utgave nr 12 2006

Båter i film:Pål Bang Hansen,om båtens rolle i filmens verden

Publisert Sist oppdatert

Båter i film:Pål Bang Hansen,om båtens rolle i filmens verden

Båt og sjø har gjennom alle tider vært scene for alvor, humor og action i kinosalen. Med filmens mester Pål Bang-Hansen som guide gjør vi et lite dykk i filmenes verden, på jakt etter båter i film.

TEKST AMUND RICH. LØKEN

Kanskje det har slått deg at det ikke er så forferdelig mange filmer som har scener med mindre fritidsbåter. Årsaken til det er ikke mangel på fantasi, gode manus eller sjøsyke skuespillere. Vi konfronterer filmveteranen Pål Bang-Hansen med fenomenet. Han svarer med den største selvfølge;

Upraktisk å filme i båt
- Dette er først og fremst et praktisk spørsmål. I tillegg til skuespillerne, skal du gjerne ha plass til et filmteam på 5-6 mennesker og en haug med tungt utstyr. Og som båtmann vet du sikkert at havet sjelden ligger flatt. Dette mannskapet skal takle ekstremt vanskelige forhold, så lett er det ikke.

Pål Bang-Hansen hadde selv regien i filmen Norske Byggeklosser (1972). Filmen om byråkrati og håndverkets viderverdigheter, den har fortsatt sin aktualitet, har også en herlig sjøscene, med Arve Opsahl på fjordtur med en nett liten elskerinne. På Oslofjorden gikk som det gjerne skal, når det filmes på sjøen; noen havner i vannet.

- Her fikk du da til en skikkelig sjøscene?
- Ja, vi bestemte oss for det da vi oppdaget at vår egen filmfotograf Dag Klippenberg hadde gått til anskaffelse av en stor lekker båt. Den måtte vi jo bruke til et eller annet. Den hadde bensinmotor og eksploderte faktisk noen år senere. Så er det er sagt, du skal ikke spøke med båtlivet. Jeg er absolutt ingen båtmann.

- Detaljrike scener om bord i en liten båt er ikke enkelt å få til. Om du da ikke har en tørrdokk til rådighet, da, det kan jo hende. I tillegg til båten skal du gjerne ha en rampe rundt den, slik at teamet får de bildene de ønsker. Det er vanskelig nok med opptak inne i biler. Tenkt deg da hvordan det er med båter. Vi måtte jukse. Båten lå fortøyd i Drøbak.

Havets komedier
Sjøen er en ypperlig arena for komedie. Mange sjøfilmer har da også humoren som en viktig ingrediens. Kanskje har svenskene vært flinkere enn oss på dette området. Det er nok å nevne Göta Kanal med Janne ”Loffe” Carlsson og Magnus Härenstram (1981). Det kommer en ny actionkomedie fra Göta Kanal til jul, bygget på samme lest og med de samme skuespillerne. En typisk båtfilm er også SOS - en selskapsreise, av Lasse Åberg og Jon Skolmen fra 1988.

Pål Bang-Hansen rister litt på hodet, ikke fordi han ikke setter pris på en god latter eller dyktige skuespillere, mest fordi rekken av slike filmer uten et skikkelig manus er nokså lang.

- Vi må da ikke over Kjølen for å finne humorfilmer til sjøs. Tenk på vår egen ”Deilig er Fjorden” (1985) med Rolf Wesenlund, Elsa Lystad og Sverre Holm. Den handler jo egentlig om ingen verdens ting, men er kanskje morsom fordi den beskriver en hjelpeløs fyr i nyervervet båt han egentlig ikke har råd til. Det er kanskje ingen hemmelighet at dette ikke helt er min genre.

De største stjernene
- Hva er favorittene dine, da?
- Da må du nok skrive om atskillig støtte båter, om u-båter, og krigsskip og fartøy fra seilskutetiden. Store, internasjonale action-filmer som Mytteriet på Bounty, den er spilt inn mange ganger, med Clark Gable i 1935, Marlon Brando i 1962 og Mel Gibson i 1984. En praktfull story. Ta gjerne også med Mytteri av Caine med Humphrey Bogart. Og er vi først inne på Bogart kan vi ikke utelate den store klassiske båtfilmen Key Largo (1948). Utenfor herjer orkanen, men det er bare peanøtter i forhold til stormen inne på Key Hotell når eksmajoren Frank McCloud, altså Hemphrey Bogart, ankommer. Claire Trevor fikk en Oscar for sin rolle som ”Gaye”.

- La oss holde oss til de hjemlige farvann?
- Da er det verdt å nevne Knut Bohwims Operasjon Sjøsprøyt fra 1964, med The Monn Keys. Du husker Arve Opsahl i rollen som kokken Bottolph og Arne Bendiksen som maskinmannen Amadeus. Det er jo ikke grenser for hva det litt hjelpeløse mannskapet på motortorpedobåten ”Skarv” skulle komme ut for.

Våte drømmer
- Hva med de våte drømmer, de mer romantiske filmene?
- I samme grad som humor er filmer fra båt og skjærgård ofte fulle av romantikk og kjærlighet. Vi kan nevne Høysommer (1958) eller Knut Andersens ”Skjær i Sjøen” fra 1965, basert på Arthur Omrens roman ”Sensommer”. Henki Kolstad spiller rollen som en forfatter, bosatt alene i et avsidesliggende hus på Sørlandet. En dag får han besøk av sin datter og hennes skjønne venninner. Vi sier ikke mer… Kjærligheten hører blankt hav, sol og skjærgården til, vet du, men Arthur Omre kunne mer enn å skildre kjærlighet, han var spritsmugler.

Omre bodde selv i Son i noen år og var med på smuglertrafikken på fjorden under forbudstiden. Han kunne knepene med å stikke fra politi og tollmyndigheter, inntil han ble pågrepet og fengslet i 1933. Han hadde med andre ord de beste forutsetninger for å skrive roman om forbudstidens omfattende smugling av brennevin på fjorden. Romanen ble utgitt i 1935. Smuglere ble filmatisert i 1968.

- Vi kan gå enda lenge tilbake i den norske historien og få med oss Tancred Ibsens ”Fant”, basert på Gabriel Skotts roman fra 1929. Alfred Maurstad og Sonja Wigert spilte hovdrollene i denne beretningen om møtet mellom de farende fanter og de fastboende på Sørlandet. Det endte jo tragisk. Fændrik, spilt av Alfred Maurstad, falt over bord fra en motorbåt og druknet.

Virkelighet overgår fantasi

- Hva med krigen?
- Dokumentarer fra krigen har ofte sjøen og dramatikken i seg. Jeg tenker på Englandsfarere og Shetlandsgjengen. Mange av beretningene fra krigen viser jo at den tøffe virkelighet ofte overgikk filmens fantasi. Her er det ramme alvor og action fra havet. Flotte og fascinerende filmer. Da må vi jo også nevne ”Flukten fra Dakar (1951), beretningen om M/S Lidvard som ble internet i Dakar i Senegal etter den franske kapitulasjonen i 1941, men som under dramatiske omstendigheter greide å stikke av.

- Hva med ditt eget forhold til båtlivet?

- Jeg er da ikke mye til båtmann. Jeg må bøye meg over rekka straks jeg går om bord i Bygdø-ferga. Men jeg setter meg gjerne til med en god båtfilm. Vi var inne på ubåtfilmene. Kan ikke tenke meg bedre underholdning enn spenningsfilmene fra havdypet, gjerne med Glenn Ford i hovedrollen. Tenk deg den innestengte følelsen, med sonarlyden som bryter stillheten. Da koser jeg meg, gjerne en sen kveldstime, med en liten whisky i sofakroken. Kanskje en form for båtliv det også, undres norsk films grad old man.