Båten min: M/Y ”Roleg”: Oppslukt av båt

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Skoleturen gikk fra barndomsøya Skorpa på Sunnmøre, der tre av tre brødre ble båtbyggere, som sin far. Det sier sitt at øya i havlandet Herøy for lengst er fraflyttet. Mørejet hører til produktene Skorpen-familien har skjenket fritidsbåt-Norge, i tillegg til et stort antall andre farkoster og oppfinnelser.

Når Hallgeir ikke forlenger en sjark, utvikler et nytt sjømerke for Kystverket, eller et nytt gear i samarbeid med designeren Nils Sundal i Ulsteinvik, bygger han og Westplast-gjengen spesialfartøyer til oljeindustrien. Og er det noen timer igjen av døgnet etter det – skal han og kona Signhild reise på båttur. Det var i alle fall tanken, om det blir tid til det etter hvert. Nokså typisk for gründeren som rekker mer i løpet av døgnet enn mange av oss klarer på en uke, er navnet på hans spesialbygde Mørejet 900 ”Hastig”. Men med rundt 70 leverte spesialfartøyer til seismikkindustrien, var litt av belønningen å ta det mer med ro i en ny Clipper 40 trawler: M/Y ”Roleg”.

Men ”fyrst e’ det steikje mykje so skal gjerast!”

Drømmen om ”Roleg”

Å ta det rolig, ligger med andre ord ikke for Hallgeir. Da båten ankom fra Kina, rett nok noen måneder forsinket og temmelig miserabel etter at all krympeplasten hadde blåst på havet underveis mot Rotterdam, var den ganske spartansk utrustet. Hallgeir ville gjøre mye selv for at båten skulle være noenlunde i samsvar med hans krav og forventninger til en skikkelig båt.

– Vi har passert 1.000 timer i utrustningsarbeid etter at båten kom til landet i oktober i for, men nå begynner vi å komme i mål. Broderen, han Endre, har vært til stor hjelp. Han river seg i håret hver gang det kommer en ny boks som skal på plass i den overfylte tekniske avdelingen…

Og det er utstyr med dimensjoner, kvalitet og kapasitet langt utover det man finner i en fritidsbåt som har tatt veien om bord i ”Roleg”.

– Mesteparten er selvfølgelig unødvendig. Men, jeg liker å ha dobbelt opp. Som dieselvarmere for eksempel. En varmer svikter jo med jevne mellomrom, og alltid når det passer minst. Og så kan vi spe på med litt strøm i tillegg, fra en 7 kw Kohler-generator, forteller båtbyggeren.

– Det er det samme med navigasjonssystemet NSO med radar, AIS og structurscan ekkolodd, autopilot og to skjermer fra Simrad. Der har jeg ett panel på konsollen og ett på armlenet på stolen. Bare jeg klarer å lære meg halvparten av funksjonene, blir det bra…

Komfort og sikkerhet

– Stolen er jo et kapittel for seg. Det skal det tydeligvis ikke være i båter som dette. Men den flate benken som kunne leveres med var helt uaktuell for meg, så derfor fikk vi båten levert uten sete ved førerplassen og fikk inn en stol med spesialdesignede armlener fra SAP i stedet. Da kan jeg ha fjernstyringen til autpiloten med styrestikke på det ene og panelet til elektronikken på det andre.

– Også det variable thruster-systemet med hold-funksjon fra Sleipner ble installert her. Det skal kobles opp til autopiloten slik at de slår inn og retter opp kursen når farten kommer under én knop. Det er ikke direkte nødvendig for oss å ha, men om vi for eksempel hadde drevet fiskeri, ja så hadde det vært helt vanlig. Alle store båter har jo dét…, humrer Hallgeir, som første kvelden om bord fikk satt en messingknagg i rattet. Den hadde han spart på i mer enn 20 år til han fikk en egnet båt.

Men listen over justeringer og ombygginger stopper ikke der. Støynivået er redusert fra 84 til 69 dBA ved 2.000 omdreininger. Han har byttet viften på toalettet til en som faktisk suger ut luften, og senket støyen fra 84 til 52 dBA. Skroget er forlenget med et 70 cm langt flaps for å justere trimvinkelen ved 14,5 knop fra 8 til 4 grader slik at han kan se over baugen. Dermed måtte det naturligvis bygges en kasse mellom flaps og badeplattform til hekkthrusteren. Alarmer med uavhengige vannsensorer er montert. Og 70 meter ankerkjetting på baugen og 220 meter spectratau med bruddstyrke på 26 tonn understreker at rederen er opptatt av både kvalitet og sikkerhet…

Ventet i 25 år

– Det er 25 år siden vi bestemte oss for at vi skulle ha en trawler når vi bikket 50 år og kunne seile inn i pensjonisttilværelsen. I utgangspunktet var jeg bestemt på en 40 fots Grand Banks, men den leveres kun med pod-drev og kunne heller ikke leveres uten motor. Det var et ufravikelig krav at båten skulle ha to motorer og strake aksler, og da ble det Clipper 40 i stedet, sier Skorpen, mens han blar i boka over arbeid som er gjort i løpet av vinteren:

Skiftet flere hundre watt med halogenpærer og byttet ut til LED, installert ladesystem fra Victron, kraftige Xenon bauglys, låsekasser og dørvridere, bygget om toalettsystemet, laget sidedører mot akterdekket i lexan, montert avstiving av dørken over maskinrommet, fått spesialsydd madrasser og lenestoler, laget ny kalesje og lagt treadmasterbelegg på dekket og kantsydde tepper på alle dørker – inkludert maskinrom…

Fant sin nisje

Om man kunne åpnet pannen på Hallgeir Skorpen, og tatt en titt inn, ville man ha sett et rikt univers av tredimensjonale ideer. Han driver firmaet Westplast AS som kan vise til et imponerende vekst og gode resultater gjennom en årrekke, men er slett ikke langt bak i leksa regnet i antall båter heller. Og prisen per fot er i en klasse som ville fått ledelsen i Sunseeker til å blekne. At Westplast er en god Yanmar-kunde hører med til historien, men båtene bak suksessen har de færreste sett:

Vår umettelige hunger etter hydrokarboner krever avanserte seismikkfartøyer for å kartlegge havbunnen – verdens største flytende installasjoner av kabler som slepes av et moderskip. Disse kablene må vedlikeholdes, og til den oppgaven trengs det spesialutviklede arbeidsbåter. Hallgeir Skorpen så markedet åpne seg og utviklet båttypen WP950SW. I dag er rundt 70 båter i bruk på åpent hav over hele kloden - fra tropene til arktiske farvann. Den lille bedriften Westplast AS ble verdensledende innen sitt segment – i god, sunnmørsk tradisjon. Men veien dit har