utgave nr 9 2008

Gjør det selv: Vi pusser opp Solö Ruff IV-Del4 - få tre til å skinne

Publisert Sist oppdatert

Gjør det selv: Vi pusser opp Solö Ruff IV-Del4 - få tre til å skinne


Ny artikkelserie

For rundt 200.000 kroner skulle Lars Andsem i Risør skaffe seg en ferdig restaurert trebåt. Forutsetningen var at objektet måtte være lett å restaurere og ha en kurant motor. Valget falt på en svenskbygget Solö Ruff IV med en Volvo Penta B20 motor. Vi har fulgt båten fra objekt, via prosjekt til ferdig resultat hos Sandøy Båtbyggeri AS utenfor Tvedestrand. I denne serien viser vi deg hvilke overraskelser du kan vente deg, og gir hobbybåtbyggeren praktiske tips om hvordan du selv kan gå frem ved oppgradering av en gammel klassiker. Historien til Solö 24Båtmagasinet nr 1/08Klassikeren Solö. Historien om en av Nordens mest populære veteranbåter, bygget i 2.800 eksemplarer. Bytte bordgang og klinkBåtmagasinet nr 3/08Vi bruker den gamle bordgangen som mal og fornyer den. Du får også oppskriften på å bytte klink. Fornye dollbord og dekkBåtmagasinet nr 4/08Vi viser trinn for trinn hvordan du kan skifte dollbord og legge nytt dekk med tradisjonelle metoder. Få trebåten til å skinneBåtmagasinet nr 6/08Hvordan oppnå best mulig overflatefinish? Vi tar for oss ulike typer lakk og metoder.

Del 4 – få trebåten til å skinne


Lakk på lag på lag


Hvordan får man best mulig finish på en trebåt? Det nesten like mange svar som det er ”eksperter”. Noen råd er imidlertid universelle: Sørg for å jobbe i et støvfritt miljø og ikke spar på lakken.


TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Diskusjon rundt hva slags olje og lakk man bør bruke på en trebåt, synes evigvarende. Ofte henger imidlertid innsats, lakkvalitet og resultat nøye sammen. Er man grundig og tar seg den tiden jobben krever, er det flere veier som kan føre frem til målet om en skinnende perle.
I denne avsluttende reportasjen i serien om oppussingen av Solö IV har vi konsentrert oss om overflatebehandling av mahogni og orgeon pine med tradisjonelle midler, ikke to-komponentsystemer.
- Den største feilen de fleste gjør, er at de smører på for lite lakk, mener båtbygger Steinar Lund på Sandøy Båtbyggeri.
- Sola er lakkens verste fiende fordi ørsmå sprekker oppstår i sol og sterk varme, og i disse sprekkene trekker vannet inn mot treverket. Derfor er det essensielt for et varig resultat at man går over trebåten hvert år med et lakkstrøk eller to, og aldri hopper over vårpussen. Ser du at det begynner å tære på lakken, bør du smøre på et strøk til i løpet av sesongen for å få tettet sprekkene, forteller Lund.

Hovedoppslag: finish.jpg, lakk2.jpg

FAKTA: SOLÖ
Byggested:Storebro Bruk AB, Storebro, Sverige
Byggeår:1951 til 1977
Antall:2.800 båter
Konstruktør:Einar Runius
Nyttige linker:www.matssnickare.se

Bilde: Beis1.jpg og Lakk1.jpg

Dette trenger du


• Lakk (Sandøy Båtbyggeri brukte Rylard-lakk på vår Solö. Den er lett å jobbe med, og man kan jobbe med den på relativt lave temperaturer. Jo tykkere lakken er i utgangspunktet, desto mer sensitiv er den for temperatur. Men, jo tynnere lakken er, desto lavere tørrstoffinnhold har den.)• Mahognibeis• Tynner• Sikling• Kost med splittet bust• Sandpapir• Pusseklosser (Her er det greit å ha tilgang til klosser med forskjellig hardhet, for eksempel av tre og kork.)

1. Beise mahognien

Bilde: Ubehandlet4.jpg og Beis.jpgDe fleste kjenner til at det finnes mange sorter mahogni. Noen typer mahogni gulner lettere enn andre, og disse bør beises for å få en finere farge, og for å beskytte mahognien mot sola. Det handler med andre ord både om solbeskyttelse og estetikk. Vær veldig nøye når du påfører beisen, og unngå for all del å søle på oregon pinen der mahogni og oregon pine møtes. Trekker beisen ned i oregon pine, får du den aldri bort. Det finnes flere typer mahognibeis i handelen, men Sandøy Båtbyggeri har sverget til Jotun Mahognibeis og International Mahognibeis fordi de gir en mørk, rødbrun farge, samtidig som den ikke er for rød. Beisen må ikke være vannbasert eller oljebasert siden den da vil legge seg på overflaten uten å trekke ned i treverket. Stort sett holder det med ett godt strøk mahognibeis, men det er en vurderingssak hvor mørkt en vil at mahognien skal være. Mahognibeisen tørker fort, og allerede påfølgende dag kan man gå løs på neste trinn i prosessen.

2. Impregnering

Så må treverket impregneres for å mette veden mot vanninntregning, og for at overflatebehandlingen (lakken) skal feste bedre. Her finnes det flere midler, men linolje er det klassiske produktet, som vi brukte på denne båten.

Mahogni og oregon pine trekker forholdsvis lite til seg, og fire fem strøk impregnering holder. Smøres på vått i vått og kan gjøres i løpet av en dag. Ved behandling av furu, derimot, må man holde på veldig mye lengre siden den absorberer betydelig større mengder. La impregneringen tørke godt. Hvis det er noe overskytende seigt som ikke trekker inn av impregneringen, må man tørke det vekk med white spirit og en fille.
Advarsel: Pass på brannfaren!
3. Overflatebehandling

Bilde: Sikling.jpg og lakk1.jpgSå er man over på finalen – nemlig lakkingen. Det første strøket påføres med godt fortynnet lakk. Mengden tynner avhenger av lakken, men en tommelfingerregel er 10-20 prosent fortynnet lakk. Noen anbefaler opp i 50 prosent. Neste strøk påføres med 10 prosent fortynnet lakk, så fem prosent og de siste tre til fem strøk påføres med ren lakk.

Etter at man er ferdig med det første strøket ufortynnet lakk, må en pusse bort fibereisingen i treverket. Lakk er fuktighet, og når treverket påføres fuktighet, reiser fibrene seg. Denne første pussingen kan gjøres på to måter. Med sikling (en tynn stålplate) og med sandpapir. Ofte vil en kombinasjon være det riktige. Siklingen på være skikkelig satt opp (det vil si at eggen må være helt flat. Hjørnene kan godt være litt avrundet). Puss over treverket og tørk godt av med en fille som ikke loer fuktet med white spirit. Deretter går man løs med to nye lakkstrøk. Deretter en runde med veldig fint sandpapir, type 180 papir, og så de to siste lakkstrøkene. Vent gjerne litt ekstra før du påfører de to siste lakkstrøkene så lakken herder skikkelig og blir ordentlig hard. Til sammen kommer man oppe i syv til ti lakkstrøk før man har et skikkelig resultat.

Nyttig tips I:

Våtsliping mellom strøkene har den fordelen at fukten binder støvet mens man vasker med sandpapir. Bruk gjerne vann eller white spirit. Vann er det mest renslige. Sliper man på bar ved, bør man ikke bruke vann, kun white spirit. Skyll pussekloss og papir i vann eller white spirit med jevne mellomrom mens du pusser.

Nyttig tips II:

Rødsprit blander seg med vann. Derfor kan rødsprit være bra å bruke når man pusser i omgivelser hvor temperatur og luftfuktighet nærmer seg duggpunktet, for eksempel tidlig på våren.

Nyttig tips III:

Pust på båten og se hvor lenge doggen blir liggende. Det gir en indikasjon på luftfuktigheten.

Ulike typer koster

Bilde: Fordriver.jpg

Spar aldri på skillingen når du skal kjøpe lakkost. En god kost kan du ha i mange år dersom du er nøye med renholdet etter bruk. Koster av grevlingbust skal være det beste, og naturbust er uansett bedre enn kunstbust siden naturbusten har bedre spenst. Andre lakkeksperter er litt mer moderate, og sier at de fleste vil klare seg godt med en bra kost med splittet bust til 150 kroner. Den splittede busten suger opp mye lakk og legger den pent fra seg. En god fordriver er også viktig for å oppnå et godt resultat.
Nyttig tips: Jo mer løst utstyr som er fjernet fra båten når du begynner å lakke, desto enklere blir det å jobbe frem et godt resultat. Fjern derfor beslag, gummilister osv. som man ellers er nød til å lakke rundt.
Tørrstoffinnhold viktig

Bilde: Stoppani.jpg

Vi tok en prat med Trond Savland hos Dolvik Båtbyggeri i Bergen om veien frem til en bra overflatefinish. Dolvik er en av Europas fremste eksperter på bygging av kaldbakte trebåter, men de driver også med oppussing av gamle skjønnheter.
- Mitt fremste råd er: Kjøp dyr lakk!, sier Trond Savland, og understreker godt resultat er helt avhengig av en bra lakk.
- Tørrstoffinnholdet i lakken er essensielt for resultatet. Et høyt tørrstoffinnhold gjør det raskere å bygge opp tykkelsen på lakksjiktet – det vil si at lakken blir tettere selv med færre lag. I en lakk med høyt tørrstoffinnhold er det ikke så mye løsemiddel som skal ut og som ellers ville dannet porer. Tørrstoffinnholdet følger prisen, sier Savland.
- Dessuten kan glanstapet være formidabelt på billig lakk. Polyurethanelakk vil ikke være aktuelt for vanlige folk, og for å få et optimalt resultat kan man derfor velge en hybridlakk, det vil si en av de aller dyreste acryl-lakkene. Her har man flere merker å velge mellom, for eksempel PPG, Epiphanes eller Stoppani som vi bruker. Disse tre merkene er blant de ypperste lakkene med høyt tørrstoffinnhold på det norske markedet i dag.
- Så er det igjen viktig å være klar over at inntregningsevnen til en lakk med høyt tørrstoffinnhold er veldig dårlig. Rett fra boksen er lakken tjukk omtrent som honning. Derfor må den tynnes ut med den medfølgende tynneren, for å få den til å trenge inn i veden. Det vil igjen si kun de første strøkene. Når du skal begynne å bygge vil du jo ha minst mulig tynner og mest mulig lakk. Da er det ofte bare fem prosent tynner som skal til i finish-strøkene, avslutter Trond Savland.