utgave nr 4 2006

Båtjuss - april 2006

Publisert Sist oppdatert

Ansvar for drivgods

Ved dårlig vær med mye sjø og flo kommer det en masse drivgods rekende inn på vår havn. Det kan være stokker, planker, plast av forskjellig slag og annet. Dette kan igjen legge seg innimellom utliggerne på flytebryggene, og skade båtsider og motordrev. Når en vet hvor dette kommer fra; hvordan stiller det seg med erstatning og forsikring på eventuelle skader som måtte oppstå på båter eller brygge?

Svar: Dette var et litt uvanlig og ”morsomt” spørsmål. Etter forurensningsloven § 55 er eieren av ”fast eiendom, gjenstand, anlegg eller virksomhet som volder forurensningsskade” erstatningsansvarlig etter loven uten hensyn til egen skyld. Med forurensningsskade menes skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jf. § 53. Og med forurensning forstås blant annet ”tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen” som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, jf. § 6.
Erstatningsansvaret etter forurensningsloven er således omfattende og dessuten såkalt objektivt, det vil si at det ikke er noe vilkår at forurenseren/skadevolderen har utvist skyld. Mye tilsier at den tilstanden du beskriver må anses som forurensning, slik at forurenseren vil være erstatningsansvarlig for skadene på brygger eller båter. Et problem i denne sammenhengen er vel ofte på det praktiske planet, å få identifisert forurenseren. Men i din situasjon virker det som om dette er på det rene. I et slikt tilfelle ville jeg rådet deg til fremme et krav med henvisning til erstatningsansvaret etter forurensningsloven.

Defekt dieselpumpe på bruktbåt

Jeg kjøpte en 1999-modell båt i fjor sommer av en privatperson for 300.000 kr. Båten ble kjøpt ”som den er”, og uten noen garanti. Jeg hentet båten på Sørlandet og skulle seile den hjem. Etter syv timers kjøring mistet jeg turtall. Da jeg kom til nærmeste verksted viste det seg at det var en temperaturføler inne i dieselpumpen som var gåen, men de sa jeg trygt kunne kjøre videre. Jeg snakket med selger om dette hadde hendt før, men nei det hadde det ikke. Jeg kom meg hjem og fikk time hos et merkeverksted som demonterte pumpen og sendte den inn til spesialister. Det viste seg at hele pumpen var gåen. Båten ble først ferdig etter 11 uker og regningen kom på 56.000 kr. Jeg fikk en skriftlig uttalelse fra verkstedet om at pumpen var full av avleiringer og dette hadde skjedd over tid. Dette skyldes diesel som inneholder vann og dritt. Filtrene skal ta opp dette før det kommer til pumpen, hvis man drenerer og skifter filter når man skal. Selger kunne ikke vite om problemet før salg, men det virker som selger ikke har fulgt service- og vedlikeholdsprosedyrer. Jeg synes det var sure penger for syv timer i drift og tok opp dette med selgeren. Jeg foreslo deling av regningen, men dette gikk ikke han med på. Hvilke muligheter har jeg?

Svar: Når båten er solgt ”som den er”, ”as is”, ”som den står” eller med liknende alminnelig forbehold, følger det av kjøpsloven § 19 første ledd at det bare vil foreligge en kjøpsrettslig mangel i tre tilfeller. 1) Dersom båten ”ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet”. 2) Dersom ”selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet”, eller 3) dersom båten er i ”vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers”. Med mindre båten er markedsført som godt vedlikeholdt, synes jeg det ikke som om det er gitt noen uriktige opplysninger. Videre opplyser du selv at selgeren ikke kunne vite noe om problemet før salget – bortsett fra at han ikke synes å ha utført noe vedlikeholdt på denne dieselpumpa. Med dette synes dette ikke å kunne utgjøre noen mangel etter alternativ 1) eller 2) ovenfor.
Det neste spørsmålet må da være om båten kan sies å være i vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers”. Etter mitt syn dette neppe tilfellet, men jeg er ingen ekspert på dieselpumper. Hensett til at både kostnadene tross alt er begrensede, og at du neppe har noen sak mot selgeren, vil jeg eventuelt råde deg til å oppsøke Forbrukerrådet – som er kostnadsfritt – og ikke advokat.

Garantitid og reklamasjonsrett

Våren 2005 kjøpte jeg en bruktbåt 2002-modell til en kjøpesum av 1.550.000 kr. Båten var altså ny i 2002, og jeg har i ettertid overfor produsenten reklamert på at gelcoaten løsner. Jeg har fastholdt at jeg har krav på å få båten besiktiget på Vestlandet for det som må være en produksjonsfeil. Det har produsenten imidlertid avvist, med den begrunnelsen at det bare foreligger en to års garantitid fra deres side. Produksjonsfeilen er dokumentert med bilder, hvor jeg la på piler som viser hvor hvordan gelcoaten har løsnet fra skroget. Sprekkene går utover og ikke innover. Det betyr at gelcoaten blir presset ut fra innsiden og mest sannsynlig er en følge av vanninntrenging i plasten og frostsprengning. Mitt spørsmål blir da følgende: Kan produsenten fastholde bare to års garantiansvar for en båt til en verdi på over 1.5 mill.?

Svar: Strengt tatt kan produsenten fastholde at garantien kun skal gjelde i to år. Men, og det er et viktig men, de kan ikke avtale seg bort fra sine forpliktelser etter forbrukerkjøpsloven. Dersom produsenten således har solgt båten til en forbruker – som igjen har solgt båten til deg – vil det gjelde en fem års reklamasjonsfrist overfor fabrikken. Du kan også gjøre direktekrav gjeldende mot produsenten etter forbrukerkjøpsloven § 35, og da blir ikke produsentens garanti(tid) avgjørende. Verdien på båten er for øvrig uten betydning.

Prisoverslag fra marina

I høst fikk jeg en marina til å gi prisoverslag på motorreparasjoner. Marinaen ga et prisoverslag på 30.000 kroner. Da jeg takket ja til tilbudet presiserte jeg at det var viktig at det ikke ble noe særlig dyrere, for det ville ikke økonomien min tåle. Regningen ble til slutt på 60.000 kr –100 prosent dyrere enn marinaen først antok – og noe de forøvrig heller ikke varslet om underveis. Marinaen har til overmål også laget noen skader på båten. Hva skal jeg gjøre i en sånn sak?

Svar: Marinaen er bundet av sitt et prisoverslag etter håndverkertjenesteloven § 32. Etter denne bestemmelsen skal ikke overslaget overstiges vesentlig, og i hvert fall ikke med mer enn 15 prosent. Etter den samme loven § 28 er marinaen sannsynligvis også erstatningsansvarlig for skadene. For å få hjelp videre, bør du ta kontakt med Forbrukerrådet. Dersom dere ikke kommer til enighet med marinaen, kan Forbrukerrådet oversende saken til behandling i Forbrukertvistutvalget. Alternativt kan du naturligvis oppsøke en advokat, og du da vil mest sannsynlig få dekket 80 prosent av advokatutgiftene dine i denne forbindelsen gjennom din båtforsikring. Dette bør du enten selv undersøke med selskapet, eller la advokaten gjøre det før det påløper kostnader.

Powered by Labrador CMS