utgave nr 7 2008

Veien til skipsregisteret

Publisert Sist oppdatert

Veien til skipsregisteret

Vi tok med oss en 23 år gammel Scand Baltic inn i NOR-Registeret. Slik gjorde vi det - trinn for trinn.


TEKST OG FOTO: AMUND RICH.LØKEN

Etter at NIS-NOR åpnet for innmelding av båter helt ned til 7 meter har pågangen for registrering vært stor. Bare i februar i år ble det registrert 42 båter mellom 7 og 15 meter.
Administrasjonssjef Anita Malmedal i NIS-NOR sier til Båtmagasinet at den frivillige registreringen av fritidsbåter helt ned til 7 meter har slått an. I det øyeblikket Skipsregisteret NIS-NOR har godkjent dokumentasjonen, og Sjøfartsdirektoratet har gjennomført inspeksjon og oppmåling av båten, blir det utferdiget et identitetsbevis.
- Flere og flere båteiere anser registrering i NOR som et sikkert og godt alternativ. Registrering gir attestert og godkjent eierskap, sikkerhet ved kjøp og salg og mulighet for å belåne båten, sier Malmedal.

”Fast eiendom”
En båteier som velger å ta prosessen med å registrere sin båt i Skipsregisteret vil oppleve sin båt som en ”fast eiendom” med eget skjøte. Akkurat som ved kjøp av fast eiendom i Norge, kan han skaffe seg finansiering med pant i båten. Banker og finansieringsselskap har frem til de nye NIS-NOR reglene trådte i kraft i juli 2007 ikke godtatt pant i båt, nettopp på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon av eierskap. Dette i motsetning til bilkjøp hvor vognkort utstedt på ny eier er tilstrekkelig for salgspant (registrert i løsøreregisteret i Brønnøysund). Fortsatt er regelen slik at finansieringsselskapene ikke godtar pant i båter mindre enn 7 meter. Her er det krav til egenkapital på 35 % og sikkerheten for lånet må eieren skaffe på annen måte.

Med et skjøte i hånden er veien til finansiering åpen, men først må papirmøllen få kverne, og alle små og store brikker skal falle på plass. NIS-NOR skal ha solid dokumentasjon på hele båtens liv, enten den er ett eller 25 år gammel. Kjøper du en ny båt hos en forhandler er det en smal sak å dokumentere verft, byggenummer, hin-nummer, nasjonalitet og alle tidligere eiere. Utfordringen melder seg først når du kjøper en gammel båt, for heller ikke her er det slingringsmonn i forhold til verftsopplysninger og navn på alle tidligere eiere. Utfordringene er enda større om båten er importert fra utlandet og har hatt flere utenlandske eiere. Det holder ikke bare navn på tidligere eiere, du skal dokumentere med den enkeltes underskrift at båten er kjøpt og solgt videre, når og til hvilken pris. Hver eneste én.

Vil du ta jobben med å lete tilbake til alle eierne av en 1984 modell Scand Baltic 29? Båtmagasinet har gjort det. Her er resultatet av en omfattende jakt land og strand rundt, og vår vei inn i Skipsregisteret med en god, gammel bruktbåt.

Gravejobben begynner
Vi fant et passende objekt hos Aktuell Marin i Molde. Båten lå til salgs på vegne av eieren, Arnvid Bjerknes. Vi tok en telefon til eieren. Hadde han oversikt over alle tidligere eiere? Der måtte han naturlig nok ta et forbehold, men var elskverdig nok til å ta en del telefoner og grave seg ned i gamle papirer. Selv hadde han eid båten siden mai 1996, og han visste at hun hadde hatt flere eiere før den tid. Han kom opp med flere navn, men naturlig nok var det vanskelig å si hvor i landet de var, eller om de i det hele tatt var i live. En sveip i telefonkatalogen på nettet ga oss flere hundre muligheter.

Bjerknes ga oss den viktigste ledetråden, navn og adresse på selgeren i 1996, Harry Farstad, også han fra Molde. Og ganske riktig, Farstad husket at båten ble kjøpt i 1994 av en Steinar Johansen. Igjen ved hjelp av god hukommelse hos tidligere Scand-eiere, og med god hjelp av telefonkatalogen, lykkes vi etter noen timers søk å få kontakt med den rette Steinar Johansen. Jo visst kunne han bekrefte eierskapet, han husket også godt at han kjøpte den i 1994 av en hyggelig kar i Rissa, Sverre Bye. Noen Bye på Rissa fant ikke vi, men etter mer etterforskning ble det brakt på bane at han hadde flyttet til Orkanger. Den glade båteieren fikk vi tak i på mobiltelefonen på ferietur på Lofothavet i sin Fairline.

- Båtlivet er bare herlig under slike forhold, sa han fornøyd og pratet lenge og vel om fine år med Baltic-en, den deilige båten familien hadde vært så glad i så lenge. Han husket også turen til Svelvik ni år tidligere. Her kjøpte han båten av Roar Leif Amundsen. Det ble en lang, men fin tur hjem til Rissa i ny båt.

- Jeg hørte at den lå ute for salg, sa Roar Leif Amundsen, da vi ringte ham for å få en bekreftelse. Jo da, han kjøpte selv båten ny av Svelvik Marina i mai 1984. Han hadde den bare et drøyt år, for det forferdelig mye dårlig vær den sesongen, så familien gikk litt lei. Leif Roar kunne til og med varte opp med originalfakturaen fra Svelvik Marina.

Med en komplett historie var det bare å kontakte Scand Boats i Arendal. I løpet av få dager kom byggebrevet, men byggenummer og all informasjon som NIS-NOR krevde av verftet.

Mye papirarbeid
Det var befriende å konstatere at båtens lange historie lot seg dokumentere. Likevel var det mye papirarbeid som gjensto. Hver enkelt eier måtte fylle ut et overdragelsesdokument med tidspunkt for kjøp og salg, og hvor gammel og ny eier også bekreftet med sine underskrifter, i vitners nærvær. Det var en grei sak tross alt, takket være en sport innstilling fra en lang rekke glade Scand-eiere. Dermed kunne den nåværende eier, Arnvid Bjerknes, undertegne et skipsskjøte hvor båten ble overdratt til ny eier.

Vi forholdt oss til NIS-NOR i hele prosessen og fikk god veiledning. Alle aktuelle dokumenter for utfylling fant vi på deres hjemmeside: www.nis-nor.no.

Først etter at det ble klart at båtens historie lot seg dokumentere, ble oppmåling og merking bestilt hos Sjøfartsdirektoratet. Med profesjonell bistand fra bruktbåtmegler Torbjørn Størksen og Grethe Lerheim i Aktuell Marin i Molde, ble folk fra Sjøfartsdirektoratet rekvirert fra Kristiansund. Etter noen dager kom idenitetsbeviset; LG 2462. Kjenningsnummer ble preget inn over fenderlisten, på styrbord side, over akterspeilet. Dermed var den gamle lille damen fra Molde blitt et skip i det store registeret.

Strenge rutiner
- Dere var heldige som fant frem til alle tidligere eiere, for vi har erfaring med at den prosessen kan være krevende. Men strenge rutiner er nødvendig for at Skipsregisteret (NOR) skal kunne oppfylle sine forpliktelser som et realregister og for at båteierne av den grunn skal nyte godt av de fordeler det innebærer å ha båten registrert der, sier Anita Malmedal i NIS-NOR. Hun understreker at alt håp ikke er ute selv om det kan være vanskelig å finne gamle eiere.

- Det finnes visse muligheter selv om ikke all informasjon om båten er tilgjengelig, blant annet hjemmelsdokumentasjon 10 år tilbake etterfulgt av kunngjøring, eller eventuelt domstolsbehandling. Dette kan være komplisert og det kan utvilsomt bli et langt lerret å bleke, men det går an, sier hun.

Slik går du frem:

- Må ha dokumenterbar historie på båten fra den var ny- Les om frivillig registrering i Skipsregisteret på www.NIS-NOR.no- Finn alle aktuelle skjemaer som pdf-format på www.nis-nor.no- Fyll ut meldingsskjemaet- Fyll ut bekreftelse på overdragelse av fartøy mellom samtlige tidligere eiere- Fyll ut skipsskjøtedokument- Sørg for at båtverftet fyller ut byggesertifikatSamlet dokumentasjon sendes NIS-NOR, postboks 1013 Sentrum, 5808 BergenDu kan søke råd hos saksbehandlerne i NIS-NOR på telefon 55 54 12 50Når NIS-NOR har godkjent dokumentasjonen, rekvireres nærmeste representant fra Sjøfartsdirektoratet for oppmåling og merking av båt. Sjøfartsdirektoratet utsteder identitetsbevis.Gebyret for en norsk båt er 1100 kroner. Andre gebyrer gjelder for utenlandske båter. Prislisten finner du på www.sjofartsdir.no.Skipsregisteret beregner seg et gebyr på 1548 kroner for registreringen. Fra 1. juli øker gebyret til 2500 kroner.