Leserbrev juni 2008

Leserbrev juni 2008

Båtmagasinet og Sjøassistanse

I en artikkel i Båtmagasinet nummer 5 dette år kritiseres produktet Sjøassistanse på en rekke punkter. Vi velger å tro at artikkelen er basert på noen grunnleggende misforståelser.
Båtmagasinet gjør en betydelig feil ved å vurdere Sjøassistanse ut fra sine kvaliteter som redningstjeneste. Sjøassistanse er ikke en egen organisasjon, og er på ingen måte noen redningstjeneste. Sjøassistanse er et produkt som gir medlemmene en rekke fordeler mot en årlig pris. Produktet leveres av Telenor Maritim Radio som gjennom Kystradio kan vise til mer enn 100 års erfaring i å kartlegge ressurser og formidle assistanseoppdrag.
Ankepunktet mot Sjøassistanse ser ut til å dreie seg rundt ett hovedargument: Sjøassistanse har ikke gode nok ressurser på sjøen. Og med utgangspunkt i en teori om at vi har hevdet det motsatte er man kommet frem til den fengende overskriften ”Skryter på seg styrke”. For det første, vi skryter ikke av at vi har ressurser på sjøen. Tvert i mot - vi gjør et poeng av at vi ikke har bundet oss opp i egne ressurser. Kystradiotjenesten skal være en nøytral part overfor assistanseytere på sjøen, et prinsipp også Redningsselskapet er opptatt av.
Hele grunntanken bak produktet Sjøassistanse ligger i båtfolkets vilje og evne til å hjelpe hverandre parallelt med tilgangen til profesjonelle ressurser. Blant mange hundretusen båter vil det i de aller fleste tilfeller være mulig å få fatt i flinke båtfolk som er i stand til å yte assistanse når man trenger det. Hjelpen formidles enten på egen hånd eller med hjelp fra en kystradiostasjon. Sjøassistanse gir medlemmene mulighet til å gjøre opp for seg overfor den som har bistått uten at dette blir en økonomisk byrde for den som mottar assistanse.
Båtfolk av alle slag har sterke tradisjoner for å hjelpe hverandre. Sjøassistanse har som mål å bidra til å sette felleskapstanken i system. Vi ønsker å vise tillit til det store mangfoldet av flinke og innsatsvillige båtførere, og dem er det mange av! Ingen av dem er våre – og det er en del av poenget.
Dersom du trenger slep til nærmeste havn er det stor sannsynlighet for at du får hjelp av et fartøy i nærheten. Det kan for eksempel være en annen fritidsbåt, en fiskebåt, et fartøy fra Røde Kors eller nærmeste Redningsskøyte dersom den er tilgjengelig. Det siste alternativet har gitt journalisten et påskudd til å ta på seg rollen som etterforsker, og han kan med brask og bram ”avsløre” at vi ikke har noen formell avtale med NSSR på dette punktet.
Assistanseoppdraget er i første omgang en sak mellom medlem og den som yter assistanse. Vi kompenserer i neste omgang medlemmet for sine utgifter. Det er medlemmene våre vi har en avtale med. Mangelen på formelle avtaler mellom oss og alle potensielle assistanseytere har derfor ingen relevans.
For å krydre artikkelen skapes det et bilde av en konfliktsituasjon mellom oss og Redningsselskapet. I et forsøk på å underbygge dette bildet konfronter journalisten Redningsselskapet med spissformulerte påstander. NSSR’s representanter svarer som forventet helt korrekt på spørsmålene, men retter selv ingen direkte kritikk mot produktet Sjøassistanse. Dermed sitter journalisten tilbake med vått krutt.
Basert på reaksjoner fra Båtmagasinets lesere blant annet på bladets egen hjemmeside, kan det se ut som at publikum har en bedre forståelse for produktet enn journalisten selv. Spør heller medlemmene våre hva de synes om produktet.

Dag Ivar Roald
Leder for Salg og Forretningsutvikling
Telenor Maritim Radio

Det er fint at myndighetene omsider tar den stadig økende aktiviteten på sjøen på alvor. Det er ikke tvil om at vi som har vært på sjøen i 50 år har vært vitne til en negativ utvikling. Det startet med fikse, rekreasjon og hygge. Nå er det mye uhygge, og det viktigste gjøremålet for oss som ikke farer av gårde i 50 knop er å passe på at ingen båter lander i hodet på oss. Ja satt på spissen, men det er uhyggelig hva man kan oppleve. For ikke å snakke om bølger som villmannskjøringen fører med seg.
Vil det hjelpe med et båtførerbevis for gutta vak spakene i disse monsterbåtene? Neppe, det er vel på sjøen som på landeveien, noen har noe mer å bevise en andre. Har du 2x250 hester på hekken, så må jo noen få se hva de er gode for også.
Ikke for å være negativ, jeg personlig tror ikke tvungen opplæring gir de resultater som er ønsket. Problemet er at fritidsbåter ikke lenger er konstruert for nytelse og hygge. Det er stort sett bare snakk om knop og planingsterskel.
Hva hjelper min kystskippereksamen meg, der jeg sitter med dorgesnøret ute i snekka? Jeg risikerer å få en villmann i hodet uansett. Kystskipper´n redder ikke livet mitt om det skjer.

Pensjonert skipper
Langesund
).

Jeg ser at Volvo Penta mener at den norske marinedieselen ikke smører en common-railmotor godt nok, og at dette kan være årsaken til de 32 havariene langs norskekysten. Vi har jo lenge stusset over at dette fenomenet hører Norge til. Svaret kan være at den avgiftsfrie marinedieselen ikke har samme kvalitet som dieselen vi fyller på bensinstasjonene. Teknologien har jo lenge vært i bruk i bilmotorer, uten at det meg bekjent har skapt spesielle injektorproblemer.
Da er det vel bare å oppfordre oljeselskapene til å få tilsatt med smøremiddel i marinedieselen så fort som mulig. Common-rail er kommet for å bli også i båt, og stadig flere produsenter lanserer motorer med denne teknologien. Sannsynligvis vil vi snart oppdage at også andre produsenter enn Volvo Penta sliter, om det da ikke skjer noe med dieselkvaliteten omgående.
Selv er jeg en lykkelig eier av en D4. Bank i bordet, den har ikke hatt et feilslag på 200 timer. Men jeg er litt bekymret når jeg nå forstår at den kanskje ikke har fått nok smøring. Hva med senskader?

Båtsmann
Lillesand