH i Ås resulterte i masse informasjon fra en rekke treinstitusjoner jorden rundt. Mye bra om lerk generelt, men lite om sibericus. Likevel er det kanskje lærerikt å sitere litt av litteraturen for å øke kunskapen om tresorten.
Lerkens celleoppbygning ligner mye gran, bortsett at det ikke har harpikskanaler, og ikke lukker sin linseporer for godt når det blir tørket. Derfor går det an å trykkimpregnere det i motsetning til gran. Holdbarheten er veldig bra, bedre enn furu. Det spiser opp spiker akkurat som eik. En stor ulempe er dets mange store kvister, og flere skogdyrkere avkvister det derfor kunstig. Romerne brukte det i sine byggverk, det ble også brukt å male på, mange ikoner er malt på lerk. Fortsatt blir det i Italia brukt som grunnstoff til terpentin (Rosina Venetia). Det ble mye brukt til møbler, særlig møbler i våtrom. I Nord-Europa også mye brukt som båtbyggermateriale til hud og dekk. I det siste tilfelle skal trevirke ikke ligge på flasken, fordi styrkeforskjellen mellom vårved og sommerved er for stor, og det krymper og sveller for mye i tangential retning i forhold til den radiale. På grunn av sin hardhet, er det også mye brukt som gulvbelegg.
Man forventer at lerk i fremtiden blir et mer aktuelt treslag til trestolper på grunn av sin gode holdbarhet. I en rekke land er kobber-arsenikum trykkimpregnering eller kreosot allerede forbudt, for å slutte med en farlig tilgrising av vårt overbelastete miljø. Man er på jakt etter et bedre treslag enn furu for stolper, noe som ikke trenger impregnering.
Mens vi snakker om miljø, gjorde herskapen fra Ås meg oppmerksam på følgende:
Fordi mange stater i Russland er desperat på jakt etter utenlandsk valuta, er det ikke utenkelig at man holder på å avskoge deler av Sibir, uten at gjenplanting foregår. Dette er ikke bra, vi kaster allerede for mye CO2 i luften på den nordlige jordkula og trenger sårt flere trær som danner denne gassen om til O2. For å kontrollere om det trevirke vi skal bruke til båtbygging ikke er fra slik villhugst, anbefaler gutta på Ås at man spør leverandør/importør om en FSC (Forest Tewardship Council) Sertifikat. Det er ikke helt utenkelig at slike sertifikater blir EFpåbudt i fremtiden.
Tilbake til dine selvbyggeplaner, siden styrkeegenskaper av lerk er omtrent de samme som for gran og furu, bare at lerk er mye tyngre, bruk heller norske treslag og lev i fred med Belona og Natur og ungdom. At lerk er mye mere holdbart, trenger du ikke siden du likevel mummifiserer alt med epoxy. Ta heller en større vanntank for den vektbesparelse hvis du skal på langtur. Mange store kvister gjør også at listene ikke får pene slette buer rundt byggespantene.
Til slutt takk til både Ås og Treteknisk Institutt for all lærerike info. Dette kaller vi god service!!!
Taco Rison
Oslo Trebåtbyggeri
3470 Slemmestad
Tlf.: 66798021 Fax: 66796852

Norsk Treteknisk Institutt
Forskningsveien 3 B
0371 Oslo
Treteknisk svartjeneste
Tlf.: 22 96 55 00.

NLH
Postboks 5001
1432 S
Tlf.: 64 9475 00

Epoxy i natene?


Jeg har en 34 fots Furuholmenbåt fra 1953. Kan jeg bruke epoxy i dekksnatane fordi jeg ikke får dekket ordentlig tett?

K. Fjeld
Oslo
SVAR:
Dette spørsmlet blir stadig mer aktuelt fordi flere restaurerer dekket med legging av ÒWest-dekkÓ. Det siste innebærer at man limer 5-6 mm tynne dekksstaver p et stabilt underlag med epoxy og bruker da samme epoxyen til natemasse. Limet er nå s sterkt at det klarer holde det tynne trevirke p toppen i ro under vekslende fuktigheter. Nr dekket ditt ikke ligger p stabilt underlag eller hvis det ikke har vært brukt epoxy som lim, bruk da heller en egnet ÒnatemasseÓ. Hadde du brukt epoxy under riktige forhold, skulle ÒnatemassenÓ holde, men dekksplanken din blir spjæret. En annen ting er at epoxy er meget tyntflytende og ville renne tvers gjennom plankene. Hvis du lager det for tykt med et fortykningsmiddel, blir festet til trevirke alvorlig mye drligere og det kan til og med løsne. bruke for tørt lim er vel den største feil epoxybrukere gjør.
Lekke dekk er et stort problem her i landet, som jeg tror oppstr pga at svært f dekk blir behandlet p undersiden (i bten) med en god btlakk eller btmaling. Særlig om vren og høsten her p Østlandet er det stor forskjell på dag-og nattetemperatur. Det str alltid litt vann i bten som p dagtid lett fordamper. Om kvelden blir dekk og hyttetak fortest kjølt ned, ikke minst nr det blser litt, og duggen legger seg p undersiden av de kaldeste overflatene. Siden behandlingen mangler, gr vannet rett inn i trevirket. Oljebehandling hjelper lite,( vann gr 4 ganger lettere gjennom en oljefilm enn en god btlakk). Dessuten blir det lett vasket ut.
Resultat av fuktinntrenging er at dekksbjelkene begynner svelle, spesielt mye nr rringene ligger p høykant som det skal være. Trevirke sveller oftest dobbelt s mye tangentialt enn radialt. Du kan tenke deg hvor mye krefter festemiddelet utsettes for. Ikke vær redd, den holder, men en del av trevirke blir ÒknustÓ dvs. trykt sammen over sin elastiske grense. Dette resulterer i at neste gang dine staver krymper, ligger de med slarkete festemidler p dekksbjelkene. Sjøgang og fart gjør at bjelkene forskyver seg litt i lengderetningen i forhold til hverandre og store krefter sliter på natemassen. Ikke s mye at de revner (dette var kun i gamle dager da folk brukte bekk) men nok til at de løsner fra trevirket. Speselt med utilstrekkelig eller drlig priming eller enda verre ved bruk av en masse som ikke hører hjemme i en bt. I et senere nummer skal vi komme tilbake til de forsjellige masser.
Hvis din lekkasje bare er p et eller to steder og du ikke har lyst til nate om, følger her et ÒTrick of the tradeÓ, en mye brukt metode, ofte med stor sukses: Rens forsiktig opp mellom gummi og trevirke med en avbrukket bit av et baugfilblad, vipp med et huggjern gummien tilside og injiser med en sprøyte litt lim mellom gummi og trevirke. Det siste burde være s tørt som mulig.
Prøv dessuten behandle dekket p undersiden med en god btlakk eller btmaling. Hvis naboen p slippen pstr at ditt trevirke må puste, spør ham da vennlig om han har lyst betale regningen til utskifting av nytt dekk og da ogs i de fleste tilfeller nye dekksbjelker.
Leif Nilsen,
L.N. Yachts
Kranveien 68 B
4950 Risør
Tel: 37151466 fax: 37151811.