Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 7 1989

Fiskegær'ne båtfolk på Mjøsa

Publisert Sist oppdatert
De seiler på Mjøsa...

Fiskegæer'ne båtfolk

AV ANNE MARIT KLOKK

Sjå på'n. Så blank og feit. Fins itte den laks i elva som er så fin! 7,2 kilo.Tenk å ta opp en sånn en. Gubbene på Hamar brygge hadde en høytidsstund da resultatene etter Mjøsa Ørretfestival ble lagt fram til offentlig beundring en lørdag i mai.

Rundt Mjøsa har folk fiskedilla. Små unger, eldre folk, tenåringer fra samtlige mjøsbygder sitter utpå hele natta og venter på napp. Særlig når det arrangeres ørretfestival.300 båter la ut fra Hamar brygge fredag kveld 26. mai i håp om å levere en feit fangst tidlig lørdag morgen.

Mjøsa stadig renere

"Operasjon Mjøsørret" er et samarbeid mellom fylkesmennenes miljøvern­avdelinger i Hedmark og Oppland og lokale fiskerforeninger og rettighetshavere. Organisasjonen har som mål å gjøre Mjøsa til Norges fineste ørretvann og øke interessen for fiske og friluftsliv.
-Folk skal bli glad i Mjøsa og hindre forurensning, sier man i et distrikt hvor folk skrek høyt for 20 år siden om fiskedød, giftutslipp, fosfatholdige vaskemidler. Hylingen har gitt resultater. I dag er det lite problemer med forurensning i Norges største innsjø. Folk og fiskere er fornøyd med tilstanden. Her er 20 fiskearter i beste velgående. Ørret, lågå­sild, krøkle, sik, abbor, gjedde, lake og mort er dominerende. Økt næringstilførsel til innsjøen har skapt et bra grunnlag for mer forfisk, og ørretbestanden ser ut til å trives og øker jevnt.

Tålmodige fiskere

Mjøsfiskerne er et tålmodig folkeferd. De beveger seg langsomt til lands og til vanns. Med stive, godt innpakkede bein labber de rundt på brygga i morgensola, drikker en kaffetår og slår av en prat. Man blir stiv og støl av å sitte utpå hele natta. Men alle venter på fangstresultatene og lurer på hvem som blir kåret til "Årets dreggefisker".
Av 300 båter var det 200 som ikke har fått fisk, men det er ikke snakk om å gå hjem og legge seg. Trekkspilleren drar i med "Og så seiler vi på Mjøsa" og tiden går. Etterhvert kommer biler med fangster fra Lillehammer, Moelv, Brumunddal og innveiingen kan begynne. Her er tilreisende fiskere fra Sverige, Kristiansand, Kongsvinger og Kongsberg, folk som trailer med seg fiskefarkosten for å prøve seg på mjøsørreten.

Metoder og redskap

På forsommeren, fra rundt l7. mai til St.Hans, går ørreten i overflaten og jager etter krøkle. Krøkla er en liten laksefisk som går i stim, og det er den ørreten stort sett lever av. Derfor står ørreten høyt i vannet i denne perioden, og man bruker sluker som ligner på krøkla.
Fisketradisjonene på Mjøsa går langt tilbake, og man har i alle år fortsatt å bruke de gammeldagse, hjemmelagede stengene som kalles for "dreggesprøtt". Disse festes helt bak på hekken i båten og har ekstra kraftige hjemmegjorte sneller.
Senere ut over sommeren når ørreten søker dypere i vannet, bruker fiskerne ofte dyprigg når de dorger. Dypriggen består av en snelle med wire, et blylodd, en dybdemåler og en snøreutløser. Man slipper ut sluken 5-l0 meter bak båten, fester snøret i utløseren og senker blyloddet ned til ønsket dybde. Så setter man dorgestanga i en stangholder og snøret strammes opp. Når fisken biter, vil utløseren slippe snøret og man kjører fisken bare på stanga. Det finnes dorgestenger spesielt beregnet for dyprigg.
Dette fisket varer frem til september. Da beveger ørreten seg oppover i vannet igjen.

Vinnerfisken

"Årets dreggefisker" ble Jon Erikson fra Lillehammer med en praktfull rugg på 7,l50 kilo. Fisken ble høytidelig veiet og holdt opp for forsamlingen og lagt ut i egen kasse til beundring. Det vanket diger pokal, og den stolte fiskeren var lovet utstopping av fisken. Han fikk altså bare kjøttet med seg hjem. Men det er
ikke bare. Det sies at mjøsørreten uansett hvor i innsjøen du tar den, skal være knallrød og flott i kjøttet og minst like god som den fineste laksen i sjøen.

Opp til 20 kilo

Hvor stor ørreten i Mjøsa kan bli? Mjøsingene sier med håp i blikket at det nok finnes noen opp i 20 kilo, men det er ikke mange slike rugger. Det er ellers mye fisk, men mye av den er liten. Det er mange ørretslag i Mjøsa. Ved Hamar heter den Brumundaørret, og den kan bli opptil 5©6 kilo. Hunderørreten gyter i Lågen og er større, opp til l5 kilo. Men kvaliteten og smaken skal være like god over hele sjøen, får vi høre.

Linda Sole ll år:

Med far på fiske Ørretfestivalens yngste deltaker var Linda fra Furnes på ll år. Hun var med far, Stein Olav Solei båten "Linita", en Hansvik l8. De to var ute hele natten etter ørreten.
- Jeg sov en stund, men da sola sto opp, vekket far meg, sier Linda.
Stein Olav og Linda fikk tre fine ørreter av ll napp. Fem fisk måtte hives uti fordi de var under minstemålet og tre glapp. ­Stein Olav forteller at han tok sin første ørret som guttunge for over 30 år siden, og siden har han vært lidenskapelig mjøsfisker.
-Fornøyd med båten?
-Ja, til sitt bruk er den fin. Vi har hatt den i tre år og tatt mye fisk herfra. Den brukes bare til fisketurer, det er den form for båtliv vi trives med, sier Stein Olav.
-Hvor er resten av familien?
-Hjemme i senga, sier Linda stolt. -Hu Anita er bare fire år og a mor må passe henne. Men de kommer hit snart og ska få lov tel å bli med himatt med båten.
-Var det ikke kaldt i natt?
-Nei, vi har varme ombord og godt med klær og mat.
-Spiser dere selvfisket året rundt?
-Ja, vi fryser ned og er så glad i fisk at det kan vi spise hele tida. Det lille vi måtte kjøpe av fisk, er saltvannsfisk. Men det er ørreten fra Mjøsa som er toppen for oss, sier Stein Olav Sole.