utgave nr 4 2007

Båtjuss april 2007

Publisert Sist oppdatert

Båtjuss april 2007


Rett til båtplass


Jeg har i mange år vært leser av Båtmagasinet, et interessant blad. Nå har jeg noen spørsmål som jeg håper å få svar på. Det gjelder én eller flere båter (13-18 fot) som ligger i en liten privat båthavn uten tillatelse. Kan jeg som grunneier kreve betaling/avgift pr. år selv om brygger og forankring ikke er ordnet? Kan den som har lagt båt i havn på privat område uten å spørre om tillatelse rette noe krav på plassen og eventuelt gratis bruk for ettertiden? Hvis grunneier ber båteier flytte båten, og dette ikke skjer, kan grunneier for eksempel flytte båten til et ”farligere” sted uten ansvar for båten senere? Håper at det kan gis noen svar på disse for meg litt vanskelige spørsmål.

Svar:
Dersom en båteier vil finne seg en fast fortøyning/havn på et område som er underlaget privat eiendomsrett, må han eller hun som det klare utgangspunktet ha tillatelse fra grunneieren. Og da snakker jeg altså ikke om sporadisk, kortvarig fortøyning som har hjemmel i friluftsloven § 7. Dette betyr at båter som ligger i en båthavn naturligvis må ha tillatelse fra grunneieren, eller eventuelt andre som har rett til å råde over grunnen. I ditt tilfelle betyr det at du kan kreve betaling eller be båteieren finne seg en annen båtplass. At det ikke er spesielle brygge- eller fortøyningsfasiliteter er i prinsippet uten betydning – annet enn for prisen. Den som har lagt båten i en båthavn uten å spørre om tillatelse, kan som hovedregel ikke kreve noen rett til båtplass eller gratis bruk. Du synes her å tenke på det rettsinstituttet som kalles hevd, men en hevdet rett forutsetter at den som krever hevd har vært i aktsom, god tro og utøvd hevdsbruken i minst 20 år. Dersom man – uten noen spesiell grunn – bare tar seg til rette og legger båten sin et sted vil en normalt ikke bli hørt med at man var i god tro. Men dette må vurderes konkret fra sak til sak. Heller ikke vil man hevde rett til båtplass om man har lagt båten sin der med grunneiers tillatelse. Dette er såkalt tålt, tillatt bruk som stenger for hevd. Dersom båteieren(e) ikke respekterer ditt forbud eller er villige til å betale, kan du neppe flytte båten til et ”farligere” sted – og i hvert fall ikke uten betryggende, skriftlig varsel. Dette vil lett bli ansett som erstatningsbetingende og som ulovlig selvtekt, men vi er her på et skjønnsmessig rettsområde hvor grensene ikke er skarpe. Det tryggeste i denne situasjonen vil derfor være å tilskrive båteieren(e) og eventuelt konsultere en advokat.

Foreldelses- og reklamasjonsfrister

Jeg har kjøpt en båt og har sterk mistanke om at selgeren har holdt opplysninger skjult med motorhavari som følge. Hva er foreldelsesfristen for å rette økonomiske krav mot selgeren?

Svar:
Foreldelsesfristen som reguleres av foreldelsesloven av 1979 er i utgangspunktet tre år fra leveringsdatoen, men dersom man ikke kan gjøre kravet gjeldende fordi en manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst ett år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Med andre ord gis det en tilleggsfrist på ett år om man var ukjent med kravet/mangelen, og da fra det tidspunktet man fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Dog forlenges ikke foreldelsestiden med mer enn til sammen 10 år, det vil si at kravet under enhver omstendighet vil være foreldet etter 13 år (3 + 10 år).
I tillegg til foreldelsesreglene oppstiller imidlertid kjøpsloven(e) såkalt reklamasjonsfrister. For det første må det etter disse reklameres ”innen rimelig tid” etter at kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, den såkalt relative reklamasjonsfristen. I motsatt fall taper kjøperen sin rett til å gjøre en mangel gjeldende. Hva som vil være rimelig tid i denne sammenhengen må vurderes konkret, men går det antydningsvis mer enn et par-tre måneder kan reklamasjonsfristen være oversittet. Dersom imidlertid selger innlater seg på en såkalt realitetsdiskusjon kan imidlertid også han være avskåret fra å påberope seg for sent fremsatt reklamasjon.
For det andre gjelder det absolutte reklamasjonsfrister som kan være på to eller fem år fra leveringen avhengig av om det er et forbrukerkjøp eller ikke. Avgjørende her vil stort sett være om selgeren er en næringsdrivende yrkesselger. Om tingen da er ment å vare vesentlig lenger enn to år vil reklamasjonsfristen være fem år. For kjøp mellom privatpersoner/forbrukere, hvor selgeren altså ikke ”opptrer i næringsvirksomhet”, vil derimot den absolutte reklamasjonsfristen være bare to år. Etter forbrukerkjøpsloven, og da i forhold til en næringsdrivende gjelder imidlertid ikke reklamasjonsfristene dersom ”selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro”. Dersom det kan bevises at selgeren bevisst har tilbakeholdt opplysninger vil han nettopp kunne ha opptrådt slik at reklamasjonsreglene ikke vil komme ham eller henne til unnsetning. Merkelig nok finner man ikke den samme regelen i kjøpsloven – som altså regulerer kjøpene mellom privatpersoner.
Ettersom jeg forstår gjelder ditt spørsmål kjøp mellom privatpersoner og du vil da først møte en absolutt reklamasjonsfrist på to år. Etter dette vil faktisk dine mangelskrav ikke kunne gjøres gjeldende. Dersom du imidlertid reklamerer innen rimelig tid og innenfor to års-fristen, må du sørge for at kravet ikke foreldes. Det kan enten skje ved at det tas rettslige skritt, at kravet erkjennes eller at det avtales at foreldelse ikke skal skje. Som du kanskje allerede har fått inntrykk av kan dette være noe komplisert og jeg anbefaler deg å ta kontakt med en advokat i denne forbindelsen.

Salg av bruktbåt med minst mulig ansvar

Jeg har i anledning et spørsmål til en kjøpskontrakt, der hvor jeg ønsker å selge en båt i den stand den står og ikke risikere noe skjult mangelsansvar i ettertid. Kan jeg da bruke denne teksten:

Selger har oppfordret kjøperen selv til å nøye undersøke båten, gjerne med sakkyndig. Båten selges "som den står" og selgeren fraskriver seg ethvert mangelsansvar ved salget, herunder at reglene i kjøpsloven § 19 første ledd ikke skal kunne påberopes av kjøper.

Stenger dette ethvert mangelskrav fra selgeren? Jeg skriver "som den står", men likevel fjerner all "klagerett" ettersom jeg fraskriver meg ansvaret i kjøpsloven $19 - eller bør jeg da ikke skrive "som den står" at dette får en tvetydig betydning i kontrakten - eller spiller det ingen rolle?

Bør jeg i denne teksten også ta med eventuelt skjulte feil og mangler? Eller holder det med henvisning til fraskrivelse av kjøpsloven § 19 første ledd? Dersom jeg tar med mine forutsetninger som angitt over, er det da ellers greit å bruke Forbrukerrådet sin standardkontrakt (for båtsalg) for de øvrige elementene - eller har du et annet forslag?

Svar:
Mellom to privatpersoner er det full anledning til å fraskrive seg ethvert mangelsansvar – noe mange kan late til å ikke være klar over. Forutsetningen er imidlertid at dette er uttrykkelig avtalt. Et poeng som du da peker på er at det ikke oppstår noen tvil om at det er avtalt, og at det ikke bare er tatt et alminnelig ”som den er”-forbehold etter kjøpsloven § 19. Ditt forslag til kontraktstekst er etter mitt syn ikke helt klart, og jeg ville i stedet foreslå:

Båten selges uten noen form for reklamasjonsadgang og selgeren fraskriver seg ethvert mangelsansvar ved salget. Heller ikke reglene i kjøpsloven § 19 skal kunne påberopes av kjøper. Kjøper skal etter salget derfor ikke kunne påberope seg noen mangler ved båten, og dette gjelder også eventuelle skjulte mangler. Selger har derfor oppfordret kjøperen selv til å nøye undersøke båten, gjerne med sakkyndig.

Med andre ord synes jeg det er greit å også uttrykkelig omtale at heller ikke skjulte mangler skal kunne påberopes, selv om dette følger av det første. Det ideelle er jo å skrive en slik kontrakt slik at den ikke bare er lett å forstå, men også slik at den ikke kan misforstås. Om dette fremkommer klart er det i utgangspunktet ikke noe i veien for å bruke Forbrukerrådets standardkontrakt, men det beste er nok å skrive sin egen.