Båten min: en hyllest til Ellen

Båten min: en hyllest til Ellen

Et smykke i tre

TEKST OG FOTO: ROLF W. MARTHINSEN
En trebåt krever sin mann når det gjelder vedlikehold. En slik mann som Bjørn Willy Olsen. Han har hatt båter i plast også, men nå som han har fått bedre tid falt valget igjen på trebåt.
Det tar ikke lang tid å forstå at man har med et kvalitetsprodukt å gjøre når man kommer om bord i Olsens båt. Materialvalget er utsøkt og hver detalj har sin funksjon. Mahogni sammen med lyse tresorter som russisk lerk, seder og linn skaper balanse. Ikke for mørkt samtidig som man får skikkelig båtfølelese. Båten er bare ett år gammel og det tok halvannet år å bygge herligheten. Litt over 4000 timer har Bjørn Willy sammen med Oddbjørn Jørgensen på Eikeli Trebåtbyggeri brukt på den 35 fot store båten.
Amerikansk inspirert
Bjørn Willys forrige båt var en 32 fots Windy, og planen var å bygge en liknende båt i tre. Slik ble det ikke. I det amerikanske bladet WoodenBoats dukket det opp et bilde som fikk trelasthandleren på andre tanker. Han tok med bildet til Oddbjørn Jørgensen som driver Eikeli Trebåtbyggeri i Fevik, og fortalte at han ville bygge en slik. Jørgensen syntes prosjektet så litt vel omfattende ut, men med forsikring om at Bjørn Willys selv skulle bidra med mye av jobben fikk de to til en avtale. Etter tegningene var ferdig begynte Bjørn Willy, som også har lang erfaring som snekker, å lage kjøl, stevn, akterspeil og spanter i kjelleren. Etter de første delene var prøvd i en jigg hjemme pakket han det hele ned igjen og fortsatte i båtbyggeriet i Fevik.
Utsøkt materialvalg
Det blanke skroget er bygget i russisk lerk. Bjørn Willy eier en trevarefabrikk og har selv importert og skåret materialene. Bordene i skroget er høvlet som gulvbord med not og fjær.
– Litt ”bakhøvlet”, forklarer Bjørn Willy slik at skjøten blir tett på den ene siden. Bordene er skjult spikret og utvendig er skroget behandlet med to lag duk og epoksy. Det lyse skroget er nærmest kvistfritt og skinner om kapp med den hvitmalte stripen øverst på skrogsiden. Overbygget er satt opp i kryssfiner, kledd med mahogni. Store isolerte vinduer, sørger i tillegg til vakkert utseende, for at mye lys slipper inn. Men ikke for mye. Vinduene har også lysfilter. Dekket har sort nating mellom bordplankene, og flere steder er små fugler av lysere treverk felt inn. Små detaljer som setter prikken over i-en.
Inne finner vi også mye mahogni i ballanse med rusisk seder i taket og linn som er hogget på hyttetomta i veggene.
En skikkelig bobåt
Båten har alle bekvemmeligheter og konstruksjonen bærer preg av mange års erfaring med båtlivet. All plass er godt utnyttet. I salongens skott er det skaper som stikker inn under gangveien på dekk. Ei romslig bysse og stor salong med et bord som ikke trenger duk for å være dekorativt. Føreposisjonen er romslig med spotter i taket som gir behagelig belysning. Den som tar turen ned under dekk finner også et stort bad og to lugarer. Helt forut herskapets soverom og en stikklugar med to store senger under førerposisjonen.
Romslig uteplass
Selv om været kanskje har begrenset bruken noe i år har Bjørn Willys båt en romslig flybridge. Solide rekker i rustfritt stål sørger for sikkerheten, og bak førerplassen strekker en mast seg mot høyere makter. Masten brukes til å heise opp jolla som selvfølgelig er selvlaget i tre. Båten parkeres i eget båthus når den ikke er i bruk. Og for å komme inn er det nødvendig å felle ned masten som er hengslet for dette formålet. Bjørn Willy forteller at båten er konstruert for akkurat å passe inn i båthuset.
Båtliv hele året
Bjørn Willy har tenkt på det meste når han konstruerte sin ”Ellen”. Båten er ment for bruk hele året. Fra påsketider har den fått mange nautiske mil under kjølen. Taket er isolert og båten har selvfølgelig sentralvarme installert.
– Taket er egentlig isolert med tanke på solen. Det kan bli veldig varmt om bord i båt om sommeren, men det hjelper selvfølgelig også for å holde varmen inne om vinteren forteller trelasthandleren. Sammen med kona Ellen har de vært ute i båten en ukes tid. Egentlig skulle de ha vært i Sverige nå, i følge med en annen båt. Kameraten som skulle vært reisefølge var så uheldig å få landkjenning rett før de skulle reise. Skadene er under utbedring, men Bjørn Willy og kona setter heller kursen vestover for å se den nye Spangereidkanalen.
Sammen om sjølivet
Den stolte eieren av ”Ellen” har nærmest fått det maritime livet inn med morsmelken. I voksen alder har han alltid hatt båt, og det var også gjennom båtlivet han traff sin utvalgte.
– Det var en kamerat som introduserte meg for Ellen. Han fortalte at han var blitt kjent med to jenter og lurte på om vi kunne ta dem med ut på sjøen i båten jeg den gang hadde. Om det var meg eller båten hun forelsket seg i vet jeg ikke, men vi holder i hvert fall sammen ennå, forteller Bjørn Willy. Ellen nikker og flirer for å bekrefte historien. Hun forsikrer at hun ennå stortrives ombord i båt, vinter som sommer.
Kjøre og sjøegenskaper
”Ellen” veier sine snaue ti tonn og har to tonn bly som ballast. Hun tar bølgene fint for -og bakfra, men perfeksjonisten Bjørn Willy er ikke helt fornøyd med at hun beveger seg litt mye når sjøen kommer inn fra siden. Dette har han en plan for. Ved anledning skal han ha båten opp for å montere slingrekjøler.
God tid har også Bjørn Willy når han er på sjøen. Den japanske Nanni-motoren har et volum på 3,5 liter og 130 hestekrefter. Den gir en toppfart på cirka ni knop, men trelasthandleren hevder det er sjelden de kjører fortere en fem-seks.