utgave nr 11 2011

Buster Magnum Pro - Tar tøffe tak

Da Buster lanserte sin Magnum Pro i 2010, vakte den oppsikt på grunn av sine praktiske løsninger. Skjærgårdsjeepens tid var ikke forbi. Vi har testet båten gjennom 1.200 nautiske mil og 120 gangtimer. Her er dommen.

Publisert Sist oppdatert

 Skjærgårdsjeepen, eller senterkonsoll-båten, er i utgangspunktet et ameri-kansk fenomen. I Norge fikk kon-septet for alvor fotfeste tidlig på 1980-tallet, med Sunrise 550, bedre kjent som Scand 550, som selve ikonet. Det ytterst forenklende ved å kunne gå rundt førerkonsollen og rett i land over fordekket i stedet for å måtte balansere på et smalt dollbord, gjorde båttypen populær. Etter hvert som produsentene innså at flere enn de to som satt tørt bak konsollen også ville ha litt komfort, vant den moderne, nordiske daycruiseren og bowrideren markedsandeler og skjærgårdsjeepen var en periode ute av mange modellsortiment. Det samme gjaldt for Buster, som lanserte selve "ur-Magnumen" som senterkonsollbåt i 1990. Den forsvant etter hvert helt ut av familien til fordel for dobbeltkonsoll-løsning i flere varianter. Nå er den imidlertid på markedet igjen, og har sågar fått følge av en mindre pro-båt, nemlig Lx. Et av hovedpoengene med pro-serien er at båtene kan rigges med et bredt utvalg ekstrautstyr etter behov - omtrent som en pick-up-bil.

Sjøegenskaper

Magnum Pro har et ganske moderat V-bunnskrog med en helt marginal planingsterskel. Båten planer allerede ved ca 16 knop, og fra 20 knop og oppover ligger den riktig fint i plan. Dette brede fartsregisteret i kombinasjon med kraftige trimflaps gjør det mulig å holde en anstendig toppfart selv under temmelig røffe forhold - noe vi fikk testet ved flere anledninger i sommer. Dersom bølgelengde og høyde tillater det, liker Magnum Pro seg aller best når man kan legge seg toppen av sjøene i 38-40 knop. Om Rasmus vil det enda verre, kan man fortsatt gå ned til 13-14 knop, presse forskipet ned med flapsene i motsjø for å redusere bunnslagene og fortsatt vite at man gjør unna en anstendig distanse per time likevel.
Det merkes at den strukturelle oppbygging-en av Magnum Pro er kraftig. Den er stum og bastant i sjøen, uten generende ulyder eller risting av noe slag. Båten er kort og godt en fryd å kjøre og trives veldig godt i hastigheter mellom 25 og 40 knop. Da brummer den volumsterke 250 hk motoren fra Yamaha meget uanstrengt, og forbruket ligger på rundt én liter per nautisk mil. Men også når man mater hestene litt ekstra og skyver ekvipasjen opp i nesten 50 knop, er det full harmoni mellom motorisering og skrogets ytelser.

Dekkslayout

Tanken bak Pro-konseptet har vært å utvikle en båt som konkurrerer direkte med andre "heavy duty" aluminiumsbåter. Derfor er Magnum Pro kraftigere dimensjonert på de fleste områder enn en standard Magnum. Magnum Pro har større bensintank (hele 250 liter), noe kraftigere platetykkelse og kraftigere dimensjoner på spant og stringere, samt syrefaste beslag i stedet for kompositt. Dessuten er de praktiske løsningene vektlagt sammen med god komfort for to personer bak førerkonsollen.
De øvrige passasjerene har sitteplass på stuveromsluken i forkant av konsollen, eller på akterbenken. Særlig ryggputen på akterbenken er lav og gir begrenset ryggstøtte. Derimot er den kraftige bøylen på akterdekket god å holde seg i for passasjerene på akterbenken. For kortere transportetapper er det imidlertid grei sitteplass til fem personer om bord. Også førerstolene har et forbed-ringspotensiale. I testbåten var det tradisjo-nelle, komfortable stoler med oppvippbar lårpute og gassdemping i stolsøylen. Vi står imidlertid ofte og lener oss mot lårputen og i Magnum Pro er disse litt for harde. Da er jockey-setene med høy rygg som nylig ble lansert et bedre alternativ.
Sett bort fra stolene, er fører- og passasjermiljøet bak konsollen førsteklasses. Beskyttelsen mot vind og vær er meget god, ikke minst takket være sidedørene som skjermer godt når sjøen driver inn fra siden. Sprayhooden beskytter godt mot vann fra oven, og så lenge man holder litt fart sitter man uansett tørt bak konsollen. I konsollen er det rikelig med stuveplass både i hanskerommet og det åpne rommet i hele konsollens bredde. Hele båten har et ytterst funksjonelt design som man har stor glede av når man bruker båten som arbeidsbåt eller helårs transportbåt. Vi kunne imidlertid tenkt oss en annen plassering av panelet med tenningsnøkkel og dødmannskapp siden dødmannssnoren har en tendens til å vikle seg rundt rattet.
Fordekket har en stor og praktisk lasteflate. Under det lille fordekket er det noe stuveplass i to mindre stuverom. Rundt dollbordet er det kraftige rekker som gir rikelig med for-tøyningsmuligheter. Vi ble spesielt glad i den høye og solide pulpiten som gjør det meget enkelt å gå i land over fordekket. Dessuten har båten en funksjonell motorbrønn der slepebøylen fungerer bra også som håndrekke. Her er to taukasser under aluminiumstrinnene, samt en førsteklasses leider.
Sidedørene holdes kompakt på plass av gassløftere, og koppholderne på innsiden av dørene fungerer også utmerket som stigtrinn. Det er litt trangt mellom konsoll og skrogside, men man blir fort vant til løsningen. Alternativet er nemlig å ikke ha sidedørene, men etter to måneder ville vi definitivt ikke vært dem foruten. Den gigantiske stuveplassen om bord, ikke minst i det store rommet i konsollen og i akterbenken, gjør det mulig å stuve unna store mengder utstyr i låsbare rom.

Teknisk kvalitet

I det store og hele er Buster Magnum Pro en bunnsolid, trygg og svært praktisk bruksbåt. Alt om bord er solid dimensjonert og holder proffstandard. Et eksempel er avskjerming av topplanternen, som er førsteklasses. Sjøegenskapene er meget gode og opplevelsen av kvalitet er gjennomgående. Etter 120 timers intensiv bruk, har vi imidlertid merket oss noen forbedrings-punkter.
I en båt som Buster Magnum Pro er det svært kjærkomment at stuverommene tåler en hel del vann over dekk før innholdet blir vått. De freste ventilasjonshullene på både akterbenken og stuverommet i konsollen gir vannet fri passasje inn. Enten burde det ha vært sveiset en dreneringskant over dem, alternativt burde de ha vært stanset ut på samme måte som luftingen i baugen. Små gummiforinger som ikke ville sitte fast ble vi raskt vant til å finne på dørken.
Det var mulig å starte motoren selv om hovedstrømmen var skrudd av, noe som definitivt bør utbedres. I samme slengen vil vi absolutt anbefale at batteriet flyttes fra babord til styrbord side (for å kompensere vekten av føreren) slik at trimmen blir optimal. Bensinfilter med vannutskiller må plasseres høyere slik at man lettere kan drenere det. De utmerkede, gummierte låsebeslagene på det tverrgående stuverommet aktenfor sofaryggen burde vært snudd slik at de hektet i nedkant og ikke i overkant. Dermed vil det blir langt enklere å lukke luka.