Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Båtjuss

Publisert Sist oppdatert

Kravet til flyteutstyr


Jeg er naturligvis kjent med kravet til redningsvester til de som er om bord. Vi lurer imidlertid på om det kreves redningsvest, som vil snu en bevisstløs person rundt, eller om det er tilstrekkelig med for eksempel en seilvest?

Svar:
Lovens krav, som er fastsatt i forskriften, er ikke redningsvest eller -plagg, men ”flyteutstyr”. Flyteutstyr er i forskriften definert slik: ”Redningsvest, flytevest, flyteplagg, oppstigningsvest og annet personlig utstyr til å holde en person flytende”. Det kreves dermed ikke nødvendigvis en ”redningsvest”. Det er imidlertid et krav at flyteutstyret skal være ”godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller annen navngitt offentlig myndighet, typegodkjent i henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonen, eller produsert og varedeklarert av produsent eller importør etter anerkjente normer fastsatt i samsvar med CEN eller NS/ISO-standard”. Flyteutstyret skal også være merket, slik at godkjenningen, typegodkjenningen eller varedeklarasjonen vises på flyteutstyret. Dersom seilervesten er godkjent/produsert i henhold til dette, oppfyller den således kravene. Påbudet retter seg ellers mot alle fritidsbåter, det vil si: ”Seil-, motor- og robåt eller liknende som ikke benyttes i næring, samt seil-, motor- og robåt eller liknende som leies eller lånes ut for å benyttes i fritidsøyemed”. Slike fritidsbåter skal ha under seilas være utstyrt med flyteutstyr til alle personer om bord, og flyteutstyret skal oppbevares lett tilgjengelig. Det kan også være verdt å merke seg at både eier og fører av fritidsbåten er ansvarlig for at forskriften overholdes.

Pål Jensen

Ansvar for vann i drevet

Jeg har havnet i en litt merkelig situasjon. Saken er som følger: Ved kjøp av en to år gammel båt i 2007 fikk jeg i anledning transporten fra Drammen til Rørvik i Nord Trøndelag en slagskade ved lossing av båten. Skaden ble utbedret av autorisert verksted på stedet, som vi kan kalle verksted A. Etter endt sesong i 2007 tar jeg vinterklargjøring og kontroll av båten, motor og drev ved et lokalt båtverksted i Namsos. Da oppdages vann i drevoljen, og det ble da ringt fra til verksted A om funn av vann i drev. Verksted A demonterer drev og reparerer og monterer drev tilbake på båten gratis. Flott service og ansvarlighet så langt. Neste sesong går fint helt til siste høst vinterklargjøring, da påvises det igjen vann i drevoljen av mitt lokale verksted. De ringte meg omgående og tappet ikke oljen av drevet. Jeg ringte til verksted A og informerte om vann i drevoljen. Verksted A kommer først i mars dette år for å se på saken igjen, de tapper av oljen men finner ikke olje av betydning. De erkjenner at det var antydning av vann, men sier det er naturlig med litt kondens eller rester av vann fra tidligere inntregning. Dette resulterte i en regning på mer enn 7 000 kr. Jeg har faktura fra det lokale båtverkstedet som bekrefter vanninntregning. På bakgrunn av tidligere skade og reklamasjon på reparasjon, mener jeg at jeg ikke hadde en annen mulighet enn å sette min lit til erfarne verkstedfolk. Det er et ganske dyrt DPR-drev på en Volvo Penta D-6, og i følge kjøpsloven på 5 års garanti, På bakgrunn av at jeg vil ha en fullstendig dokumentasjon og historikk på båten er opptatt av å holde båten i topp stand. Må si at jeg har problemer med å akseptere denne regningen. Jeg har konfrontert det lokale verksted med påstandene fra verksted A. Begge verkstedene holder på sitt. Hvem skal jeg tro på?

Svar:
Ja, det blir spørsmålet: Hvem skal man tro på, og hva er faktisk årsaken til problemet? Dersom verksted A i sin tid gjorde et ufagmessig eller uforsvarlig arbeid slik at det kom vann inn i drevet, vil de også være ansvarlig for å utbedre dette. Annerledes er det naturligvis dersom det ikke er gjort et ufagmessig arbeid, men da er det vel litt rart at det skulle komme inn fuktighet – som igjen medfører et verkstedarbeid til 7 000 kr? Hva mener båtverkstedet verksted A i tilfellet har gjort feil? Dette blir imidlertid et bevisspørsmål hvor en domstol – eller Forbrukertvistutvalget – skal legge det mest sannsynlige til grunn. Hva slags avtale du gjorde med verksted A i forkant av undersøkelsen sier du ikke mye om, men etter håndverkertjenesteloven § 34 skal forbrukeren bare betale for arbeidet med en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, dersom dette er opplyst eller tatt forbehold om på forhånd.

Pål Jensen

Kjøpt eldre båt som lekker


Jeg kjøpte nylig en eldre plastbåt til 35 000 kr. I kontrakten står det at den ”selges som den står”, men i annonsen sto det at det skulle være en god båt med delvis overhalt motor i meget god stand. Jeg kjøpte den mens den sto på land, og tok selv klargjøringsarbeidet på våren. Men når båten kommer på sjøen, lekker den sjøvann. Noen liter på en tre timers tur. Når den ligger i havn kommer det imidlertid inn lite. Selger opplyste om vannet på det stedet det kommer inn, men sa det var vann fra varmeapparatet. Med andre ord skulle det ikke være noe problem, annet enn litt tap av kjølevann. Men så viser det seg altså at det er sjøvann som kommer inn. Selger var en dreven båtmann og alle jeg har snakket med mener han visste om problemet, og har lurt meg. Småting er greit. Jeg har fikset mye, men at den skulle være tett var liksom en selvfølge, siden han ikke opplyste om det. Hvilke rettigheter har jeg? Ingen, siden det er en "billig" båt, og kjøpt som den sto?

Svar:
Litt vanskelig å svare helt konkret på dette da du ikke skriver, eller vet, hva som er årsaken, samt betydning av problemet. Av en viss interesse er det også hva det vil koste å utbedre dette? Men dersom selgeren var kjent med at båten tok inn sjøvann vil det meste tyde på at dette må anses som en mangel. Da foreligger det dels misligholdt opplysningsplikt og dels er det også gitt uriktig opplysninger i forhold til at det skulle være kjølevann. Han vil da i utgangspunktet være erstatningsansvarlig for utbedringskostnadene eller ansvarlig for å tilbakebetale et forholdsmessig prisavslag. Selv om han skulle være ukjent med lekkasjen vil båten være mangelfull dersom lekkasjen vil medføre at båten må anses å være i vesentligere dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjøpsloven § 19 bokstav c. Selv om båten verken er av nyere dato, eller spesielt kostbar, må man normalt kunne forvente en praktisk talt båt. Dersom det imidlertid gjelder en bagatellmessig reparasjon vil dette likevel ikke anses som noen mangel, idet båten da ikke vil være i vesentligere dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Pål Jensen