utgave nr 10 2006

Venter vannscooteravgjørelse i EU-domstolen.

Publisert Sist oppdatert

Venter vannscooteravgjørelse i EU-domstolen


Glade vannvidd


eller vannglede

Hvor lenge kan annerledeslandet Norge makte å opprettholde sitt særnorske forbud mot vannscooteren? Presset om fri handel mellom EU-land og tilsluttede EØS-land øker. En vannscooter er en handelsvare.


AV AMUND RICH.LØKEN
FOTO: AMUND RICH.LØKEN OG REDNINGSSELSKAPET

Norge og Sverige er i samme båt i Europa når det gjelder vannscootere. Begge land har sitt eget lovverk som forbyr bruk av vannscootere utenfor spesielt definerte områder. Den svenske anerkjente professor i sjørett ved Stockholms Universitet, Hugo Tiberg, har i sommer ført en prinsippsak inn for EU-domstolen. Avgjørelsen har ennå ikke falt, men Tiberg sier til Båtmagasinet at han er optimist på vegne av de mange vannscooterekjørere som de siste årene er stoppet av politiet og som har fått sine saker brakt inn for svenske domstoler. Til tross for den svenske særloven, er ennå ingen dømt i Sverige.
– Det blir interessant å se hva EU-domstolen nå kommer frem til, sier professor Tiberg.

De svenske lovmakerne kan gå på en smell for å ha laget en lov som er i klar strid med EUs bestemmelser om fri handel av varer innenfor EU-området. Loven kan også være i strid med EUs Fritidsbåtdirektiv som sier at de produkter som er godkjent innenfor EU kan fritt markedsføres og tas i bruk innen medlemslandene. Svenske domstoler vi ikke avsi dom i saker om vannscootere før EU-domstolen har avgjort som Sverige bryter med europeiske lover eller ikke. Som EØS-land kan den svenske EU-avgjørelsen ha betydning også for holdbarheten av det norske forbudet

Hva er en vannscooter?
I den norske lov om Fritids- og småbåter er vannscootere definert som ”motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter”. Bruk av slike fartøy er ikke tillatt, men kommunene kan ved forskrift gjøre unntak for nærmere avgrensede områder. Det er Sjøfartsdirektoratet som… ” i tvilstilfeller avgjør om det er et fartøy som er lovlig eller ikke”.

Er vannscooteren under fire meter, kan den i følge lovmakerne etter alminnelig språkbruk ikke defineres som båt, men er den over fire meter er den plutselig en båt. Har vannscooteren jetmotor er den ikke en båt, men har den derimot påhengsmotor er det en båt. Det gjelder å holde tunga rett i munnen...

Plastlaminert EU-direktiv
Norske myndigheter er soleklare på å følge EUs regler ved CE-merking av fartøy. Vannscooterentusiastene undrer seg derfor over at den samme iver ikke er tilstede hos norske myndigheter for å følge EUs direktiv av 16. juni 2003. Her er vannscooter definert som ”et fartøy med en lengde under fire meter med vannstrålepumpe som hovedfremdriftsmiddel og som er beregnet på å skulle betjenes av en eller flere personer som sitter, står eller kneler”. Medlemslandene kan ikke forby, begrense eller hindre markedsføring produkter som er forsynt med CE-merking og oppfyller alle bestemmelsene, heter det i EU-direktivet.

– Jeg har kjøpt meg båt og står hardt på det. Jeg akter å plastlaminere EU-direktivet og ha det med om bord. Neste gang jeg blir stoppet, det er helt sikkert ikke lenge til, skal jeg presentere det for lovens lange arm, sier en oppgitt Carl Jacob Johansen. Han er stanset av politiet med sin jetski mer enn en gang, men han er ikke fremmed for å gå rettens vei for å få prøvet lovligheten av forbudet. Sist gang Carl Jacob Johansen ble tatt lå to lensmannsbetjener fra Røyken på lur på land og ventet på ham.

– De overjumplet meg fullstendig. Da jeg spurte om hva som var forskjell på min vannscooter og en og båt, fikk jeg som forklaring at scooteren har styre og er ulovlig, mens båten har ratt og er lovlig.

Rett ved siden av Johansens scooter lå en SeaDoo fortøyd, en farkost drevet av to vannjetmotorer, med nærmere 400 hk. Den er ikke noe annet enn en avansert vannscooter, men den har aldri vært i politiets søkelys, fordi den ligner på en båt og har ratt, men ellers oppfører seg akkurat som en vannscooter og går styggfort, nærmere 70 knop.

CE-merket scooter
– Mitt fartøy er CE-merket og har kategori C og kan ikke være ulovlig, sier Carl Jacob Johansen. Han har en JetSki, en farkost enda mer kontroversiell enn en ordinær scooter. En JetSki vil synke om den ikke er i bevegelse. En tradisjonell vannscooer er flytende og kan lett manøvreres selv i små hastigheter. Trolig var det jetSki man ønsket å forby i Norge på grunn av støy og uvettig kjøring nær land mange steder. Begrepsforvirring og mangel på kunnskap kan ha ført til at alt som ikke lignet enn båt plutselig ble definert som vannscooter.

– Den er like fullt CE-merket i kategori C. Det er bruken som må avgjøre. Du må følge spillereglene. Du kan ikke forby Harley Davidson som motorsykler fordi noen bøller kjører uvettig. Politiet må ta førere som bryter reglene, de som ikke overholder fartsgrenser og kjører gris nær land. Det er vanlige aksepterte norske lover som må gjelde, sier han.

Avvist av Høyesterett
Vannscooterkjørere i Trondheim ble for noen år siden tatt av politiet og ilagt bøter som de ikke aksepterte. Advokat Tore Angen kjørte til slutt saken inn for Høyesteretts kjæremål og anførte blant annet at det norske forbudet er i strid med EØS-avtalen om forbud mot kvantitative importrestriksjoner og ”alle tiltak med tilsvarende virkning”. Saken ble avvist fordi påtalemyndigheten slo fast at det ikke var brudd på EUs fire friheter. Vannscooteren var ikke er et EU-produkt. Det ble også anført at selv om det skulle bli et EU-produkt, var det ikke sikkert man ville se annerledes på det. Nå har et selskap i Østerrike startet produksjon av vannscootere, så det har åpnet seg en mulighet for å få den rettslig prøvet, sett i forhold til påtalemyndigheten argument om at dette ikke var et EU-produkt vant frem.

- Jeg synes jo egentlig saken datt som en stein da den ble avvist av kjæremålet. Det kom frem mange prinsipielle sider som burde vært prøvet, men det er interessant at det nå, etter at saken ble avvist, produseres vannscootere innenfor EU-området. Jeg vil ikke se bort i fra at det vil tvinge seg frem endinger i forskriftene og at vi før eller siden før en ny prinsippsak inn i rettsystemet, sier advokat Tore Angen til Båtmagasinet.

Advokat Geir Lindtvedt, som representerer Norsk Motorsportforbund, sier til Båtmagasinet at det er interessant at vannscootere nå produseres i Europa, men vannsportforbundet ønsker uansett ikke å gjøre noe fremstøt før EU-domstolens beslutning i svenskesaken er klar.

- Vi vil lese premissene nøye. Sverige er et EU-land, Norge har en EØS-avtale som forplikter oss langt på vei, men vi kan ikke automatisk si at en dom fra en EU-domstol vil få konsekvenser i Norge. Det er mulig å fravike EU-retten på en del områder. Kommer EU frem til at det svenske lovverket er i strid med EU-rett, må det være premissene som avgjør om også norsk rett må endres. Sannsynligheten er tilstede, men det er altfor tidlig å trekke konklusjoner, sier han.

Leketøy i Norge, redningsredskap i Sverige
”Et leketøy som støyer”, var blant argumentene som i slutten av 1990-årene førte til vannscooterforbudet. Professor Hugo Tiberg hadde stor fokus på støy og forurensing i EU-domstolen;

- En finsk miljøtest viser at en fire taks vannscooter er mer stillegående enn alle motormåter i testen. Vannscootere lager ubetydelige bølger og er underkastet EUs miljøkrav, slår han fast.

Leketøy eller ikke. Farkosten som for det meste er forbudt både i Norge og Sverige er imidlertid så anvendelig at det Svenska Sjöreddningssellskapet har tatt den i bruk for å redde liv...