Guttetur med M/S Smirnoff

Guttetur med M/S Smirnoff

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK

Kameratene Bjørn Inge Barbru og Terje Eriksen har lagt ut på sin livs drømmetur. I ett år skal de gå på kanalene i Europa med sitt nye hjem, et vrak de har restaurert og bygget opp. Du vil kunne følge dem gjennom Båtmagasinet til Middelhavet. Kanskje helt til Tyrkia.

Gjennom hele studietiden har Bjørn Inge Barbru (24) drømt om en langtur på Europas kanaler. Da han var ferdig maskiningeniør i Horten i år, var det bare å kaste seg over innspurten med å få langtursskuta M/S Smirnoff klar. Kameraten Terje Eriksen (27) har ett års permisjon fra jobben, som til daglig består i å sprenge fjell. Begge to, pluss Terjes bror, har holdt på med å bygge opp denne båten fra de kjøpte den som vrak våren 1989.
- Vi tror den er bygd på 50-tallet, men vi vet ikke hvor. Det var et vrakkjøp fra et forsikringsselskap, et 38 fots treskrog med overbygg i en ganske bedrøvelig forfatning. Vi er en gjeng med flere nevenyttige folk, som også har peiling på båter, så mye av arbeidet har vært gjort på dugnad. Når vi drar av gårde nå, er det flere venner som blir med det første stykket. Denne båten har kostet flesk, men vi har hatt mye moro med den allerede, sier Bjørn Inge Barbru.

Planlagt rute

Den planlagte ruten til "Smirnoff" er Skagen, ned langs østkysten av Jylland, Kielkanalen, kanalnettet inn til Luxembourg, videre til Paris og sørover via elver og kanaler til Sete ved Marseille. Deretter Italia, Hellas og kanskje Tyrkia. Drømmen om å gå Danubaelven tilbake fra Svartehavet inn i Romania, Ungarn, Jugoslavia, Bulgaria, Tsjekkia og ut i Tyskland kan neppe realiseres i og med den utrygge situasjonen i Jugoslavia. Dermed blir nok hjemturen omtrent som utreisen.
-Når halvparten av pengene våre er brukt opp, må vi snu, sier Terje. -Så enkelt er det. Vi har ingen planer om å jobbe oss gjennom Europa. Dette skal være ferie, men vi vil skrive til Båtmagasinet og rapportere det som skjer. Grunnen til at vi velger Europa og kanalene, er mangfoldet av kulturer og interessante steder som ligger så nær hverandre og også så nært til Norge. Dette blir ikke så eksotisk som de karibiske øyer og slike steder, men jeg tror ikke Smirnoff hadde vært særlig egnet for Atlanteren. Vi håper å finne spesielle steder og opplevelser dette året, og vi har tatt med sykler for å ha mer bevegelsesmuligheter, sier Bjørn Inge.

Fra båtvrak til hjem

Båten har vært gjennom en omfattende restaurering. Da guttene overtok den i 1989, lå den på vannet, men det var så vidt skuta bar. De skiftet øvre bordgang, alle rekkestøtter og bygget nytt styrhus, som i dag fremstår som båtens oppholdsrom. Med styreposisjon, sittegruppe og bysse i lune farger og materialer. Gedigent treverk, løse tepper, messing og maritime gardiner og puter gir båtens indre et hjemmekoselig preg. Ned en luke fra styrhuset kommer man i akterlugaren, som er mørk og kjølig. Ned leideren på styrbord side fra styrhuset er en salong med peis, TV og sofakrok. Forenom er toalettet til babord og sovelugar i piggen.
Motoren er en nyoverhalt Scania Vabis 120 hk diesel fra 1964. Ellers er det AP-navigator, radar og ekkolodd ombord, pluss tungt fortøyningsgods. For å ligge i Middelhavet trenger man noe mer enn en kaffedregg, og det virker som om de to har satt seg skikkelig inn i det sjømannsmessige og de nødvendige sikkerhetstiltak som kreves for en slik langfart.

Vodka i lasten?

-"Et skipet ditt lastet med" for eksempel vodka"-det er en viss indikasjon på noe sånt i og med båtens navn?
-Nei, men det kan jo se litt ekstra festlig ut. Det er riktig at vi er sponsret en smule eller dråpe av den norske importøren. Vi liker en fest av og til, men det er langt fra meningen med turen. Båten er lastet med en helt annen proviant enn vodka. Navnet skyldes at en av oss tidligere hadde en seilbåt som het Smirnoff. Vi syntes navnet var fint og da vi kontaktet vinimportøren og de var villig til å hjelpe oss med en del utstyr, gjorde vi en avtale om å kalle båten for det.
-Hvordan er båten i sjøen?
-Den er ganske "baljete". Vi har vært til Skagen med den og ellers hatt mange fine turer siden jomfruturen våren 1992. Den tåler en del sjø, men ruller mye. Det hjelper godt å ha støtteseil. Masten kan selvfølgelig legges ned, og vi innbiller oss at dette er en perfekt farkost for kanalene.