utgave nr 3 2011

Jus - Konkurs i Johs. Lunde Marine-gruppen

Som de fleste har fått med seg gikk Johs. Lunde-gruppens båtsatsing overende i begynnelsen av februar.

Publisert Sist oppdatert

Konkurs i Johs. Lunde Marine-gruppen

Som de fleste har fått med seg gikk Johs. Lunde-gruppens båtsatsing overende i begynnelsen av februar. Det som skulle bli den største grupperingen i båtbransjen ble derfor ingen vellykket satsing. Flere av datterselskapene som var forhandlere har nå gått konkurs som følge av dette, blant andre Princess-importøren: Norsk Båtsenter AS. Flere har i denne forbindelsen spurt om konsekvenser i forhold til forskuddsbetaling, kjøpte båter og garantiansvaret videre. Siden det er så mange varianter av det som er gjort med tanke på forskuddsbetaling er det ikke enkelt å svare kort på dette. Det rettslige utgangspunktet er imidlertid at boet tar beslag i ”ethvert formuesgode som tilhører skyldneren” ved konkursåpningen.
Betalte forskudd vil mest sannsynlig være tapt for kjøperen med mindre dette er betalt til en klientkonto eller hvor det foreligger en særskilt garanti for beløpet. Har man levert inn en innbyttebåt er det avgjørende hvorvidt denne må anses å tilhøre skyldneren eller selgeren (kunden). Her vil den konkrete avtalen være sentral, men dersom båten fortsatt er registrert på selgeren vil denne normalt ha ”gode kort”.
For den som har kjøpt en båt som er hos forhandleren, kreves det en såkalt separatistrett for at kjøperen skal kunne få båten utlevert fra konkursboet eller unngå beslag. Den som ikke har dette vil bli likestilt med forhandlerens øvrige fordringshavere, og i beste fall da få et dividendekrav mot boet. I praksis er det lite eller ingenting verdt. Sikkerhet og separatistrett vil kjøperen altså kunne ha i form av eiendomsretten til båten. Da tilhører jo båten nettopp ikke skyldneren, men kjøperen. Hva som nøyaktig skal til, i tillegg til betaling av kjøpesummen, er derimot noe usikkert etter gjeldende rett.
Dersom båten, eller skipet, er registrert i Norsk ordinært skipsregister – NOR – er spørsmålet om skjøtet er tinglyst. Dersom dette er gjort og kunden står som eier, har kjøperen sitt på det tørre og boet må da utlevere båten eller skipet. Båter som ikke er registrert i skipsregisteret, er et rettsområde som ikke er lovregulert. Spørsmålet må derfor løses på bakgrunn av såkalt ulovfestet, domstolskapt rett. Nyere høyesterettspraksis foreligger ikke, slik at det ikke er enkelt å gi noe sikkert svar på hva som er gjeldende rett. Sikkerhet og separatistrett vil kjøperen kunne ha i form av eiendomsretten til båten. Etter norsk rett har to hovedsynspunkter stått mot hverandre; avtaleprinsippet og overleveringsprinsippet. Det første prinsippet går ut på at det vil være tilstrekkelig at det er inngått en avtale om kjøp, mens det andre synspunktet går ut på det også må kreves at gjenstanden er overlevert – noe som ikke har skjedd så lenge båten er hos forhandleren. Selv om en ikke kan si at noen av prinsippene entydig er slått fast på bekostning av det andre, tror jeg nok man i dag må kunne si at overleveringsprinsippet må anses som hovedregelen. Men selv om overleveringsprinsippet må anses som det ledende synspunktet, er det klart at det må det oppstilles flere unntak og spørsmålet vil være om båten er tilstrekkelig ”individualisert” hos selgeren/boet. Forutsetningen ellers er naturligvis at du kan dokumentere kjøpekontrakten og at kjøpesummen er oppgjort. Dersom det klart fremgår hvilken båt som er kjøpt ved at identifikasjonsnummeret etter fritidsfartøyforskriften (HIN/CIN-koden) fremgår av kontrakten og at kjøperen etter kontrakten har overtatt båten, burde dette være tilstrekkelig – selv om den fortsatt beror hos selgeren/boet i kjøpers interesse. Det er imidlertid vanskelig å gi generelle råd da de konkrete omstendighetene fra tilfelle til tilfelle vil kunne være avgjørende for om boet eller kjøperen skal gis rett. Rådet må derfor være å ta kontakt med advokat for å få individuelt råd. Ikke minst vil bør den som står overfor et større tap vurdere erstatningskrav mot styret og andre.
Med tanke på garanti- og reklamasjonsansvaret vil garantier stilt av produsent være upåvirket. Reklamasjoner kan i teorien fremsettes mot konkursboet, men dette er jo lite verdt i praksis. Det man i stedet må satse på er å vurdere krav mot tidligere omsetningsledd, produsent og/eller importør. Ellers må man håpe at produsenten snart kommer med en ny importør som er villig til å håndtere eldre reklamasjoner.


Løper reklamasjonsretten fra produksjons- eller leveringstidspunktet?

Jeg kjøpte våren 2007 en ny båt hos en forhandler. Båt og motor kostet 350 000 kr. Båten var en overligger (2004 modell) og ble sjøsatt første gang ved min overtagelse. Båten brukes kun i sommerukene på hytta, det vil si ca. 10 driftstimer hver sommer. Opplag og service utføres av forhandleren som et fullserviceopplegg med nøkkel på disken høst/vår. Sist sommer kommenterte jeg at jeg synes båten gulner veldig i gelcoaten på rekker og innvendig. Dette til tross for at båten poleres utvendig og innvendig hvert år. Jeg reklamerte på dette, og fikk da beskjed om at dette ville bli en 2-4 dagers jobb med våtsliping, rubbing og polering. Ettersom båten er fra 2004 ville dette ikke kunne dekkes som en reklamasjonssak fikk jeg vite. Jeg synes kanskje det blir i overkant lettvint å skyve dette over på meg uten videre, særlig ettersom dette er en båt forhandleren har hatt det fulle vedlikeholdet på hvert år. Min reklamasjonsrett løper vel fra det tidspunktet jeg kjøpte båten og ikke produksjonsåret?

Svar:

Det er klart at denne begrunnelsen ikke holder. Etter forbrukerkjøpsloven har du her en reklamasjonsfrist som gjelder i fem år, og da fra leveringstidspunktet, det vil si når du overtok båten våren/sommeren 2007. Når det derimot gjelder mangelspørsmålet, det vil si hvorvidt slik gulning kan anses som en kjøpsrettslig mangel, vil det være relevant å se hen til at båten er produsert i 2004. Mangelspørsmålet må vurderes med utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven § 15 andre ledd bokstav b, hvoretter båten skal ”svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper”. Omformulert kan det spørres om det er påregnelig at det skjer slik gulning på en båt som er syv år gammel og brukt i fire sesonger, og hvor alt vedlikehold er gjennomført i henhold til produsentens anbefalinger. Dette er et faktisk bevisspørsmål. Jeg er ingen gelcoat-ekspert, men for meg høres det ut som dette spørsmålet bør besvares benektende. Med andre ord at du kan kreve at dette rettes (repareres) for selgers regning. Selger bør naturligvis i sin tur ta dette opp med produsenten og/eller importøren.

 

Powered by Labrador CMS