utgave nr 10 2006

Leserbrev- september 2006

Publisert Sist oppdatert

Leserbrev- september 2006


Hver måned plukker vi ut ett innlegg fra Båtplassen på www.batmagasinet.no. Forfatteren får en T-skjorte hvis han/hun tar kontakt med:

turid.kristensen@afj.no

.


Denne gang er det ”Nemo” som har et hjertesukk om båtliv og kloakkutslipp i ferietiden:
Tittelen til innlegget refererer sommerhilsenen fra fylkesmannen i Østfold. Han refererer til at tusener av småbåter har toalett ombord, men systemene er ikke tilrettelagt for tømming på land. Reglene er klare - ingen skal tømme nærmere enn 300 meter fra land. Han medgir at det i Østfold bare finnes en småbåthavn med mottakstasjon for båtseptikk.
Han påpeker at det er forurensingsforskriften som gir forbud mot tømming av båtkloakk nær land. Kommunene har ansvaret for å kontrollere at disse reglene overholdes, noe som i praksis er svært vanskelig. Inntil det kommer nye regler med totalforbud mot tømming av båtkloakk og krav til mottaksanlegg i havnene, vil det være båteierne selv som må ta ansvaret for å begrense problemene.
Ja, båteierne tar ansvar. Men fylkesmannen, tar han ansvar?
Har noen noengang opplevd at fylker og kommuner er i forkant i forbindelse med slike og liknende saker? Det er som med kollektivtrafikken. Storting, fylker, kommuner og byer ønsker at folk skal reise mer kollektivt. Men bidrar de til å legge noe til rette? Nix!
Det er generelt dårlig kvalitet og dyre tilbud de kommer med om de i det hele tatt har noen tilbud. (Kolsåsbanen som betjener en betydelig del av Oslos vestregion stenges ved grensen Oslo/Bærum og erstattes med busser som er 30 prosent dyrere enn banen, bare som et eksempel).
Men regler og forordninger klarer fylker og kommuner å få laget, for i landets ulike offentlige kontorer sitter det folk bak skrivbord som skal ha betalt uansett så da kan de jo like godt kose seg med å lage regler selv om det er utopisk å tro at de kan etterleves.
Jeg har en gammel båt med septiktank, jeg tømmer i åpen sjø så godt jeg kan selv om noen vil si at Oslofjorden innenfor Drøbak ikke er "åpen sjø". Men jeg skulle gjerne tømt på en mottaksstasjon, jeg.
Og så har vi en utfordring på hvor slike mottak skulle komme. Hvor blir de plassert? Lett tilgjengelig? Neppe! Lengst inn i en kile, på en plass med vanskelig adkomst og helt sikkert på den siden av tilleggingsplassen hvor vinden står på og bølgene plasker.
Fylkesmannen i Østfold ønskes i like måte god sommer.
Klarer han å få på plass en mottaksstasjon til, f.eks i Hankøsundet, har han klart en forbedring på 100 prosent. Tør han ta utfordringen?

Registrering av ny båt

Undertegnede har anmodet om registrering av ny båt i Redningsselskapets Sikkerhets- og Småbåtregister, mottatt båtkort og nye registreringsskilt og betalt 300 kroner. Med skiltene fulgte et bilag med henvisning til ”Påsetting av registreringsnummer”. Her fremgår det under FØR PÅSETTING, punkt 2: ”Velg et plasseringssted, se § 21 i forskrift om registrering og merking av småbåter, som er mest mulig plant og som ikke stadig utsettes for mekanisk belastning.” Bilaget inneholder intet om hvor skiltet skal plasseres! Ved telefonhenvendelse s.d. fikk jeg opplyst at omtalte § 21 ikke fantes i RSSR, så noen kopi av denne kunne de ikke sende meg. Saksbehandleren uttalte at skiltene kunne settes enten foran eller bak fenderlist. Dette tok jeg som en opplysning om at skiltene i alle fall skulle monteres utvendig på båten.
Nå er jeg nærmere 84 år, og har hatt båt siden jeg var 12. Jeg vet at det finnes ingen steder ”bak” eller ”foran” fenderlisten på samme båt, bare over og under. Jeg ble overført i tlf til en ny saksbehandler. Denne bekreftet at RSSR ikke har lovverkets § 21 i sitt arkiv, og vedkommende hadde heller ikke lest denne paragrafen.
Hvordan kan Redningsselskapets Sikkerhets- og Småbåtregister administrere noe de ikke kjenner lovverket til? Registreringsskiltet er like mye reklame for RSSR, som jeg har betalt 300 kroner for. Det burde vært gratis!.
Hilsen Egil Kalland, fast abonnent.

Kryssord

Riktig led i sommerkryssordet: En alle tiders øytur
1. premievinnere:
Arnt Almendingen, 8800 Sandnessjøen
Kåre Myklebust, 6140 Syvde
Morten Svensgam, 0489 Oslo

Trøstepremievinnere:
Thor Willy Hansen, 1642 Saltnes
Gunnar Aursøy, 7562 Hundhamaren
Anne Kristin Svaleng, 8019 Bodø

Mørklagte småbåter

I skjærgården utenfor Kragerø ble jeg skikkelig skremt i sommer: Joller og småbåter farer rundt i høy fart i mørket, uten en eneste lanterne tent. Det er fullstendig livsfarlig, både for de som kjører jollene og for andre som risikerer å kræsje med dem. Jeg fikk inntrykk av at taxibåtene i området konsekvent går på radar i mørket, for å kunne oppdage noen av jolle-gærningene. Dette samme skjer sikkert mange andre steder også. Jeg oppfordrer de det gjelder til å bruke hodet, og politiet til å slå ned på slik farlig atferd.
Med vennlig hilsen Krister Turesen.

Båtførerbevis

For østlendinger burde Båtførerprøven bli obligatorisk, på samme måte som med sertifikat for bil. Vi kan starte med alt som har motor. Folk må også vise at de kan manøvrere en båt til og fra kai, gjerne med litt vind, samt slå et halvstikk.
For alt over 34 fot som gjør mer enn 15 knop bør det i tillegg kreves et hurtigbåtkurs i en eller annen form. Ellers som idag: Fritidsskippersertifikat for båter på 15 meter eller mer, opp til 50 brt. Man kan så jobbe seg oppover kysten med regelverket etter hvert. Forby gjerne kartmaskiner i 2 år etter avlagt prøve, folk tror jo de kjører på motorvei.
Med hilsen Anders K.

Redningsskøyta gjør jobben

I kveld kom en kraftig floing som blåste opp i kuling styrke rundt Kristiansund. I løpet av 2-5 minutter forandret sjøen seg fra havblikk til krappe bølger med skumskavl og sjødrev. En tre-robåt (færing) med to personer var sjanseløse midt på Talgsjøen. Jeg observerte det hele med kikkert. En cabincruiser prøvde å få en sleper om bord, uten hell. Den holdt seg ved færingen og varslet Kystpatruljen.
RS Bergen Kreds var raskt på pletten, og avverget en mulig ulykke! En halv time etter kom den inn Vågen med færingen på slep. Redningsselskapet gjør jobben!! Det hører med til historien at en halv time senere var vinden og bølgene avtatt.
Slik kan sjøen være her oppe i nordvest.
Hilsen JA

Sommerens villeste

Vi deltok i sommerens villeste eventyr – eller kanskje det er mer riktig å si hekkbølge-kaos. Riktignok har vi opplevd litt av hvert langs sørlandskysten i vår 28 foter når det gjelder store båter og hekkbølger, men maken til kaos som vi opplevde etter at den norske båten Jotun hadde kjørte inn til seier i VM-runden i offshore 1 i Arendal, har vi aldri vært i nærheten av.
Vi tutle østover fra Homborgsund og hadde ikke planer å involvere oss i båtracet i Arendal. Men da vi fikk se ut stort antall båter ligge ved Torungen fyr, satte vi kursen dit. Og vi lyttet på den lokale radiosendingen fra racet mens vi koste oss i sola.
Vi skulle videre østover mot Lyngør og satte kursen innover Galtesund da racet var over. Det var mange som gjorde det.
Noen båter i 40 – 50-fotsklassen kom imidlertid utover og dro med seg store hekkbølger. De enset ikke oss i de mindre båtene. Vi skvatt fram og tilbake som små gummiballer i bølgene, men kom oss etter hvert inn mot byen.
Men det ble ikke bedre da vi kom ut i Tromøysundet. Vi opplevde i kampen mot plagsomme hekkbølger at en stor Fairline kom opp på siden av oss og passerte kun to – tre meter fra oss mens vi sekunder senere nærmest ble slengte over mot en båt på motsatt side.
Føreren tittet bare nedlatende på mens vi ropte hva vi mente om kjøringen hans.
De lo hjertelig mens de så på vår snekke bli tatt av hekkbølgene og seg den flere tonn tunge halvplaneren vår skjene vilt mellom bølgene mens de selv koste seg om bord i Windyen. At det kom en enda større Windy noe senere, men som tok hensyn til oss med mindre båter, fikk ”tommelen opp”.
Verre enn oss hadde de om bord i den vesle 22 fot store snekka der det også var små barn om bord. Føreren av båten ble stadig hindret i å krysse hekkbølgene på grunn av trafikken. Med skrekk og gru tenkte vi på hvordan barna hadde det om bord.
Jeg kastet meg over VHF’n og ropte på politiet; de tok seg en tur ut i sundet for å få dempet galskapen, men ikke noe skjedde.
Aldri har vi sett så mange store båter langs sørlandskysten som denne sommeren. Tydeligvis er det mange som har flust med penger eller muligheter til å fradragsføre helle kalaset.
Uansett: Noen burde fortelle ”kapteinene” på disse båtene at sjøen er for alle – ikke bare med de som kan lager hekkbølger og kan se ned på oss andre.
Kjell Ivar Borgen