utgave nr 9 2008

Hos Kari og meg

Publisert Sist oppdatert

Hos Kari og meg

Båtfolkets Karl Johan ligger blank og stille. Et lite tåkeslør røper vårens anmarsj med rester av vinterens kjøledrag, men ispedd et snev av solvarme. Kari og Ronnie i Husholdningshandelen på Lyngør har hendene fulle med forberedelser til storinnrykket.

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

- Vi omsetter vel like mye på en lørdag i fellesferien som vi gjør på et par vintermåneder, smiler Ronnie Laurendz. Det er ikke mer enn halvannet år siden de overtok den tradisjonsrike kolonialen på Pers Brygge. Den krever sin kvinne og sin mann tolv timer om dagen, syv dager i uken, når sommerturistene og båtfolket kjemper om trillevogner og bryggeplass.

En livsstil
- Vi ser ikke på det som noe ork, det er en livsstil, sier Kari, bærumsjenta som ga opp stresslivet i en opphetet reklamebransje til fordel for Ronnie og livet her ute i havgapet. Ronnie er heller ikke kolonialkjøpmann, kafévert og innehaver av pensjonat av profesjon, han har for det meste stelt med båter, også det i tigerstaden og langt vekk fra Lyngørs eventyrlige sjarme. Ikke bare smeltet de for hverandre i voksen alder, de falt pladask for sommerparadiset Lyngør for mange år siden, på en av sine sommerseilaser langs norskekysten.

- Kanskje startet det som en spøk, jeg husker ikke, men vi sa i hvert fall at her kunne vi tenke oss å bo. Sagt som gjort. Vi har brent alle broer til bylivet og har slått oss ned for godt. Etter en årelang slåsskamp med naboer og myndigheter er det til og med klart for husbygging på Lyngør.

- Kan nesten ikke tro det er sant, sier Kari fornøyd. Men de er allerede å betrakte som fastboende. Sommerfolk på Lyngør sier til oss at de er en viktig del av sjela til dette spesielle øysamfunnet mellom Tvedestrand og Risør. Handelsmannen har tradisjon for å være en viktig person. Det har paret ført videre. Det stopper ikke der. Med kreativitet og lyst har de skapt et liv også utenfor butikken, med festivaler og jazz og kulturkvelder i liten og litt større skala.

Den varme siden - vinterstid
- Folk fortjener å oppleve Lyngør fra sin varmeste side, på den kalde årstiden. Sitte inne, lunt og godt, lytte til flott musikk og se ut på vinterens spill av blåfarger. Det gjør noe med deg å tilbringe dager, kvelder og netter i havgapet når gradestokken kryper ned mot de blå, sier Ronnie.
Det er også en av grunnene til at ekteparet har åpnet pensjonatet ”Hos Kari og meg” i etasjen over den hyggelige butikken på brygga. Da kan ikke bo bedre enn i dennen sørlandsperla fra 1770. Tre lekre dobbeltrom med plass til syv personer, og et lite konferanseloft med fasiliteter for den lille gruppen som ønsker å samle teamet sitt i litt annerledes omgivelser. Om møtet er kjedelig, er det bare å drømme seg ut av vinduet og nyte den vakre utsikten østover i sundet.
- Vi har plass til ytterligere åtte personer, men da må vi ty til Bua og Gamlehuset, sier Kari.
De skreddersyr opplegg, har en diger event-RIB og ordner turer ut til øyer og skjær, med eller uten fiskestang og hummerteiner. Om vinteren og gjerne i samarbeid med hotellet inne på Gjeving, på fastlandet, en ti minutters båttur unna. Pers Brygge er et kjært samlingspunkt om sommeren, og folk stimer gjerne rundt den lokale utrolige historiefortelleren som kan alt som er verdt å vite om slaget på Lyngør i 1812 da det engelske krigsskipet ”Dictator” smadret ”Najaden” sønder og sammen. Denne lille byen i havgapet, et eget lite samfunn, har overlevde vekslende tider. Riktignok er både tollstasjonen, losstasjoner, skomakeren, melkebutikken, bakeriet og hattebutikken borte, men fortidens yrende liv henger fortsatt igjen i vegger og smug. Og litt av det gamle har jo også vokst frem igjen i den mangfoldige virksomheten til Kari og Ronnie.
- Det er menneskene som skaper miljøet, derfor er det inspirerende å lage til fest og festivaler på Lyngør. Folk er glade og fornøyde, sier Kari.

Jazz og Donald-burgere
Trivselsfaktoren her ute i havet er høy når man får oppleve levende jazzelskere som Erling Wicklund og hans likesinnede. Eller kanskje oppleve et måltid utenom det vanlige. På Lyngør er det Andefestival, både med Barbeque Duck og Donald-burgere på menyen. Da dette leses er bryggekonsertene allerede i full gang. En duggfrisk halvliter, eller kanskje et sommerfriskt glass med hvitvin serveres på brygga, vel og merke etter at butikken har stengt og ”bare” frem til klokken 23.oo. Det foregår med stil hos Kari og Ronnie.

I sentrum for deres nye tilværelse er den velfylte kolonialbutikken. Kanskje er ikke det å drive butikk ute i skjærgården det mest lukrative, det er hardt arbeid og mange ekstra kostnader forbundet med det. Allikevel har de bestemt seg for at butikken skal holde de samme prisene som kjedebutikkene på fastlandet. Øyfolk og båtfolk fortjener det. I tillegg har de valgt å utvide sortimentet betraktelig sommerstid, med lekre, ferske kjøttvarer fra en lokal slakter i Lillesand og et bugnende, fargesprakende grønnsakstorg. Det er ikke langt mellom fristelsene i den knøttlille kulturkolonialen, her rett ved båtfolket Karl Johan.

Powered by Labrador CMS