Skogvokter på nye eventyr: Fra Donau til Canada

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

En kar iført full skogvokteruniform og snøbriller roper til oss fra kaia i Smedasundet i Haugesund. Vi har dratt kjensel på båten “Gypsy Life”, og nå vil eieren ha oss longside en tidlig nattetime i juli. Det er skogvokteren Harald Paul som sammen med kona Silvia har lagt til for en kort overnatting i Haugesund før kursen settes mot Marstein fyr og derfra videre mot Shetland. For anledningen er båten rigget med støtteseil holdt oppe av en rigg skogvokteren har laget selv – av busker fra de bayerske skogene. Filosofien er enkel.

-Har du sett hva trærne tåler av vind og belastning i skogen? Ja, da tåler de en tur over Atlanterhavet også. Dessuten er det enkelt å finne reservedeler til riggen, og går vi tom for ved, kan vi fyre med den, sier den høyst energiske Harald Paul. Om bare noen timer forlater han, kona og båten fastlandseuropa og gir seg i kast med havet på sin ferd mot Alaska. Hele turen regner de med vil vare i fire-fem år.

Overvintring på Grønland

Turen fra Haugesund skal fortsette via Marstein til Shetland, deretter Færøyene og Island, før de ender opp på Grønland hvor de skal overvintre. Foruten eventyrlysten, er det ønsket om å observere endringer i naturen med egne øyne som er Harald Pauls drivkraft bak turen.

-Isen smelter, men stiger havnivået av den grunn. Antallet isbjørner øker, til tross for at isen smelter. Hvorfor?, spør Harald på sitt mest intense.

På taket av båten står en offroad motorsykkel som den tidligere konkurransekjøreren skal utforske villmarken med, og på akterdekket står en durabelig vedovn som også fungerer som sentralfyr. Overalt i båten er det fylt opp med tørrmat som skal suppleres med fersk fisk og kjøtt som de selv fanger.

Uten autopilot og plotter

Den lengste overfarten på turen er fra Island til Grønland. Deretter er byr seilasen mellom Grønland og Canada på noen av de største utfordringene. Normal vindstyrke i dette farvannet ligger på 12-15 sekundmeter året rundt. Paul har hverken autopilot eller kartplotter om bord, kun GPS. Det er for å holde seg våken, og for at han skal tvinge seg til å holde utkikk hele tiden. Når han må hvile, setter de drivanker og går til køys. Harald Paul og kona er åpenbart avbalanserte foran utfordringene de møter på havet.

-Motoren (en firesylindret Yanmar på 160 hk, journ.anm.) har gått 8.000 timer. Normalt skal den kunne gå 20.000 timer uten problemer. Min filosofi er at man aldri skal skru på noe som virker. Den første impelleren byttet jeg etter 4.000 timer, sier Harald Paul.

Vi er usikre på om vi synes den innstillingen er beroligende eller skremmende.

Ekspedisjonen kan følges på: www.haraldpaul.com