utgave nr 1 2008

Chip and fish

Publisert Sist oppdatert

Chip and fish

Først chip, så full fart ut for å trekke fisken? Stadig flere chiper båtmotoren. Spesielt båtimportører og forhandlere er aktive hos DTE Systems på Gjøvik. Volvo Penta-sjefen er provosert.


TEKST: AMUND RICH. LØKEN
FOTO: ESBEN FURUSETH OG AMUND RICH. LØKEN

Han har store båtimportører og forhandlere som kunder, chiptuningsekspert Terje Hasli i DTE Systems på Gjøvik. Markedet for chiptuning er voksende i Norge, og det er ikke først og fremst båteiere direkte som henvender seg til tuningsselskapene. Hasli bekrefter på Båtmagasinets henvendelse at det først og fremst er forhandlere og importører som bestiller chiptuning.
PRISMENY
Selskapet har laget en prismeny som omfatter både Volvo Penta, Mercruiser og Yanmar-motorer, men det er Volvo Penta og Mercruiser som dominerer, ca 40 prosent nye og 60 prosent brukte motorer. Oppdrag på nye formidles stort sett gjennom importører, mens de brukte kommer gjennom båtforhandlere. Hittil er det få privatpersoner som har bestilt ekstra ”anabole steroider” til sine båtmotorer.
Hasli vil ikke spekulere i årsaken til at stadig flere vil chiptune båtmotorer, men han hevder det er flere fordeler.
DTE Systems representerer et tysk produkt som i løpet av en ti minutters tid kan forvandre en slapp standardmotor til å bli en liten kraftplugg med opptil 30 % høyere ytelse, i følge daglig leder i tuningsselskapet DTE. Effektøkning er én ting, chiptuning kan også gi inntil 25 prosent % lavere forbruk og mindre miljøfientlige utslipp, hevder Hasli. Dieselbudsjettet ditt på 20.000 kroner kan for en engangssum på 7000 kroner reduseres til 16.000. Det i seg selv er kanskje en drivkraft for de fra ført hardt avgiftsbelastede bil- og båteiere i landet?
Felles for alle nyere dieselmotorer i dag er at de blir styrt av en motorstyreenhet. Den benytter seg av forskjellige sensorer og givere i motoren for å hente informasjon. Styreenheten vil at disse signalene skal bestemme hvordan innsprøytningen skal skje.
PLUG AND PLAY
I praksis er det en liten enhet som plugges inn i en kontakt, en åpen trepolet Boschkontakt, som finnes lett tilgjengelig på de fleste moderne common rail-motorer. Signalene fra enheten oppfattes som signaler fra motorens egen hjerne, og er koblet til før motorens egen hjerne. Det betyr at den leverer sine signaler i sann tid og påvirker ikke bilens eget oppsatte system. Det er fort gjort å koble den til, og like fort gjort å koble den fra, slik at båtmotoren får sin opprinnelige funksjon tilbake. Heller ikke er det mulig å spore at den har vært chiptunet.
- Når det monteres en tuningmodul, vil denne optimalisere signalene inn til styreenheten, slik at styreenheten kan optimalisere innsprøytningen. Dette vil gi økt moment, effekt og lavere drivstoff-forbruk, sier Hasli. Forbruket går ned fordi motoren jobber lettere og virkningsgraden på motoren økes. Han sammenligner det som skjer med at en veltrent person vil anstrenge seg mindre enn en utrent person for å løpe samme distanse.
Tuningmodulen øker ikke ladetrykket direkte, men øker drivstofftilførselen på riktig tidspunkt for å oppnå bedre ytelse. Moderne dieselmotorer har et overskudd av luft, som gjør det mulig å øke tilførselen av drivstoff.
Ved tuning av båt vil ikke maksturtallet økes, hvis ikke det ligger kunstig lavt originalt, forklarer han. Men ved bytte av propell-størrelse vil topphastigheten også kunne økes.
FRA 290 til 360 NM
En standard Volvo Penta-motor, D3 med 130 hester, har et dreiemoment på 290 NM, som lett - og i følge Terje Hasli i DTE Systems - helt risikofritt, økes til 160 hester. Etter tuning vil den få et nytt dreiemoment på 360 NM.

Om kunden i utgangspunktet hadde kjøpt en standard motor på 160 hestekrefter, ville den ha kostet XX kroner mer enn 130-hesteren. Nå er 130-hesteren, i følge prismenyen til DET, gitt samme ytelse for 6990 kroner. Staten beregner som kjent sin hk avgift med 140 kroner pluss moms pr. hestekraft.
HELT LEGALT
- Vi utfører en profesjonell og helt legal tjeneste. Vi opplyser alle våre kunder om at det er deres ansvar å innberette eventuell effektøkning til avgiftsmyndighetene. Eieren er alltid ansvarlig for at lover og regler følges, sier Terje Hasli, men å gjøre jobben, det er hokus pokus, og det hele er unnagjort på alt fra fem til femten minutter. Vi kan innestå for kvaliteten på egne produkter, men om det finnes leverandører av chiptuning som ikke tilfredsstiller kvalitetskrav, så må de som leverer slikt stå for det selv, sier han.
- Hvorfor tilbyr dere en slik effektøkning, når fabrikkene ikke velger å gjøre det?
- Alle motorer lages med en 25-30 % kraftreserve. De velger et slags gjennomsnitt, for ytre påvirkninger vil alltid ha betydning for motorens liv, som for eksempel dieselkvalitet og temperatur. Produsenten tar alltid nødvendige forbehold, for å være på den sikre siden, uansett hvor motoren havner i verden. Vi søker en optimal avstemming av motorstyringen, basert på de gitte forutsetninger hos oss, men fortsatt innenfor forsvarlige grenser. Hvert tuningsett får et individuelt program som er avstemt til den spesifikke motoren, sier Terje Hasli.

VP-sjefen provosert

Utviklingsdirektør Lars Ljungqvist hos Volvo Penta blir kraftig provosert av å høre at båtimportører og forhandlere bestiller chiping av Volvo Penta-motorer.

- Dette er nytt for meg og jeg tar sterk avstand fra det. Vi er ikke interessert i å ha samarbeidspartnere som driver med det, sier han bastant.
- Tar du ut større effekt ut av motoren enn det vi har gjort standard, kutter du samtidig drastisk ned på levetiden. Jeg vil gå så langt å si at chiptuning av båtmotorer er rent bedrageri.
- Dette er jo helt vanlig på bilmotorer?
- Det er ikke samme sak, og du kan ikke sammenligne. En bil belastet over kort tid. En båt arbeider i motbakke hele tiden. Da sliter den med for høy temperatur.
- Eksperter hevder at det er mye å gå på i en båtmotor, at det ligger minst 20-25 ”ubrukt” kapasitet.
- Det er absolutt ikke riktig. Vi tar det som er forsvarlig ut av motorene. Det finnes ikke marginer å hente. En person som bestiller chiptuning på sin båtmotor gjør en moralsk forkastlig handling med tanke på personen som kjøper båten av ham i bruktmarkedet. Før eller senere vil han få problemene i fanget, kanskje allerede etter et par år. Og du skal også ta med at alle garantier bortfaller om slikt skjer. Om en importør eller forhandler gjør det, ja det tar jeg avstand fra og det vil få konsekvenser i vår relasjon, om vi får vite det.
- Det hevdes at motoren faktisk går lettere og drivstofforbruket drastisk ned?
- At forbruket går ned i en båt, har jeg absolutt ingen tro på. Snarere tvert om, sier en tydelig provosert utviklingsdirektør i Volvo Penta i Göteborg.

Mer effekt uten avgift

Som privatperson kan du hente større effekt ut av din båtmotor uten å måtte betale mer avgift enn hva du allerede har gjort.


Underdirektør Arvid Stokke i juridisk avdeling i Toll- og Avgiftsdirektoratet sier til Båtmagasinet at det i dag ikke eksisterer noen regel som sier at endring av effekt skal ettermeldes.
- Dette gjelder først og fremst privatpersoner og forhandlere, men for importører, som har godkjent lager, stiller saken seg annerledes. Etter lov om særavgifter § 6 skal avgift svares etter de regler som gjelder på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten ved uttak fra lager, jf. forskrift om særavgifter § 2-1. De skal svare for avgift i det øyeblikket varen, eller i dette tilfelle båten, tas ut av lager, og da gjelder avgift av den effekt som motoren da har. Er motoren oppgradert fra 130 til 160 hester skal det svares avgift av 160 hestekrefter.
- Men jeg som privatperson kan jeg faktisk hente ut en effektøkning på egen motor uten at det har avgiftsmessige konsekvenser?
- Ja, i dag er det ikke klare regler som hindrer deg i å gjøre dette. Det er heller ikke noe i systemet som fanger opp en eventuell innberetning om det, sier Stokke, og legger til;
- Dette er også et spørsmål som er vanskelig å håndheve. Vi har ikke hatt denne problemstillingen oppe før Båtmagasinet nå nevner det, men skulle det vise seg at slike saker får et visst omfang i tiden fremover, får vi heller vurdere om det er grunnlag for klarere regler, sier underdirektør Arvid Stokke.