utgave nr 12 2007

Kysten rundt september 2007

Publisert Sist oppdatert

Kysten rundt september 2007


Første på 17 år


Før lagde vi hyttebåter - de siste årene har det blitt båt til hytta, sier båtbygger Steinar Lund på Sandøya Båtbyggeri utenfor Tvedestrand. I juli ble allikevel en 32-fots hyttebåt sjøsatt under båtbyggeriets åpne dag. Den første som er bygget på 17 år!


Tekst: Hans Due

Mange mener at intet annet materiale er så vakkert å bygge båter i som tre. Men trebåtbyggeriene er det ikke mange igjen av her i landet, og hovedgrunnen til det er at trebåter krever en nitidig oppfølging for at de ikke raskt skal forfalle. Sandøya Båtbyggeri har tatt konsekvensen av dette, og produserer i dag trebåter på glassfiberskrog.
-En trebåt må ligge mest mulig på vannet, sier Steinar Lund.Den må etterses, men dagens kystbefolkning har mindre tid til det, og mange er ikke bofaste, men har de gamle boligene som hytter. Derfor er det lettere å handskes med en båt med glassfiberskrog.
Men enkelte entusiaster finnes det fortsatt. Da bestillingen til sjekta på 32-fot tikket inn i fjor høst, var det 16 år siden forrige byggenummer møtte det våte element. Byggingen startet i februar, og under båtbyggeriets åpne dag i juli i sommer, var høydepunktet sjøsettingen av den nye 32-foteren, 17 år etter forrige stabelavløpning av tilsvarende båt. Ikke helt ferdig innredningsmessig og uten ballast, men den glitret i nytt, lakkert treverk når den gled ut i vannet til taktfast applaus fra nærmere 100 mennesker som fulgte begivenheten. Byggematerialene er tradisjonelle. Skrog i furu, stevner, kjøl, spanter og bunnstokker i eik, dollbord og overbygg i mahogny, dekk i teak og innredningen i teak og mahogny. Båten er 9,70 meter lang, 3,25 meter bred og dyptgående er 1,05 meter.

Unggutter bygde egne båter

TEKST OG FOTO RONNY TRÆLVIK

TROMS: 15-åringene Håvard Gundersen og Tomm Kristiansen fra Sørreisa i Troms bygde hver sin trebåt, som en del av skolearbeidet.

Å gå i 9. klasse på ungdomsskolen er ikke alltid like inspirerende. Det blir fort mye teori i klasserommet. Når man så er 15 år og praktisk anlagt, er det ikke alltid at skoledagen føles like enkel. Slik var det for 15-åringene Håvard Gundersen og Tommy Kristiansen fra Sørreisa.
– De var rett og slett blitt skoletrøtte, sier moren til Håvard.
Utfordring
Spørsmålet var hvordan man skulle finne en løsning på denne utfordringen. Svaret ble et samarbeid mellom Sørreisa Sentralskole, Sørreisa kommune og båtmannen Per Tore Fredriksen, forhenværende lærer. Han påtok seg å lære barna litt praktisk båtarbeid.
Dette begynte høsten 2006. Hver tirsdag dro Håvard og Tommy til Per Tore Fredriksen hvor de skulle lære om båtbygging.
– For at de rett og slett skulle bli kvikkere på skolen. Hovedmålet var jo at de i de fire andre dagene skulle føle seg mer motivert for teoriundervisningen, sier Fredriksen.
Oppgaven gikk ut på at begge guttene skulle bygge hver sin trebåt. En sjekte. Alt sammen kyndig veiledet av Per Tore Fredriksen.
– Vi har vært en del i båt tidligere og liker båtlivet veldig godt, sier guttene.
Tidlig ute
Tommys bestefar hadde båt.
– Jeg rodde med den båten allerede da jeg var tre år gammel, forteller Tommy.
Og nå skulle guttene gå i gang med båtbyggingen.
– Jeg stilte ett krav. Det var at begge guttene skulle ha lyst til dette. Og jeg kan slå fast at ingen av dem har vært borte en eneste av tirsdagene gjennom hele skoleåret, forteller Fredriksen.
Han skyter inn at begge guttene adferdsmessig er helt topp.
– Men når man sliter med teorien på skolen, blir jo skoledagen lang, sier Fredriksen.
Matematikk
Skjønt litt teori ble det jo også under båtbygginga. Matematikk hører nemlig med når man skal måle material og regne ut vinkler. Derfor ble det også litt matematikkundervisning under det praktiske arbeidet.
– Å bygge en båt er mye mer arbeid enn det vi trodde på forhånd, sier Håvard, som innrømmer at han trodde at maskiner ble mye mer brukt i båtbygging.
– Noen av maskinene man bruker er jo aldersbestemt, og da blir disse guttene for unge, forklarer Fredriksen.
Å skape noe selv
Per Tore Fredriksen hadde selv laget flere slike sjekter før, og var derfor trygg i veiledningen med guttene.
– Det er viktig for guttene å skape noe med fingrene og vite at det er de selv som har laget dette, forteller Fredriksen.
Båtene er 13 fot lang og regnes som stødig. De er også lette å transportere.
Skal man kjøpe en slik båt, må man ut med 15.000 kroner hos en forhandler — minst.
Tett
I juni i år ble begge båtene sjøsatt. Den ene ligger i båthavna ved Vågan ved Sørreisa, den andre ved Andsvatn et stykke unna.
Guttene var veldig spente på om båtene var tette da de ble sjøsatt. Og det var de.
– Men det skulle bare mangle, for vi har vel smurt mellom 15 og 20 strøk, slår guttene fast med et smil.
Tommy var så heldig å få en påhengsmotor i konfirmasjonsgave. Med fem hestekrefter i akterskotten går sjekta unna med god fart. Håvard på sin side som bruker båten på et fjellvann, nøyer seg med å ta årene fatt. Begge guttene er fast bestemt på å ta båtførerprøven en gang i tida.
– Det eneste vi måtte kjøpe var årer, for det rakk vi ikke å lage ferdig før sjøstettinga, forteller Fredriksen.
Båtene er døp: ”Håvard Junior" og ”Tommy Junior.”
Fornøyd lærer
– Det er ikke bare guttene som har gledet seg til hver tirsdag gjennom skoleåret. Det har jeg også gjort. Det handler om mestring. Som gammel pedagog er det artig å se at disse guttene har fått til det de satte seg fore, sier Fredriksen.
Det hører med til historien at skolen har fulgt godt opp gjennom guttenes klassekontakter.
– Jeg kan i alle fall slå fast at dette har hjulpet masse med matematikken min, sier Håvard.
– På den annen siden skal jo ikke dette prosjektet gå ut på å være skole. Guttene lærer å bruke tomstokk og måle vinkler, og på en sekstimers dag har man tid til å snakke om veldig mye, sier Fredriksen.
Stor forbedring
– Det er ikke tvil om at vi har sett en stor forbedring de fire andre dagene guttene er på skolen. De er mye mer motivert nå, fastslår moren til Håvard.
Det er for øvrig furu som er brukt til båtmateriale. I båtbyggingsprosessen har guttene også brukt kokt linolje, tjære, tråd og spiker.
– De regnet selv ut hva alt sammen kostet, så la de fram dette prosjektet som en muntlig eksamen for lærerne på skolen, avslutter Fredriksen.
Nå venter mange flotte turer på de unge båtbyggerne.
Begynnelsen. Tommy Kristiansen (15) er her så vidt i gang med prosjektet. Foto: Per Tore Fredriksen
Lag på lag. Håvard Gundersen (15) kan konstatere at det må smøres mange lag med olje for at en trebåt skal bli bra. Foto: Per Tore Fredriksen
Detaljer. Ingen trebåt er helt lik en annen. Foto: Per Tore Fredriksen
Finishen. Den siste finishen gjøres. Foto: Per Tore Fredriksen
Sjøsatt. For første gang på havet. Foto: Per Tore Fredriksen
Endelig. Tommy Kristiansen og Håvard Gundersen stråler av ekte glede etter at de selv har bygd hver sin trebåt. Foto: Ronny Trælvik

Helårshavn og oppblomstring i Vollen

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

VOLLEN: Eiergruppen som tidligere i år kjøpte Fjordservice i Vollen for 80 millioner kroner har store ambisjoner. Båtsenteret står foran en betydelig revitalisering og utbygging. Nå skal det blant annet satses på helårsdrift. En stadig voksende gruppe båtentusiaster i Oslofjorden ønsker å forlenge sesongen i begge ender.

- Forholdene ligger godt til rette for helårsdrift, sier daglig leder Lars-Erik Solvang i Lunde Båt Motor AS. Han representerer en av eierne i gruppen som har overtatt Fjordservice. Teamet består av en motorbåtimportør, seilbåtimportør, eiendoms- og byggtekniske selskap, mange med tilhold i det maritime båtsenteret i Leangbukta, bare kort avstand unna.

Kjøpet av Fjordservice innbefatter alle bygningene, haller, kontorer, restaurant, drivstoffstasjon, brygger og kaianlegget. Vollen Marina, som navnet nå er, har i dag 235 båtplasser.
Revitalisering
- Jeg tror båtfolket i Oslofjorden skal oppleve en solid revitalisering, sier Solvang. Den nåværende drivstoffstasjonen skal byttes ut med et moderne og hensiktsmessig anlegg. På området vil det komme et tre etasjers hus med blant annet båtutstyrsbutikk, seilloft og annen maritim virksomhet. Marinadriften skal kraftig utvides. Det skal legges til rette for besøkende som kommer sjøveien, blant annet med dusjmuligheter og andre fasiliteter som gjestene har behov for. Målet er at nye Vollen Marina skal bli et attraktivt reisemål for båtbrukere i Oslofjorden, også med en god restaurant.

Attraktivt skal det også bli for den stadig voksende gruppe båtfolk som ønsker å forlenge sesongen i begge ender eller som ønsker båtliv hele året.

- Stadig mildere vintre åpner for nye muligheter. Vi vil holde havnen fri for snø og is og tilby bunkring av både drivstoff og ferskvann hele året, sier Lars-Erik Solvang.

Bildet:
HELÅSHAVN: Vollen Marina skal bli et helårstilbud til båtfolket i Oslofjorden, sier Lars-Erik Solvang i Lunde Båt Motor AS.

Bildet:
REVITALISERING: Tidligere Fjordservice i Vollen i Asker står foran en omfattende utvikling, til glede for båtfolket i Oslofjorden - hele året.

Landsstevne i Horten

Tross mye vind og store bølger fant 130 båter sjøveien til Forbundet Kystens Landstevne i Horten. Arrangementet gikk av stabelen 26. til 29. juli, og det er tredje gang stevnet blir avholdt i den gamle marinebyen. Det var et vakkert skue som preget Sykehusbrygga i Indre Havn denne helgen. Mange skøyter og gamle trebåter var representert, samt at andelen plastbåter blir større for hvert år.
– Formålet med stevnet er å videreføre kystkulturen, og vi har hatt fullt program hele helgen. Vi har blant annet hatt seilregatta, roregatta, motorbåtregatta med reglement fra Kongelig Norsk Båtforbund av 1936, og sjantiseminar. Seminaret ble holdt av Håkon Vatle som har skrevet hovedoppgave om denne sjangeren. Hele 60 personer viste interesse for å lære mer om sjantisanger, sier stevneleder Sissel Karlsen fra Loggen kystlag.
Årets stevne ble arrangert av Loggen og Hortenstangen kystlag. Egentlig skulle stevnet avholdes på Østre Bolærne, men på grunn av for liten havnekapasitet ble stevnet flyttet til indre havn i Horten.
For å tidlig kunne påvirke foreningens formål satses det mye på de yngre. Barna hadde anledning til å være med på fisketur og Robinson-ekspedisjon, i tillegg til at de aller minste kunne få en tur med en av Elias-jollene.
I tillegg til de 130 båtene fikk stevnet besøk av rundt 1000 landkrabber dagene stevnet varte. Neste år er det Herøy kystlag i Fosnavåg som står som arrangør.

Båtplassen byttet plass


Baatplassen.no har tidligere hatt sitt årlige båttreff ved Eiken pensjonat i Horten. I år ble stevnet avholdt på Sykehusbrygga ved Indre Havn.
Vi har vært så heldige og fått en 5-års kontrakt med kommunen. Det vil si at i hvert fall de fire neste treffene vil bli holdt her, sier Runo Landvik. Bryggen ligger nær Marinemuseet, Preus Museum og lokalhistorisk arkiv. Treffet ble avholdt 15. til 17. juni mens det fremdeles var litt lunk i luften på Østlandet. Felles grilling, spleisekurs og ro-konkurranse for barna var noe av det som stod på programmet.

Spangereidkanalen åpnet


Av Lin Dybvik (tekst og foto)

LINDESNES: Lørdag 5. juli 2007 ble en historisk dag for Sørlandet, med uvanlig stort rojalt besøk. Spesielt for Lindesnes, med kongelig åpning av den nye Spangereidkanalen.
For sørlendinger flest, og folk fra Lindesnes spesielt, ble torsdag 5. juli 2007 en spesiell dag, med uvanlig høy rojal faktor. Dronning Sonja av Norge feiret som kjent sin 70-årsdag i Stavanger dagen før, og tok med hele sitt følge, med om lag 20 kongelige fra flere europeiske kongehus, innom Spangereid og Lindesnes. Dronningen foretok den offisielle åpningen av Vikingkanalen, som går gjennom Spangereid sentrum, og rundt 20.000 publikummere hadde møtt frem for å overvære seansen.
Hvem som ble mest overrasket da Siggen Høyland (66) bød dronningen opp til dans, publikum eller dronningen selv, vites ikke i Båtmagasinets redaksjon. Men den sporty 70-årsjubilanten svingte seg lystig til musikk fra Lindesnes Trekkspillklubb sammen med sin dansekavaler.
Like etter tok hun sitt rojale følge med til Lindesnes fyr på en privat omvisning. Her fikk de kongelige lære fyrhistorie, mens de nøt de vakre omgivelsene på sydspissen av Norge. Etter besøket, samt en lunsj på Lindesnes, gikk turen for de kongelige videre til Ny-Hellesund i Søgne, via Arendal, før feiringen av dronningens fødselsdag ble avsluttet lørdagen etter, på kongeparets landsted på Mågerø med en privat fest for de kongelige.

Fakta om Spanereidkanalen:

Går fra Lehnesfjorden i vest til Båly havn i øst, og gjør det mulig for sjøfarende å komme mellom øst og vest uten å måtte gå rundt værharde Lindesnes.Ble påbegynt allerede i vikingtiden, men ble først fullført sommeren 2007. Den er 930 meter lang, mellom 12 og 20 meter bred og 2 meter dyp. Seilingshøyde: 4.5 meter.Ankringsplass både på Bøly (øst), med strøm og vann. Sanitæranlegg i Lindesnes Hytteservice på kaien. Ankringsplass også i Høllebukta (vest).Det er gratis å gå Spanegeridkanalen.