utgave nr 11 2008

Praktisk: Slep og bli slept

Publisert Sist oppdatert

Praktisk:


Slep og bli slept


Før eller senere får vi alle behov for å bli slept, om det ikke har skjedd et antall ganger allerede. Forbered deg gjerne på sitasjonen med å prøve ut utstyret du har om bord. For når situasjonen oppstår og du selv må slepes, eller slepe en annen båt, er det en rekke ting du bør være klar over.


TEKST: ATLE KNUTSEN
FOTO: TROND J. HANSEN
Å slepe en annen båt rett frem på flatt vann er ingen heksekunst. Vi har selv vært med å slepe 60 fots lektere med Tunjejolle og sekshester mellom skjæra, men det er forbeholdt de få å beherske den kunsten. Sleping handler i mange tilfeller like mye om ferdighet som motorkraft. Men når en nødsituasjon oppstår og det handler om å berge liv og fartøyer, er det som regel en kombinasjon av forberedelser, ferdigheter og hestekrefter som må til for å komme ut velberget ut av situasjonen.

Prøv deg frem
Vi har, som mange andre, hatt et drivanker liggende om bord i årevis. Pent innpakket og ubrukt. Det kan vi forsåvidt prise oss lykkelige for. Før dagen er der og drivankeret settes, kan det likevel være smart å prøve det ut og bli kjent med hvordan det virker.
Tanken på hva man kan utrette med jolla i en nødsituasjon, kan også slå oss en fin sommerdag. Kan man slepe 30-foteren med en 6 fots gummijolle og 4-hester? Vi prøvde det også, og resultatet var ganske nedslående.

Drivankeret
Et drivanker fungerer i vannet etter de samme prinsippene som en fallskjerm gjør i lufta. Vannet ledes gjennom det traktformete drivankeret og bremser igjen båten slik at den legger seg med baugen opp mot vinden. Det samme oppnår også sjarkfiskere når de heiser mesanseilet. Men i motsetning til mesanen, har drivankeret også en bremsende effekt som hindrer deg i å drive raskt av gårde. Dette er imidlertid ikke hovedhensikten med et drivanker. Om du får driftsstans i høy sjø, og må foreta en reparasjon, tømme filtre og drenere tanker for eksempel, er det nærmest umulig å utføre slikt arbeid om bord dersom båten blir liggende med sjøen inn fra siden.
Sørg for å kjøpe et drivanker som er tilpasset størrelsen på din båt. Det er ingen fordel å ha et for stort drivanker. I prinsippet er drivankeret mer effektivt desto lengre slepetau du har. Rundt 40 meter slepetau vil i normale tilfeller være en grei lengde på sleperen.

Slik setter du drivanker:

Lag en hanefot ved å gjøre fast et tau i hvert av de to kryssholtene på fordekket. Hanefoten lager du av et alminnelig, godt dimensjonert fortøyningstau. Hanefoten blir som en forlengelse av båtens baug, og bør være ca 2-3 meter foran båten når den strekkes ut.
Deretter setter du sleperen fast med et flaggstikk midt på hanefoten. Sleperen må gjøres skikkelig fast slik at den ikke får anledning til å vandre på hanefoten. Over tid vil den slite tauet i stykker.
Den andre enden på sleperen, gjør du fast i de fire linene på drivankeret slik at trakten åpner seg når det det strammes opp som følge av båtens drift. Dersom du har en like lang, men gjerne tynnere line, kan du gjøre denne fast i drivankerets ”akterende”. Når du skal trekke drivankeret om bord igjen, trekker du det inn med denne linen, som dermed vil tømme drivankeret og gjøre det lettere å trekke det tilbake til båten.

Slik sleper du
For å kunne gjennomføre et vellykket slep, er det en rekke faktorer man må være klar over.
For det første må man ha en hanefot. I de fleste fritidsbåter er vanskelig å finne et skikkelig, solid slepepunkt. Derfor bør man gjøre hanefoten fast flere steder. Har du kryssholdt midtskips, begynner du med å gjøre hanefoten fast der. Deretter gjør du den også fast i rekka eller noe annet solid som fordeler belastniningen på flest mulig punkter. Poenget er uansett at V-punktet i hanefoten havner minst 50 cm foran propellen. Dersom slepepunktet ligger aktenfor propellen, har du nemlig ingen manøvreringsmulighet.
Nå har du fått et bra slepepunkt. Gjør så sleperen fast midt i V-punktet på hanefoten, og fest det med et flaggstikk slik at sleperen ikke får anledning til å vandre fra side til side på hanefoten. Dette er enda viktigere når du skal slepe en annen båt enn ved bruk av drivanker. Få sleperen om bord i fartøyet som skal slepes.
I fartøyet som skal slepes, gjør man en tilsvarende ”speilvendt” hanefot. Her settes også hanefoten først fast i kryssholtene midtskips, og deretter fast enda en gang i kryssholtene på fordekket. Man kan også bruke to separate fortøyningstau som så gjøres fast i slepetauet. Det er svært viktig å forhindre at festepunktene på båten som blir slept ikke slites i stykker – da har du nemlig ingenting å sette sleperen fast i ved neste forsøk. V-punktet på hanefoten bør ligge 2-3 meter foran den slepte båtens baug. Er du om bord i en båt som skal slepes, er det svært klokt å ha forberedt denne hanefoten før sleperen hives om bord fra slepebåten. Dermed kan man spare dyrebare sekunder i en krisesituasjon. Vær imidlertid uhyre påpasselig når du beveger deg frem på dekk. Bruk vest, og har du krok til sikkerhetsline i vesten er det ingen grunn til ikke også å bruke sikkerhetsline når du arbeider på dekk.

Krav til sleper
Skal du slepe på litt åpne havstrekk, bør du ha en ca 100 meter lang sleper. Tauet bør være 14-16 mm og ha en bruddlast på 4-5 tonn. Nylontau demper godt. En Viknes 1030 med 340 hk motor, har en slepekraft på ca 1,7 tonn og da vil belastningen på sleperen fort komme opp i 3,5 til 4 tonn i rykkene.

Nyttig tips I
Lås propellakselen
Skal du bli slept, eller slepe noen, hardt og over lang tid (eksempelvis 3-4 timer) og har hydraulisk gear, må du hindre at propellen går rundt. Hydrauliske gear får ikke smøring når det drives rundt av propellen og vil over tid ta skade. Du kan låse akselen for eksempel ved å slå et tau rundt den ene propellvingen, eller forsøke å låse propellakselen ved å legge en renneløkke rundt akselen og så vikle tauet rundt flensen før du gjør tampen skikkelig fast.

Nyttig tips II:
Styr ut av propellstrømmen
Ved nære slep bør de om bord i den båten som blir slept styre litt ut av propellstrømmen til slepebåten. Da kan du fort vinne en knop. Lang sleper gir den samme effekten.

Slepe med jolle
Å slepe en vesentlig tyngre og større båt setter krav til fartøyet som skal slepe. Har du en båt med innebords dieselmotor på 200-300 hk kan du lett taue en 40-foter i 6 knops fart. Og med ferdigheter og kløkt kan du flytte på det utroligste med minimale farkoster og motorkraft. Men, å tro at gummijolla og påhengeren kan utrette mirakler i en nødsituasjon, er en illusjon. Slepebåtens motorkraft og tyngde har stor betydning for gjennomføringen av slepeoperasjonen. Vil du likevel gjøre et forsøk på å slepe moderfartøyet med jolla for å komme deg ut av en nødsituasjon, er helt avhengig av å få rigget til en hanefot på jolla, og helst også på båten som skal slepes. Det vil være umulig å slepe mot vind og sjø, men du kan forsøke å slepe med sjøen inn fra siden og dra nytte av naturkreftene for eventuelt å komme deg i le hvis det er muligheter i nærheten. Å kjempe imot være er et nytteløst prosjekt.

Alternativer til drivanker

En konvensjonelt drivanker får du kjøpt i de fleste båtutstyrsbutikker. Prisen ligger rundt 500 kroner. Kjøpt et drivanker som er tilpasset størrelsen på din båt. Spandér samtidig på deg en skikkelig slepetrosse i tilstrekkelig lengde – gjerne rundt 50 meter.
Dersom du ikke har et drivanker om bord, vil du in en krisesitausjon kunne oppnå en tilsvarende effekt som en drivanker gir ved for eksempel å hive ut et lang trosse i en bue foran båten som du gjør fast i kryssholtet på hver side. Men også et et anker med lang line vil ha samme effekt, selv om det ikke får feste i bunnen. Poenget er å stabilisere båten og redusere slingringen.
Man kan også trekke jolle rundt båten og fortøye den med hanefot i kryssholtene fremme med en lang sleper.