utgave nr 3 2005

Motortest: 70-80 hk utenbords

Publisert Sist oppdatert

Motortest: 70-80 hk utenbords

Mange favoritter

Åtte forskjellige utenbordsmotorer i 70-80 hk-klassen på samme båt. Hva er best, og hvordan klarer "gamle" motorer mot nye? Den sterkeste motoren er også den bensingjerrigste og mest støysvake. Vår favoritt? Halve testgruppen.

TEKST: LARS H. LINDÈN

Vi har testet hele åtte utenbordsmotorer i den populære mellomklassen på 70-80 hk. Dette er en motorklasse som berører en mengde ulike båttyper, fra lette skjærgårdsjeeper til tyngre hyttebåter og små cabincruisere. I denne gruppen finnes nemlig flere modeller med raust volum på opp mot 1,6 liter, og hele fem av testmotorene er egentlig ”nedtrimmede” 90- eller 100-hestere.
Dagens 70-80-hestere er en salig blanding av eldre og toppmoderne konstruksjoner, både to- og firetaktere. Så lenge de eldre totakterne får selges (til 2006) kommer vi til å ta dem med i våre tester. Deres lave vekt og pris gjør dem fortsatt interessante for en del båttyper.
Firetakterne fosser fram når det gjelder nykonstruksjoner generelt. Likevel er de største nyhetene i denne testgruppen et par totaktere fra Evinrude og Mercury, begge med elektronisk innsprøytning. E-TEC er Evinrudes betegnelse på et system som gjennom en injektor ”skyter” drivstoffet inn i forbrenningskammeret under høyt trykk i hver sylinder. Mercury kaller sitt system Optimax. Her er det en lavtrykkskompressor som sprøyter en luft-/drivstoffblanding direkte inn i hver sylinder når avgassporten er stengt. Denne typen innsprøytning har også Tohatsu på sine totaktere med TLDI-system som kom for et par år siden. Teknikken varierer altså mellom de nye totakterne, men det viktige er at alle nye system er godkjente etter 2006 i henhold til de felles europeiske EPA-normene eller de amerikanske CARB 2008-normene.

Velutstyrt

En interessant detalj med alle nye motorkonstruksjoner er at standardutstyret er forbedret. Generatorene er større og mer effektive. Minst 25 Ampere er standard, og i flere tilfeller gir de hele 8 Ampere allerede på tomgang – det vil si dorge-/trollefart for mange.
Andre finesser er de nye instrumentene. For flere av motorene inneholder de nesten alt utenom GPS-informasjon, men det kommer vel snart. Mercury Optimax sitt instrument viser for eksempel drivstofforbruk, Hondas viser fart i knop, Yamaha har tankmåler og flere viser antallet kjøretimer for oversikt over servicebehov osv. Alle nye to- og firetaktere har også en såkalt selvdiagnostikk, som viser sifre eller lysdioder i turtelleren dersom det oppstår et problem. Fordelen med dette er at båteieren kan gå inn i håndboken eller ringe motorforhandleren for å tyde feilkoden, og kanskje slipper å avbryte turen. Det kan jo være så enkelt som litt vann i drivstoffet eller en plastpose rundt kjølevannsinntaket. I faktaoversikten har vi markert hvilke instrumenter eller funksjoner som er standard for hver motor.

Buster

Vi har altså samlet motorer på både 70, 75 og 80 hk til denne testen, ettersom de er beregnet på omtrent de samme båttypene. Forskjellene i effekt gir visse forskjeller i fart og forbruk, og dette er viktig å ha i bakhodet når du studerer resultatene. Samtlige motorer ble montert av sine respektive svenske importører på en Buster XL, en aluminiumsbåt på 5,60x2,15 meter som veier omtrent 560 kg uten motor. Med motor og belastning ble testvekten omtrent 900 kg. Buster XL er godkjent for motorstyrker på 60-115 hk.
Den raskeste motoren i testen ble en ”gammel” totakter, nemlig Mercury 75 ELPTO som ble utviklet på 80-tallet. Toppfart 35,6 knop. Men den er også tørstest, med et forbruk på hele 35 liter i timen på full fart. En interessant ”test i testen” er sammenligningen mellom denne gamle totakteren på 75 hk og Mercurys nye 75 hk Optimax. I toppfart skiller det to knop og i marsjfart èn knop mellom de to, til den eldre motorens fordel. Men om man studerer forbruket ved samme fart, så er den nye totakteren ca 25 prosent gjerrigere i 25 knop og hele 45 prosent gjerrigere i 20 knop.
En annen interessant ”test i testen” er sammenligningen mellom Yamahas ”gamle” 70-hester og deres nye firetakter på 80 hk. Her er det ca fire knops fartsforskjell på høyere turtall, men også her er det interessant å sammenligne forbruket. I 30 knop drar den gamle totakteren 0,9 liter pr nautisk mil, mens den nye firetakteren nøyer seg med 0,6 liter pr nautisk mil. Sterk motor med stort volum behøver altså ikke bety høyt forbruk.

Lav fart

Vi testet egenskapene i lav fart hos èn av motorene, Evirudes nye 75 E-TEC. I sju knop og på 2.200 o/min drar den 6,2 liter i timen og har et lydnivå på 73 desibel. Drar man av til tomgang (700 o/min) synker farten til 3,0 knop. Da drar motoren kun 0,9 liter bensin i timen, med et lydnivå på beskjedne 62 desibel.
Når det gjelder støy er Yamahas F80 stillest i alle farter. Men også Evinrudes nye 75 E-TEC, Suzuki DF 70, Honda BF 75 og Mercury 75 Optimax har fullt godkjente verdier når man drar noe av på gassen.
Våre favoritter etter denne testen er flere. Da har vi kun lagt vekt prestasjoner og utstyr, ikke pris. Om vi starter nedenfra (i hk), så er Suzuki DF 70 en svært trivelig 70-hester. Den er lettstartet, nesten vibrasjonsfri og fremfor alt stille. Evinrude 75 E-TEC gir bra fart, godkjent støy og er smart når det gjelder service og konservering. Mercury 75 Optimax har svært god akselerasjon, god fart og bra instrumentering. Yamaha F 80 har god fart og akselerasjon, men fremfor alt de beste forbruks- og støyverdiene i testgruppen.

SUZUKI DF70. Da Suzuki presenterte sitt nye firetaktsprogram for omkring fem år siden, startet de med en 60- og en 70-hester. To firesylindrede motorer med samme grunnkonstruksjon og voksent volum på nesten 1,3 liter. Men den store nyheten man var helt alene om i mellomklassen var en elektronisk innsprøytning med betegnelsen Multi-point Fuel Injection. Drivstoffinjektorene er plassert inntil innsugsventilene, noe som gir en rask og nøyaktig tilførsel av drivstoffet. Andre finesser er avstemte grenrør mellom luftinntak og hver sylinder, som gir bedre dreiemoment i hele turtallsregisteret og minsker motorlyden. Motoren er standardutstyrt med en turteller som også sier fra med blinkende koder ved eventuelle feil.
Suzuki DF70 er en av de minste motorene i testgruppen med sine 70 hk, men det store volumet gjør at den klarer seg riktig bra i sammenligning med 75- og 80-hestere. Det var ingen problemer med å komme opp i plan med testbåten, og toppfarten landet på 30,5 knop ved toppturtall på 5.800 o/min. Her ligger den noen knop etter de raskeste, men når man drar av ca 1.000 omdreininger holder motoren nøyaktig samme fart som 75-hesterne i testen.
Men det er i lav og middels fart denne 70-hesteren imponerer mest. Tomgangslyden er knapt hørbar. Ved 20 knops fart er det en av de stilleste motoren i testen med kun 77 desibel, og en av de gjerrigste med et forbruk på 0,54 liter pr nautisk mil. En svært god verdi for en 70-hesters motor som skulle drive 900 kg sjøklar og belastet testbåt.

TOHATSU 70 TLDI. I mellomklassen har Tohatsu to parallelle totaktsprogram med nesten samme grunnkonstruksjon. Dels en eldre generasjon forgassermotorer, dels en ny serie innsprøytningsmotorer med kompressor som ble presentert for tre år siden. TLDI er deres betegnelse på det nye innsprøytningssystemet (Two-stroke Low-pressure Direct Injection), som man også finner under motordekselet på Mercurys Optimax-motorer. Systemet bygger på at en drivstoff-/luftblanding sprutes direkte inn i hver sylinder med et trykk på ca åtte bar når avgassporten er stengt. Tohatsu har i dag fem TLDI-motorer på 40-115 hk.
Tohatsu 70 TLDI har samme grunnkonstruksjon som sin storebror med 90 hk. Begge har tre sylindre og et volum på nesten 1,3 liter. Via en oljetank på motoren reguleres riktig oljeblanding på mellom 0,5 og 2,0 prosent, avhengig av turtall. Motoren er standardutstyrt med en turteller som også varsler med blinkende koder ved eventuelle feil. Pluss for hyggelig vekt, 123 kg.
Tohatsu 70 TLDI er noe raskere enn øvrige 70-hestere på høyere turtall, og når en toppfart på 31,2 knop med vår testbåt. Motoren kjennes kvikk, og akselererer raskt opp til planingsfart. Forbruket på høye turtall er like høye som i en ”gammel” totaktskonstruksjon, men når man drar av på gassen lander man på nesten samme forbruk som en firetakter. Andre detaljer som minner om en eldre totakter er startrøyken og et lydnivå godt over gjennomsnittet.

YAMAHA 70 B. Yamahas tresylindrete 70-hester er klassens eldste. Med volum på kun 849 ccm er den også testens minste. Det er en forgassermotor med samme grunnkonstruksjon som produsentens 50- og 60-hestere. Men alle disse motorene har naturligvis blitt oppgradert gjennom årene. En nyhet er en oljeinnsprøytning som gir maksimal smøring på hvert turtall, men også minimale utslipp. Systemet kalles Multipoint, og sprøyter oljen inn i innsugingsrøret etter at bensinen har passert forgasseren. Andre nyheter er en autochoke som forenkler start. Man vrir helt enkelt på nøkkelen for å starte, akkurat som på en moderne innsprøytningsmotor. Med det beskjedne volumet følger også lav vekt, kun 105 kg. Her har Yamahas 70-hester en stor fordel i denne effektklassen. Mange åpne båter som er godkjente for høyst 70 hk klarer ikke for mye vekt på akterspeilet.
Yamaha 70 B har et multifunksjonsinstrument som standard med turtall, trim, timeteller, motortemperatur m.m. Tross det beskjedne volumet kommer denne motoren opp i en toppfart på over 30 knop, og holder samme fart gjennom hele turtallsregisteret som de øvrige 70-hesterne testgruppen og også Hondas 75-hester. Akselerasjonen er fullt godkjent. Noe høyt forbruk og støynivå drar ned helhetsinntrykket noe, her merkes det at denne 70-hesteren har noen år på baken.

EVINRUDE 75 E-TEC. Evinrudes E-TEC er en av de store nyhetene i denne testen. En av mange nye totaktere som har blitt utviklet de seneste årene, etter at kanadiske Bombardier overtok de gamle, velkjente utenbordsmerkene Johnson og Evinrude fra USA. I den nye serien finnes i dag motorer fra 40 til 90 hk og 200 til 250 hk. E-TEC bygger på Ficht-systemet, der man bruker en s.k. injektor for å ”skyte” drivstoffet inn i forbrenningskammeret under høyt trykk. Her er altså ingen kompressor som i de øvrige systemene godkjente i henhold til de nye normene. Stammen og girhuset kommer fra Evinrudes eldre konstruksjoner for å få en så robust og velprøvd undervannsdel som mulig. En liten finesse er at ingen skjemabelagt service er påkrevd i løpet av den nye motorens garantitid på tre år. En annen finesse er at motorens egen elektronikk tar seg av vinterkonserveringen via startnøkkelen. Motoren er standardutstyrt med en turteller som varsler med blinkende koder ved eventuelle feil.
I vår test klarte nye Evinrude 75 E-TEC seg bra, og var et trivelig bekjentskap. God fart på høye turtall, noe dårligere ved lave turtall. Svært god akselerasjon, minimale vibrasjoner og nærmest røykfri. Pluss også for godkjent forbruk med denne totakteren som drar 0,7 liter pr nautisk mil i 25 knop og 30 knop. Vi testet også egenskapene i lav fart. Ved 700 o/min og 3,0 knop drar denne 75-hesteren 0,9 liter pr time og har et støynivå på kun 62 desibel.

HONDA BF 75 er klassens eldste firetakter, den kom for snart ti år siden. Denne motoren har samme grunnkonstruksjon som 90-hesteren. Volumet er hele 1,6 liter , det største i denne testgruppen. Begge er firesylindrede forgassermotorer med overliggende kamaksel og 12 ventiler. Den spesielle konstruksjonen og ventilteknikken har man hentet fra bilmotoren i Honda Civic. En annen finesse er at svinghjulet er plassert under blokka, ikke på toppen av motoren. Det gir minimale vibrasjoner på den store motoren. Det store volumet har gjort denne 75-hesteren svært populær til lytt tyngre båter, for eksempel hyttebåter eller mindre cabincruisere. Stort volum gir også høy vekt, Honda BF 75 veier hele 169 kg.
Hondas BF 75 nådde ikke riktig samme toppfart som de øvrige 75-hesterne i testen, men den kjennes minst like sterk og hadde ingen problemer med å nå planingsfart med testbåten. Drar man av 1.500 omdreininger på gassen havner man på nøyaktig samme fart som de øvrige 75-hesterne. Forbruket er gunstig tross det voksne volumet, og ligger på ca 0,7 liter pr nautisk mil ved 25 knops marsjfart. Også støyverdiene er fullt godkjente gjennom hele registeret. I 25 knop målte vi lave 81 desibel. Stort pluss også for en komplett serie standardinstrumenter som blant annet inneholder fart, tankmåler og kjøretimer.

MERCURY 75 ELPTO og Yamaha 70 B får representere ”gamlingene” i testen. To tradisjonelle totaktere som så dagens lys på 80-tallet og fortsatt får selges til 2006. Fra 1987 ble Mercurys 75-hester tresylindret, den ble vendespylt og fikk separatoljesmøring. Oljetanken under motordekselet forsyner drivstoffet med en blanding på mellom 0,5 og 2,0 prosent olje, avhengig av turtall og belastning. Mercury 75 ELPTO har samme grunnkonstruksjon som selskapets 90-hester: Lav-turtalls forgassermotor med volum på 1.386 ccm og en hyggelig lav vekt på 137 kg.
Denne ”gamle” grunnkonstruksjonen fikk høyeste toppfart i testen med hele 35,6 knop, og farten var meget godt gjennom hele turtallsregisteret. Drar man av 500 omdreininger havner den på 31,0 knop, høyeste toppfart for flere av de andre motorene i testen. Også akselerasjonen imponerer, og det er tross alt et riktig godt fraspark i disse gamle totakterne. Men forbruket er høyt, og vi kom aldri under 0,8 liter pr nautisk mil. Mercury 75 Optimax er 25 prosent gjerrigere i 25 knop og hele 45 prosent gjerrigere i 20 knop. Støymessig klarer Mercury 75 ELPTO seg ganske bra, og her målte vi nesten samme verdier som med betydelig yngre Mercury 75 Optimax.

MERCURY 75 OPTIMAX. I fjor presenterte Marin Power tre nye Optimax-motorer på 75, 90 og 115 hk. Samtlige er tresylindrede totaktere med kompressormatet, elektronisk innsprøytning. Kun utvekslingen er noe ulik mellom de tre størrelsene. Optimax er betegnelsen på Mercurys og Mariners miljøgodkjente innsprøytningssystem, som bygger på at bensin-/luftblandingen sprutes direkte inn i hver sylinder med et trykk på ca åtte bar når eksosporten er stengt. De nye motorene er standardutstyrt med en kraftig generator på hele 60 Ampere. Standard utstyrt er også en ny instrumentserie som viser en mengde ulike motordata, og ikke minst forbruket ved ulike turtall. I turtelleren får man opp tekstmeldinger om eventuelle feil.
Mercury 75 Optimax er en av de store totaktsnyhetene i denne testen. Den har et volum på hele 1.526 ccm. Det merkes godt, ikke minst på akselerasjon og fart. Motoren er en av de raskeste i testen, med en toppfart på 33,6 knop. Også når man drar av på gassen er farten fullt godkjent. Med den gode farten følger et hyggelig forbruk, spesielt når man drar noe av på gassen. I 25 knop havner denne store motoren på under 0,6 liter pr nautisk mil. Også støynivået er fullt godkjent i denne nye totakteren.

YAMAHA F80 er testens største, både i volum og effekt. En fireylindret rekkemotor på 1.596 ccm som kom for ca fem år siden sammen med Yamaha F100. Da var det verdens første firetakts utenbordsmotorer med 16 ventiler og doble overliggende kamaksler, noe motoren fortsatt er alene om i denne testgruppen. Yamaha F80 kom som en forgassermotor. Fra og med 2005 har den elektronisk innsprøytning, en s.k. Multi-point Fuel Injection som finfordeler drivstoffet og blant annet gir en effektiv forbrenning. Den nye motoren har også en kraftigere generator på 25 Ampere, og gir hele 8 Ampere på tomgang. Yamaha F80 har to instrumenter som standard, med blant annet feilsøking, fart i knop og en tankmåler.
Denne 80-hesteren var en av de raskeste med toppfart på 34,6 knop, ikke uventet av den sterkeste motoren i testgruppen. Kun Mercurys gamle totakter var raskere. Sammenlignet med Yamahas gamle totakter på 70 hk er forskjellen hele fire knop på høyere turtall. Men det som ikke var ventet, er det lave forbruket og støynivået. Denne store 80-hesteren drar kun 0,6 liter pr nautisk mil i 30 knop, og kun 0,56 liter i 25 knop. Og dette med den gamle forgassermotoren som formodentlig bruker noe mer drivstoff enn den nye innsprøytningsmotoren. Støynivået ligger på lave 78 desibel i 25 knop, også dette er best i testgruppen. Stor effekt behøver altså ikke bety tørst og støyende motor.

Siden vi gjennomførte denne testen med 70-80-hestere har Yamaha kommet ut med en ny versjon av sin F80. Forgasserne er byttet ut med elektronisk innsprøytning, og motoren har fått en sterkere generator som gir 25 Ampere og hele åtte Ampere på tomgang. I testen mangler Mercury F75 (samme grunnkonstruksjon som Yamaha F80), Johnson 70 PL4 (samme grunnkonstruksjon som Suzuki DF70) samt de eldre totakterne Selva Portofino 70 og Tohatsu 70 EPTOL.

Importører

Suzuki: Erling Sande AS, Drammen. Tlf 32 21 89 20. www.erling-sande.no
Honda, Tohatsu: Kellox AS, Ski. Tlf 64 97 61 00. www.kellox.no
Evinrude: Fische Marine, Sætre. Tlf 32 27 88 00. www.fischemarine.no
Mercury: Marine Power, Høvik. Tlf 815 22 814. www.marinepower.no
Yamaha: Yamaha Motor Scandinavia. Tlf 64 97 94 00. www.yamaha-motor.no

U:\Baatmagasinet\Bdesk\TEST\70_80_hk_tabell_305.doc

FAKTA


Merknader: Alle motorene er standardutstyrt med propell, kontrollboks, powertrim og -tilt og turtalls-, temperatur og oljealarm.
1) SOHC = Enkel overliggende kamaksel. DOHC = doble overliggende kamaksler.
2) Yamaha F80 har elektronisk bensininnsprøytning fra og med årsmodell 2005. .
3) Prisene er veiledende priser fra respektive importører, innhentet i midten av januar 2005. Andre priser kan gjelde hos forhandlere, spesielt i pakkepris med båt.
4) Prisen for Yamaha F80 gjelder den nye motoren med elektronisk innsprøytning.

TESTRESULTAT

Fart og forbruk ved ulike turtall.


Fart i knop:


Forbruk, liter/time

- toppturtall23,827,227,827,226,635,028,226,4
Forbruk og støy ved samme fart.

Forbruk, liter/nautisk mil:


Støy i desibel (A):


Merknader: Som testbåt har vi brukt en Buster XL, med målene 5,60x2,15 meter, vekt 560 kg uten motor. Båten ble belastet med to voksne personer. Samtlige motorer ble testet med trebladede aluminiumspropeller. Samtlige motorer ble testet på fire ulike turtall: Først på toppturtall, siden ble turtallet redusert med 500, 1.000 og 1.500 o/min. Støyverdiene er målt ved førerplass. Samtlige motorer ble montert av sine respektive svenske importører eller forhandlere. Testen ble utført hos Flipper Marin i Täby høsten 2004. Vanntemperatur 10° C, lufttemperatur 12° C. Målingene er utført av MarinReportage, Lars H. Lindèn.

FabrikatSuzukiTohatsuYamahaEvinrudeHondaMercuryMercuryYamaha
ModellDF 7070 TLDI70 B75 E-TECBF 7575 ELPTO75 OptimaxF80
Motortype4-takt2-takt2-takt2-takt4-takt2-takt2-takt4-takt
Effekt (i hk)7070707575757580
Antall sylindre43334334
Slagvolum 1.2981.2678491.2951.5901.3861.5261.596
Antall ventiler8---12--16
Ventilsystem 1)SOHC---SOHC--DOHC
DrivstoffsystemInnspr.Innspr.Forg.Innspr.Forg.Forg.Innspr. Forg. 2)
Maks turtall5.8005.8506.0005.5005.5005.2505.7506.000
Utveksling2,422,302,332,002,332.332.312,31
Generator (A)252362516186025
Vekt (kg) 162123105138169137163164
DrivstofftankJaJaJaNeiNeiNeiNeiJa
Instrument for:
- turtall (type)AnalogAnalogDigitalAnalogAnalogAnalogDigitalDigital
- trim JaJaJaJaJaNeiNeiJa
- feilsøkingJaJaNeiJaJaNeiJaJa
- kjøretimerJaJaJaNeiJaNeiJaJa
- fart i knopNeiNeiNeiNeiJaNeiNeiJa
- spenning i voltNeiNeiJaNeiJaNeiJaJa
- motortemp.NeiNeiJaNeiNeiNeiJaJa
- tankmålerNeiNeiJaNeiJaNeiJaJa
- forbruk NeiNeiNeiNeiNeiNeiJaNei
Pris 3)80.99080.70070.74593.425101.00075.26988.61095.397 4)
FabrikatSuzukiTohatsuYamahaEvinrudeHondaMercuryMercuryYamaha
ModellDF 7070 TLDI70 B75 E-TECBF 7575 ELPTO75 OptimaxF80
Motortype4-takt2-takt2-takt2-takt4-takt2-takt2-takt4-takt
Propell (tommer)1717171717211921
Heving (mm)4040402040202040
Toppturtall i test5.8005.4005.7005.0005.6005.2005.3005.400
- toppturtall30,531,230,533,031,535,633,634,6
- 500 o/min28,028,827,829,027,831,030,031,4
- 1.000 o/min25,225,825,124,524,526,725,627,0
- 1.500 o/min21,721,321,218,521,421,521,723,2
- 500 o/min20,621,223,022,420,627,621,419,0
- 1.000 o/min16,017,019,017,617,221,615,215,6
- 1.500 o/min12,213,016,213,014,218,610,812,5
30 knop0,770,800,900,780,790,880,710,60
25 knop0,630,650,760,730,710,800,580,56
20 knop0,540,600,770,710,640,890,510,55
30 knop8285878282848380
25 knop8082838081828178
20 knop7780817879807976