utgave nr 11 1998

Narkojeger fra Florida til Norge

Publisert Sist oppdatert

Narkojeger fra Florida til Norge


Blue Thunder ble turbåt


Folk i Brevik kaller den for "donøtten", men Stein Arne Lindvall sier Aronowen om båten sin. En 39 fots USA, signert Don Aronow, brukt av US Coastguard til jakt på narkosmuglere i Florida. Offshorekongen leverte 18 slike Blue Thunder båter før han ble skutt. En av dem havnet tilfeldigvis i Norge og er bygget om til bobåt, men gjør fortsatt sine 65 knop.

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK

Da Stein Arne Lindvall i Brevik kjøpte denne superraske katamaranen for et par år siden, hadde den fortsatt blodflekker og fester til håndjern under dekk fra den tiden US Coastguard brukte båten som narkojeger utenfor Maiami. Skroget var rent og manglet motorer og innredning. Båten hadde vært i Norge et års tid og hatt et par eiere da Stein Arne Lindvall snublet borti det som skulle bli hans aller første ordentlige båt.
-Tro det eller ei, men det er faktisk den aller første store båten jeg har. Jeg har bygget mange modellbåter i den perioden jeg kjørte 1,20 og 1,40 meters småbåter i 50 knop på rundbanerace. Jeg har også rigget diverse ekstreme fartsbiler fra tomt karosseri og laget modellfly og seilfly, sier denne nevenyttige tusenkunstneren som ikke har noen mekanisk utdannelse. Han bare har det i fingrene og blodet.
-Jeg har dilla på ekstreme fartsspenstige saker. Det er mest moro å bygge og få tingene til å funke perfekt. Jeg kjører ikke så mye. Når jeg er ferdig med noe, selger jeg det for kanskje å finne på noe annet å drive med, sier han uten å tenke over at det var nettopp slik denne båtens skaper, Don Aronow holdt på så lenge han levet. Og det var jo dessverre alt for kort! Don Aronow skapte det ene topp fartsskroget etter det andre, utklasset alle konkurrenter i race, satte båtene i produksjon, solgte bedriften som var bygget opp og kjørte videre på en ny ide. Så ble han skutt, sannsynligvis av mafiaen. USA-båtene var hans siste babies, en genistrek basert på et splittet "deep-V" skrog med en fire fots tunnel i mellom. Nå er pussig nok denne ene "donøtten", en USA 39 kommet til Norge. I disse dager har Stein Arne solgt båten videre til Sandefjord.

2 x 800 hk Merlin diesler

Stein Arne har rigget alt selv og bygget en innredning ombord som byr på kokemuligheter, toalett, sitteplasser nede til et håndballag og soveplasser til seks personer. Han har brukt lette materialer som karbonfiber og divinycell. Alt trearbeid er i mahogni utført av Croftviken Snekkerverksted i Brevik. Puter og presenninger har Stein Arne også bestilt av profesjonelle. Båtens vekt er likevel ikke økt merkbart selv om den nå er innredet for turbruk. Narkopolitiet hadde i sin tid en del tungt utstyr ombord som veide omtrent like mye som den nåværende innmaten. Båtens totalvekt er 7,1 tonn.
Motorene fikk Stein Arne kjøpt billig av en båteier med nok penger, som ikke likte fargen på de to mariniserte Merlin rekke seksere bussdieslene med fire ventiler pr.sylinder han hadde bestilt. De yter hver seg 800 hk på 2.300 omdreininger. Med motorene fulgte ZF hydrauliske girkasser. Han har Arneson-drev og Rolla seksbladede propeller på 18 x 30 tommer.
-Bare flaks at jeg fikk høre om de motorene. De var ikke tatt opp av eskene en gang da jeg kjøpte dem. Det er etter hvert blitt et enormt moment i motorene. Jeg har jobbet mye med pumper og dyser som begge deler er fra Bosch. Pumpene er blitt kalibrert om etter at jeg fikk testkjørt dem i benk.
Stein Arne snakker seg varm. Han åpner de enorme motorromslukene, spretter opp og ned og blankpusser litt her og gnir litt der. Øynene skinner og håret står rett til værs. Like stolt som en guttunge med sin første snekrede lekebåt.
-Du må ha diesler, vet du. Da kan du kjøre en sånn båt for 150 kroner timen. Har du bensin, koster det tusen. Denne her cruiser i 50 knop på 1500 omdreininger.
-Hva sier folk som bor i nærheten om dette fartsfenomenet?
-Jeg kjører aldri fort innafor. Utpå kan jeg dra til. Noen seilbåtskippere rister på hue når jeg skvetter forbi. De tåler vel ikke at det finnes folk med andre interesser enn dem selv.

Hydrauliske tunnelflaps

Han starter opp motorene og vi glir utover Eidangerfjorden på flatt vann i strålende septembersol. Tanken om å spise lunsj i Skagen fyker forbi i det Stein Arne speeder opp og båten hiver seg aggressivt forover og flater ut. Stereoanlegget våkner til liv og det rocker, men ruller ikke. Støtt som toget går det mot horisonten.
Førerplassen er midtstilt og delt i to med plass til to personer stående mot myke rygger og sidestøtter. Tankene flyr tilbake til den gangen i 1985 jeg var med Don Aronow ut på vannveiene i Miami og prøvekjørte lillesøsteren, en 27 fots USA. Som om Stein Arne kan lese disse tankene, begynner han å snakke om offshore-kongen Aronow og hans talent for å skape og kjøre raske båter.
-Han må ha vært et geni. Både når det gjelder å konstruere raske skrog og starte superraske forretningsmessige suksesser. Mye av hemmeligheten med denne båtens fartspotensiale ligger i utformingen av tunnelen som er smalere og høyere enn på andre katamaraner. Det gir et effektivt, tørt og stabilt skrog, også i bølger. Helt akterut sitter hydrauliske tunnelflaps som stabiliserer planingsvinkelen, forklarer Stein Arne og demonstrerer effekten av flapsene. Han dreier på det fancy rattet og vi glir inn i en u-sving som om båten går på skinner. Plutselig er vi på vei innover. Skagens lunsjkroer får bli en annen gang. Stein Arne er ute på sin avskjedstur og vil ikke drøye det for lenge. Han har allerede fått det fjerne blikket som sier at han muligens har et nytt prosjekt i kikkerten nå som Aronowen er fullført og snart i andres hender.