Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 10 2001

Eivind Amble: Trebåter overlever

Publisert Sist oppdatert

TREBÅTER OVERLEVER

De fleste av oss drømmer om en fritidsbåt skreddersydd til vår bruk og familiens behov. Med en trebåt kan dette realiseres og derfor har den alltid en kjøpegruppe. Da kan man delta i skapelsesprosessen. Men det er også mange andre grunner til at trebåten ser ut til å overleve alt…

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Tre er historisk sett båtmateriale Nr. 1. Det startet med den enkle tømmerstokken. Flere stokker sammensurret ble til tømmerflåter. Og flåtene hadde både stabilitet og bæreevne. Bød ikke naturen på grobunn for store nok trær, kunne bambus gjøre nytten under varmere himmelstrøk. Og andre plantematerialer som siv og papyrus, ble buntet sammen til erstatning for tømmeret.
Ingen kan ha unngått fortellingene om balsaflåten "KonTiki" og sivbåten "Ra". Begge krysset de store hav og ga historieskriverne svar på mange spørsmål.
Men da smarte hjerner fant ut at trestammene kunne bearbeides med sponfraskillende og skjærende verktøy, ble det mer utvikling. Uthulte trestammer utgjorde datidens kanoer. Og etter hvert som det runde tømmeret kunne bli til grove planker, ble grunnen lagt for båtbygging som vi kjenner faget i dag. Med et utall av avvik og raffinementer.
Når historien forteller om trefarkoster som var i bruk for både fire og fem tusen år tilbake, refereres det ofte til dokumentasjon ved tavler og helleristninger fra middelhavslandene. Herfra er nedtegningene godt bevart. Vi kan lese om sjøfarernes store aktivitet, og om hvordan Egyptens Faraoer hentet ekte sedertre i Fønikia for å bygge avanserte handelsfartøy og krigsskip.
Da den over to tusen år gamle Stokkbåten for ikke så lenge siden ble funnet i Glomma der elven renner gjennom Sørum kommune, ble det bekreftet at også her i landet er røttene dype. Men det er først funnene fra Vikingtiden som forteller om virkelig avansert norsk båtbyggerkunst. Og Osebergskipet er en imponerende demonstrasjon på hva som kunne presteres av norske båtbyggere for mer enn 1.200 år siden.
Det er tankevekkende hvordan trebåtbygging har overlevd all verdens tekniske revolusjoner og industrialisering. Og etter en utvikling som har pågått over tusenvis av år, lever fremdeles trebåtbyggingen i beste velgående. Som kunsthåndverk, og som høyt utviklet teknikk.

Plasttrær finnes ikke

Du har sikkert sett bronseskiltet som trebåtentusiastene skrur opp på skottet sitt: "Dersom Gud mener at båter skal bygges av plast, hadde han gitt oss skoger med plasttrær". Det er jo en måte å se det på. Men hvis dette skal oppfattes som at tre er det eneste akseptable båtmaterialet, er budskapet litt korttenkt. For hvor ville vi ha vært om ikke polyester og glassfiber var dukket opp som et alternativ? Ville ikke fritidsbåten fortsatt ha vært en eksklusiv luksus for noen få privilegerte? Og hadde vi ikke risikert enda sterkere rovdrift på de mest verdifulle av verdens skoger?
Jeg har levd tett innpå båtbransjens "plastrevolusjon". Fra tiden da armert polyester ikke var annet enn rykter. Og fra året da de aller første rotasjonsstøpte polyetylenbåtene kom ut av ovnen. Trebåtbyggerne var skeptiske. Få ville være med på disse nymotens greiene. Men noen kastet seg på. De startet eksperimenteringen med former støpt på velprøvde treskrog. Sakte grodde det frem en ny type båter - og en ny type båtprodusenter. Så vi slutten på trebåtene?
"Plastalderen" har selvsagt betydd enormt mye både for utbredelsen av fritidsbåtene og for båtbransjen. Båten er nær ved å bli allemanns eie. Men de som spådde trebåten en sikker død i plastskyggen, tok grundig feil. Rett nok har et stort antall jordbrukere og fiskere som tidligere hadde båtbygging som "attåtnæring", lagt inn årene. Og riktig nok er det av og til glissent mellom nybyggingskontraktene hos trebåtverftene. Men fleksibilitet er et nøkkelord i denne som i de fleste andre delene av bransjen. Når nybyggingsoppdragene ikke kommer helt som planlagt, fylles hullene i arbeidsprogrammet med restaureringsoppdrag, ombygging og oppussing.
Og nettopp her er trebåtbyggerne uvurderlige. Langs kysten vår finner vi et stort antall trebåter i alle aldersgrupper. Dét er farkoster som er bygd for å leve et langt liv. Forutsatt at de får nødvendig pleie og stell. Vedlikehold av båter er fagarbeid. Det gjelder uansett hva slags materialer båten er bygget av. At eieren av en trebåt har et fagmiljø å henvende seg til når arbeid skal og må utføres, er vesentlig.

Båtfolk individualister

Båtfolk har alltid vært individualister. På godt og vondt. Den rasjonelle, industrielle masseproduksjonen av fritidsbåter som mange drømte om da plastmaterialene gjorde sin stormende entré på banen, har det ikke vært så enkelt å få til. For folk flest er båten ingen nødvendighet. Båten er for fritidsbruk. Og da vil vi gjerne bestemme litt om hvordan den skal være bygget og innredet. Mangfoldet av båttyper som tilbys i markedet, er en god demonstrasjon. Dermed ligger det under at ikke alle ønsker en plastbåt som er laget over en gitt lest. Derfor er det fortsatt mange, og det blir flere av dem etterhvert, som vil ha en trebåt som er skreddersydd til deres behov, personlige ønsker og smak. Derfor vil alltid trebåten ha sin kjøpegruppe: Mennesker som insisterer på å diskutere linjer, form og arrangement direkte med den som skal bygge båten.
Å være med på å utvikle sin egen båt, er for mange minst like verdifullt som det å bruke båten når den er ferdigbygd og sjøsatt. Se hva som ofte skjer med de store luksusyachtene: Ikke før er de sjøsatt, før de frembys til salgs på markedet. Hvorfor? Jo, når båten omsider flyter og er tatt i bruk, er selve spenningen ved prosjektet utløst. Mens han fremdeles kan bruke ny-båten og prøve ut om idéene var så smarte som de var tenkt, vil eieren i gang med et nytt prosjekt. Hele tiden på jakt etter nye, kreative utfordringer.
Å kjøpe en seriebygget båt fra en stor produsent, gir som regel liten anledning til å bestemme utseende og innredning. Brosjyren spesifiserer noen motoralternativ, en liste over utstyr som kan monteres, og kanskje noen fargevalg. Men dét er gjerne maksimum.
Går du til trebåtbyggeren, kan du som regel få være med på utviklingen av ny-båten fra starten av. Vi vet at skreddersøm koster mer enn konfeksjon. Men dét har de fleste forståelse for. Derfor må du være forberedt på å betale mer for en individuelt bygget trebåt enn for en seriebygget plastbåt.

Idealistene finnes

Jeg nevnte at dersom ikke FRP var dukket opp som båtmateriale, ville vi aldri ha sett den utbredelsen av båtliv og båter som vi har i dag. Vi ville også ha møtt gigantiske problemer med å skaffe materialer gode nok for trebåtbygging i større skala. Det er lenge siden trær ble dyrket og kultivert her i landet for å skaffe de riktige båtmaterialene. Det er lenge siden skogeiere og sagbruk tillot seg å bruke tid på planlegging, sortering og finplukking. De store avtagerne av trevirke presser for å få de nødvendige kubikkmetrene levert i tide. Den lille markedsnisjen tillater ikke prioritering av forfinet virke for båtbygging.
Men i distriktene finnes det fortsatt idealister som ser en utfordring i å ta vare godsakene som du alltid vil finnes i skogen - forutsatt at du har øyne for dem. Og i august måned kalte Norsk Bygdesag Forening sammen til fagkveld i Kroken. "Kroken"? Hva er det for noe? Jo, en liten bygd like innenfor Grimstad der det år ut og år inn ble bygget båter på hver eneste låve så lenge snøen lå tung på jordene. Her finnes fortsatt folk med atskillig nedarvet kompetanse. Her er det miljø. Fagkvelden samlet ikke mindre enn et 40-talls personer med bakgrunn i skogforvaltning, sagbruk og båtbygging.
Et alvorlig spørsmål fra sagførerne gikk på kvalitetskrav. Hva er et godt "båtbord"? Og hva er riktig pris for utsorterte bord i ulike lengder og bredder? For det er klart at en vakker planke som er 12 tommer bred, er langt sjeldnere vare enn et bord på halve bredden. Prisen kan derfor ikke relateres bare til kubikkfot eller kubikkmeter. Det ble vedtatt der og da å nedsette en arbeidsgruppe for å komme med løsningsforslag.

Materialbehovet lavt

Så kan vi undre oss over at det ikke forlengst er utarbeidet "standarder" for båtmaterialer. Her til lands har vi Norsk Treteknisk institutt. Hva kan finnes i biblioteket her? Og i England sitter organisasjonen TRADA (Timber Research and Development Association), på et vell av informasjon. Men hvor mye av dette kan være til hjelp for båtbyggingsfaget? Vi må se i øynene at materialbehovet for båtbygging knapt kan måles i promille av den totale tømmerproduksjonen. Det er neppe kommersielt interessant for de store aktørene å engasjere seg.
Risør Trebåtfestival er blitt en institusjon. Ikke bare i Norge. Men langt over landets grenser. Slike arrangementer forteller at interessen for trebåter er stor. Og at denne interessen i ethvert fall ikke fortrenges av fokusering på båter bygget av andre og kanskje mer "moderne" materialer. Snarere er trebåtinteressen økende. Og selvom denne delen av bransjen kanskje ikke presenterer seg selv med de største bokstavene, er det klart at det stadig bygges høykvalitets trebåter i Norge. Enten det dreier seg om klink-konstruksjon, kravellbygde, stripplankede eller kaldbakte "møbler". Og det mest oppmuntrende er at yngre mennesker søker mot faget. De forventer ikke et liv i økonomisk overflod. Men de ønsker seg en fremtid der livsstandarden vektlegges høyt. Og de har sterkt tro på at etterspørselen etter individuelt tilpassede trebåter vil øke etter hvert som viderekomne båtbrukere finner at idealbåten ikke er hyllevare.
Når bygdesagbrukene tar initiativ for å tilpasse seg båtbyggernes krav til materialer, tar jeg dette som tegn på at det er andre enn jeg som spår en god fremtid for den "skreddersydde" trebåten.