utgave nr 9 2009

Hodet kaldt – og passe varm motor

Suksessfaktoren for god kjøling av en båtmotor ligger i det langsiktige vedlikeholdet, både på fersk- og sjøvannssiden.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN
TEKNISK KONSULENT: TORE CHR. HALVORSEN

Det hagler av krav til en båtbygger som skal levere et trygt produkt. Ingenting er bedre enn strenge krav til sikkerhet til sjøs. Helt konsekvent er likevel ikke kravtyranniet. Det stilles for eksempel ikke noe krav til at en fritidsbåt skal utstyres med sjøvannsfilter. Det er nokså absurd. Åpen bane fra sjøen til impelleren betyr at partikler og skitt kan suges rett inn og ødelegge den lille gummiskovlen på et brøkdel av et sekund. Dermed får ikke motoren det den trenger mest av, kjøling. I tur og orden oppstår problemene, fra varmeveksleren til dieselkjøler, spyleluftkjøler, smøreoljekjøler og ferskvannskjøler. Videre via turboen og ut i eksosen. En ting er skadene som oppstår, men det viktigste er at motorstansen kan få fatale følger for menneskene om bord som hjelpeløst driver mot land.

Montér sjøvannsfilter
Med andre ord; montér sjøvannsfilter, selv om produsenten ikke har gjort det. Rens og regelmessig tilsyn av sjøvannsfilteret noe av det viktigste du gjør i egen båt.
Vi er inne på sakens kjerne; kjølen må for enhver pris holdes under kontroll på en båtmotor. På kort sikt hindrer riktig kjøling havari og akutte problemer, på langs sikt er riktig kjøling en sterkt medvirkende grunn til motorens lange, og gode liv. Tidligere har Båtmagasinet beskrevet en båtmotor som går for varm som en motor med feber. Da må årsaken til feberen fort finnes og problemet løses. For en diesel båtmotor er det nettopp varme som skal til for å gi nødvendige eksplosjoner. I den prosessen produseres det faktisk mer varme enn krefter. Det er vann som skal til, både sjøvann og ferskvann, for å stagge disse varmekreftene og sørge for at det hårfine balansepunktet mellom for lite eller for mye kjøling blir ivaretatt.

Derfor er det alfa og omega at friskt sjøvann slipper til i riktig temperatur og riktige mengder. Det krever at den første ”vakta”, sjøvannsfilteret, bare slipper igjennom rent vann og kontant avviser partikler.”Klarert” vann slipper uten problemer gjennom neste stasjon, impelleren. Om førstevakta ikke gjør jobben sin, vil en inntrenger lett sette impelleren ut av spill. Da blir motoren umiddelbart febersyk.
Løsningen på det er enten at vi stopper motoren raskt og ber om assistanse til land, eller at vi med en medbrakt reserveimpeller foretar et raskt bytte. I noen tilfeller kan dette siste være lettere sagt enn gjort. Noen produsenter har klønete nok gjort impellerbyttet til en omfattende sak, hvor hele pumpesystemet først må fjernes. Det er i og for seg greit nok, men når impellerhuset i tillegg er montert på et nesten utilgjengelig sted, så sier det seg selv at dette ikke er en reparasjon som kan gjennomføres raskt ute på havet. Volvo Penta er blant de få som har forstått akkurat dette med lett tilgjengelig impeller for enkelt vedlikehold.En båteier skal vite hvor impelleren sitter og være i stand til å utøve førstehjelp selv. Så enkelt er det. Så viktig er det. Kjøleystemet er utstyrt med en termostat som sender de riktige signalene til motoren. Termostaten sitter gjerne i nærheten av blokka. Har du mistanke om at den ikke er i orden, ta den ut og test den. Legg den gjerne i en kjele med vann under oppkok. Er termostaten ok åpner den seg før koking.

”Kok” termostaten for kontroll
Termostaten kan vi selv gjøre noe med i et kjølesystem, det sammen med zinkanodene på motoren. Disse er på plass for å være frontsoldater i den evige kampen mellom sjøvannet og motrorens indre organer. Salt sjøvann er i utgangspunktet en fiende. Anodene rir av stormen – og gjør det hele tiden - om de er intakte. De må med andre ord skiftes regelmessig.

I en moderne motor har både saltvann og ferskvann viktige funksjoner, en ytre og en indre krets, akkurat som i en bil, men i en bil er det lufta som gjør susen, ikke saltvann. I båten er bilens luftavkjølte radiator byttet ut med en varmeveksler. Kaldt ”nyankommet” saltvann”pumpes rundt i varmeveksleren og gir den kjølingen som skal til for ferskvannet som har ansvaret for den indre veien i systemet.

Mens saltvannet kommer inn gjennom drevet eller skroggjennomføringen i bunnen, alt avhengig av drev eller aksel, er ferskvannet tilført en ekstern ekspansjonstank og en vannpåfyllingstank, gjerne på toppen av varmeveksleren. Her er et ”radiatorlokk” som med fjær og gummipakning skal kunne løfte seg om trykket blir for høyt. Ofte er ikke tanken særlig stor på en motor, ekspansjonstanken skal derfor kompensere for tapt vann, samtidig som den gir vannet mulighet til å ekspandere eller trekke seg sammen, alt avhengig av temperatur. Må du etterfylle vann og kjølevæske ofte, så tyder det på et lekkasjeproblem.
Ikke bare vann, også olje er med i kjøleprosessen på en båtmotor. Sirkulerende olje tar med seg varme fra motorens vitale, bevegelige deler. På en bil vil luft hjelpe oljen til nødvendig avkjøling, på en båt finner vi en oljekjøler, noe i likhet med varmeveksleren som befinner seg på sjøvannsiden av systemet.

Hva du selv kan gjøre


I prinsippet er det ikke svært mye du selv kan gjøre med det indre kjølesystemet i en båt. Som oftest krever det inngrep på et verksted. Det indre systemet kan enklest forebygges med jevnlig påfylling og kontroll av ferskvann og kjølevæske.

Men med noen års mellomrom kan systemet gir en kur for å fjerne forkalkninger. Over tid legger det seg et belegg på innsidene av rørene som kan hindre åpen og fri bane for vanngjennomstrømning. Det finnes mange midler for radiatorrens på markedet. Vi har med hell brukt System Rens. Kuren kjøres igjennom systemet omtrent som motoren ferskvannskjøres på høsten.

Saltvannsdelen er langt mer synlig og lett å vedlikeholde. Har motoren noen gang gått varm, vil sannsynligvis alle slangene være skadet. De blir sprø. Sørg da for ferske slanger av riktige kvaliteter. Slanger for kjølvann må være gummi, ikke PVC og må tåle temperaturer fra – 25 grader til pluss 120 grader. Fleksible radiatorslanger er å foretrekke. Vært bevisst på at sjøvannsinntaket under båten eller på drevet fungerer optimalt. OBS: Ikke smør bunnstoff på silene over inntaket.

Om båten ikke har et sjøvannsfilter, sørg for at det ettermonteres, men obs; sørg for at det er i metall og har god kapasitet. Selv seriøse produsenter monterer sjøvannsfilter katastrofalt feil i båter. Et filter skal stå minst 20 cm over vannlinjen, hvis ikke stoppekran/ventil er påmontert. Et godt råd er å sette filteret høyere enn 200 mm uansett - og med godkjent og trygg stoppekran. Er du på vannet, og skal sjekke filter eller andre ledd i sjøvannsystemet; steng bunnventilen! Og for all del husk å åpne den igjen når alt er på plass før du starter motoren.

Kontrollér og etterfyll frostvæske. Det er ikke likegyldig hva du bruker. Her må fabrikantens anvisninger følges nøye. Dette er ikke en markedsgimmik, men nødvendig for å unngå skade på systemet.
Sjekk væskenivået på ekspensjonstanken ofte og nøye.
Vi alle drømmer om en varm båtsommer. Båtmotoren føretrekker en balansert løsning med god avkjøling. Motorens ønsker kan lett oppfylles – med godt vedlikehold. Andre makter må styre våre ønsker om en god og varm sommer.