Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 8 2003

Båtjuss

Publisert Sist oppdatert

Sjøhastighetsforskriften

– nye regler om hastighetsbegrensninger langs kysten, i elver og innsjøer

Med sjøhastighetsforskriften av 5. mai 2003 fikk vi fra 1. juni 2003 nye regler om hastighetsbegrensninger langs kysten. Hastighetsbegrensninger har tidligere vært regulert lokalt, og til dels også fra kommune til kommune, noe som har medført et nokså uoversiktlig regelverk. Den nye forskriften gjelder derimot alt farvann, herunder elver og innsjøer, over hele landet og i utgangspunktet alle fartøyer.
Grunnregelen om hastighet er oppstilt i § 2 første ledd hvoretter føreren "skal avpasse hastigheten slik at han er hensynsfull, aktsom og varsom i forhold til omgivelsene og miljøet, og slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade på grunn av bølger fra fartøyet eller på annen måte". Videre følger det av andre ledd at, hvor ikke annet er bestemt spesielt (lokalt), skal fartøy ikke ha høyere hastighet enn 5 knop innenfor en avstand på 50 meter fra:
1. land. Som land regnes all grunn som er synlig over vannflaten
2. varige konstruksjoner eller anlegg, bl.a. kaier, brygger og anlegg for havbruk. Sjømerker regnes ikke som varige konstruksjoner eller anlegg, se likevel nr. 3 nedenfor.
3. badebøyer som er lagt ut ved offentlige badeplasser.
Ingen regel uten unntak: I § 3 er det ikke overraskende gjort unntak for blant annet bergings- og ambulansefartøy samt tjenestefartøy for politiet, tollvesenet, forsvaret eller brannvesenet. Heller ikke gjelder 5 knops grensen for fartøy over 24 meter som seiler i hovedled, når det er nødvendig av hensyn til sikker navigering og manøvrering å gå med høyere hastighet eller for hurtigbåter med løyve til persontransport i fast rute. Også robåter, kajakker, seilbåter og følgebåter til slike, kan gå med høyere fart enn 5 knop når aktiviteten skjer i organiserte former i forbindelse med trening eller konkurranse. Overtredelse av forskriften straffes med bøter.

Økning av pris på båtplass

Vi er en båtforening som leier en båthavn av kommunen. Her betaler vi 8.000 kr i innskudd og deretter en årlig leie avhengig av båtplassens størrelse. For en 2,5 m plass betales 940 kr pr. år. Nå har imidlertid kommunen varslet at denne årlige leien skal økes fra 940 kr til hele 1.540 kr. Kan kommunen virkelig gjøre dette?

Svar:
Det første spørsmålet er hva som følger av leieavtalen med kommunen. Sier den noe om regulering av leien? Om leien for eksempel skal reguleres etter konsumprisindeksen, eller en annen indeks, vil kommunene naturligvis være bundet av dette. For øvrig skal jeg minne om at momsen på båtplasser ble fjernet i fjor og det skulle da tilsi at båtplassene nå ble rimeligere. Dersom leieavtalen er taus med tanke på leieregulering, må kommunen stå rimelig fritt, men leien kan ikke økes på en urimelig måte, jf. avtaleloven § 36. Etter pristiltaksloven § 2 er det også forbudt å kreve "priser som er urimelige" og det må heller ikke "kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser". Hvorvidt leien eller økningen vil være urimelig, må avgjøres konkret under hensyn til bl. a. årsaken til leieøkningen og om kommunen bare krever alminnelig markedsleie, er det etter min mening vanskelig å tenke seg at leien vil være urimelig – og dermed ulovlig. Så vidt jeg kan se er det neppe noen kommunal oppgave å subsidiere båtplasser. Mange steder er også båtplass et knapphetsgode og da gir det ikke god mening om et lite fåtall skulle tilgodeses med spesielt rimelige plasser. Antagelig bør derfor kommunen tilstås atskillig rom for å være markedsorientert. På den andre siden kan heller ikke økningen være urimelig, slik at det i visse tilfeller nok må kunne kreves at oppregulering skjer over noe tid. Hvor stor økning som kan kreves er det imidlertid vanskelig å antyde, og her vil blant annet opprinnelig leienivå (i forhold til markedsleie), årsaken til leieøkningen, innskudd, alternative båtplasser og det varsel som er gitt, spille inn. I deres tilfelle er det snakk om en økning på drøye 60 %, noe som isolert sett er ganske mye, men det er tross alt ikke snakk om noen uoverkommelige sum. Om kommunen har en noenlunde saklig grunn, for eksempel i form av økte kostnader knyttet til havnen og/eller også en leie på 1.540 kr ligger under markedsleie, vil en økning på 60 % neppe være urimelig og ulovlig.

Bruktbåt med defekt utstyr

Jeg kjøpte en Fjord 630 SP, 1990 modell med en MerCruiser 205 hk i 2002 for 200.000 kr. Båten lå på land og selger ga en gjennomgang av båt og motor og "alt" skulle da være 100 %. I ettertid har det vist seg at masse utstyr er defekt og må byttes/repareres. Selvsagt må noe av dette aksepteres ut fra båtens alder. Imidlertid var båten annonsert og solgt med ekkolodd, men dette viser seg å ha feil som gjør det ubrukelig. Dette ble av selger ikke oppgitt ved gjennomgang av båten. Han sier i ettertid at han var klar over at ekkoloddet var defekt, men glemte det ved gjennomgangen. Heller ikke er dette angitt i kontrakten (Forbrukerrådets standard kontraktsskjema er benyttet). Jeg har bedt selger dekke kostnadene til et nytt ekkolodd, antatt ca. 2.500 kr, men det er han ikke villig til. Han er av den oppfatning at båten ble kjøpt i den stand den ble forevist. Jeg mener selvsagt den ble kjøpt i henhold til kontrakt og jeg har rett på en kompensasjon for et ekkolodd av samme standard som båten ble annonsert med. Hva mener du om denne saken?

Svar:
Dette er et salg mellom to privatpersoner og spørsmålet må derfor løses mot kjøpsloven av 1988. Etter dennes § 19 første ledd vil båten, selv om den er solgt "som den er" eller med liknende alminnelig forbehold, ha mangel om den a) "ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet", b) om "selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet", eller
om c) båten "er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers".
Generelt er det altså viktig å merke seg at en selger – selv om båten selges som den er – må stå til ansvar for opplysninger som gis i kjøpekontrakten, annonse eller lignende markedsføring, og han eller hun fritas ikke for plikten til å opplyse om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som man kjente eller måtte kjenne til. Således kan man naturligvis ikke annonsere en båt med ekkolodd – og som man til overmål vet er defekt. Når det gjelder defekt utstyr som selgeren ikke kjente eller måtte kjenne til, og som det ikke er opplyst noe spesielt om, vil forholdet sannsynligvis bare utgjøre en mangel om kjøperen nærmest har fått "katta i sekken", jf. alternativ a ovenfor. Jeg ser det imidlertid annerledes om selgeren altså tilkjennegir i kontrakten, annonse eller lignende at båten skal ha det og det utstyret. I så fall skal det naturligvis også funksjonere.
I ditt tilfelle synes derfor det defekte ekkoloddet å måtte utgjøre en mangel etter alternativ b ovenfor. Etter denne bestemmelsen plikter altså selgeren å opplyse om "vesentlige forhold" ved båten eller dens bruk som han "måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få". At ekkoloddet er defekt er etter min mening en slik vesentlig opplysning – og uavhengig av om båten er 12-13 år gammel. Den videre grunn til å anta at denne unnlatelsen kan ha innvirket på kjøpet, det vil si prisdannelsen, og kravet til innvirkning innebærer ikke noe mer enn det. M.a.o. er det rimelig å anta at en kjøper i alminnelighet ville hatt en mindre betalingsvillighet dersom det var opplyst om det defekte utstyret, kan den unnlatte opplysningen "antas å ha innvirket på kjøpet". Forholdet vil derfor utgjøre en mangel.
Som følge av at det defekte ekkoloddet utgjør en mangel, vil du kunne kreve et forholdsmessig prisavslag etter kjøpsloven § 30, jf. § 38. Prisavslaget skal fastsettes "slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden". Du skal med andre ord kunne reparere eller gjenanskaffe et ekkolodd i samme stand som du kunne forvente etter kontrakten. Et prisavslag som antydet lyder ikke urimelig. Blir dere ikke enige, kan saken eventuelt bringes inn for Forbrukerrådet som igjen kan legge saken frem for Forbrukertvistutvalget.