Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 5 2006

Stor mangel på båtplasser

Publisert Sist oppdatert

Båteiere mangler plass

Båt på hotell

Det er en skrikende mangel på bynære båtplasser. Kreative løsninger tvinger seg frem, og flere båthotell er under etablering.

TEKST: AMUND RICH. LØKEN

Bærum kommune privatiserte driften av de kommunale båtplassene tidlig på 90-tallet. Da var inngangsbilletten 3.500 kroner pr meter for evig tilgang til en bryggeplass. I dag, 14 år senere, vil det koste deg 50.000- 70.000 kroner for den samme meteren. Jo bredere plass, jo høyere meterpris. De største plassene kan koste opp mot 350.000 kroner. Markedsprisen er skyhøy fordi det nesten ikke er plasser å få tak i. Indrefiletene i Bærum omsettes i svært liten grad, de tilfaller helst neste generasjon som arvesølv.

Prekær mangel

Det er langt flere annonser "ønsket kjøpt" enn "til salgs" for de mest attraktive båtplassene i Bærum. Det er langt mellom nappene for de som ønsker å kjøpe. De fleste har ikke fått tilbud i det hele tatt, selv om det i annonsene lokkes med ”pris blir vi enige om” eller ”god markedspris tilbys”. Det bekreftes at det er plassene på Sarbuvollen, Solvik og Strand som er de mest attraktive. På Lakseberget, langs motorveibroen i Sandvika tilbys en fire meters plass til høystbydende over 200.000.
- Det er rett og slett prekær mangel på båtplasser i Indre Oslofjord og i og rundt landets største byer, sier en oppgitt generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund, Jan H. Syvertsen til Båtmagasinet. Nå ser vi tydelig at det er i ferd med å skapes kolossale skiller mellom de som eier sine plasser, den store gruppen som fortsatt har tilgang til sjøen gjennom leieplasser og de mange som kan tenke seg et friluftsliv på sjøen, men som blir utestengt både på grunn av prekær plassmangel og høye priser. Han betegner det som galskap at prisen på båtplassen kan være langt høyere enn selve båten.
Det er markedet som rår også når det gjelder utleieplassene. Leieprisene i Indre Oslofjord har skutt i været, men er absolutt ikke i nærheten av sitt klimaks. Investorer og aktører i eiendomsbransjen ser store muligheter i nedslitte havneanlegg, og er villig til å legge svimlende summer på bordet for å få innpass.
Et eksempel er Bundegruppen og Oslo Båtsenter. De kjøpte Mar Tek Marina på Oksenøya av Statsbygg for 76 millioner kroner. Anlegget ved Fornebu hadde en takst på 26.6 millioner kroner, hvilket betyr at salget gikk i boks for en prislapp nesten 50 millioner kroner over takst. Leietakerne har allerede fått merke prishoppet. Leien er fordoblet fra i fjor.

Båthotellene kommer

- Men det er også et helt annet anlegg som tilbys, sier Rune Carlsen i Bunde Eiendom AS og Marius Kragstad i Oslo Båtsenter. En kilometer med nye betongbrygger er snart på plass. Havnen utvides fra 300 til 400 plasser, med plass til mange store båter. Utbyggeren planlegger et innovativt båtanlegg, med servering, salg og service og et bryggeanlegg som skal friste til promenade. Politikerne i Bærum skal snart ta stilling til en reguleringsplan. I dette inngår også en vinteropplagshall som skal sprenges inn i fjellet, senkes så lavt som mulig i terrenget og plasseres i en poll. Et Båthotell for innendørs sommerlagring i det samme bygget inngår ikke i planen, men utbyggeren medgir at tanken er der. Etter det Båtmagasinet erfarer er disse planene kommet lengre enn til tankestadiet.
Litt lengre ute i fjorden jobber Holmen Slipp for å få igjennom sin plan om en stor utvidelse av båthavnen, også her båthotell med sommerplasser i høyhus.
- Vi vil utvide havnen med 100 plasser, og vil i tillegg øke kapasiteten betraktelig ved å tilby innendørs båtplasser. Det sier daglig leder Gretha Zogbaum på Holmen Slipp. Behovet for båtplasser i området er skrikende. Hun håper planen kan være realisert i løpet av en toårs periode, og at Holmen da har gjort sitt for å dempe presset noe. Båthotellet skal ha kapasitet til 400 båter og kan løfte båter helt opp til 33 fot.
Nylig åpnet også Garstad Båthotell i Åmøy Næringspark utenfor Stavanger sitt Båthotell, med kapasitet til 210 båter.

Frustrert

Det er ikke bare i Indre Oslofjord det ropes høyt etter flere båtplasser. Fenomenet er akkurat det samme i og rundt landets øvrige store byer. Generalsekretær Jan H. Syvertsen i KNBF er frustrert over kommune-Norges manglende vilje til å legge til rette for utvikling av eksisterende havneanlegg.
- De fleste kommuner viser en avgiftskåthet til de båtplassene som allerede eksisterer, og vil tydeligvis ha båtfolket som melkekyr. Båtlivet er faktisk den eneste friluftsaktiviteten som ikke mottar fem øre i tilskudd. Kan man ikke forvente at kommunene snart kan samarbeide med båtforeningene om å bygge ut brygger, og legge forholdene til rette for gjestehavner. Det er snevert å se på båthavner utelukkende som en kostnad og ikke som en investering, sier Syvertsen. Han understreker samtidig at det finnes hederlige unntak, for eksempel Farsund kommune.
- De har forstått hva båtlivet betyr for så mange mennesker. Her er gjestehavn tilrettelagt på en så fin måte at båtfolket velger å bli lenge og slik legge igjen mange penger i kommunen, sier han.

Ventelisteavgift

I enkelte deler av landet er situasjonen kommet så langt at kommuner vil kreve avgift for folk som står på venteliste for å få seg en kommunal båtplass. Både Kristiansand og Lillesand kommuner har slike planer. En ny snikavgift, mener båtfolket i Kristiansand. I Lillesand vurderes det å innføre et depositum i form av en engangssum på 500 kroner for å få lov til å stå på venteliste. Nå står det 574 personer på listen, mens kommunen det siste året kun har vært i stand til å tilby to plasser, skriver Fædrelandsvennen.
Formann i Bergen Motorbåtforening, Roald Stigum Olsen, uttrykker frustrasjon over manglende kommunal delaktighet. Stigum har selv vært kommunalråd for byutvikling i Bergen.
- Her legger ikke kommunen to pinner i kors for oss båtfolk, bortsett fra å håndheve rigide regler for alt som dreier seg om bryggeanlegg. Det er stor mangel på plasser i området og det opereres også her med lange ventelister. Det er stort press på de private havnene.
Bare i Stavangerområdet står over 2000 på venteliste. Stor mangel på båtplasser er det også i Trondheim. Båtforeningene i begge byene planlegger betydelige bryggeutvidelser. I Stavanger planlegger Stavanger Motorbåtforening en havn i Hillevågsvannet med plass til 7-800 båter. Jan Magne Tangerås sier tidspunktet for gjennomføring er avhengig av den politiske behandlingen og reguleringen, men han tror at mye er gjort i løpet av de nærmeste tre årene. Trondheim Båtforening venter med lengsel og smerte på tilgang til steinmasse til en lang flere hundre meter molo, slik at det regulerte området Grilstad rett utenfor byen kan realiseres. Et veiprosjeket i Trondheim kan nå gi denne massen. Bjørnar Svenning i Trondheim Båtforening har et håp om at en ny storhavn med plass til 800 båter i løpet av de nærmeste årene.
I Tromsø er det også press, men der er det likevel fortsatt mulig å skaffe seg en plass. Formannen i Tromsø Båtforening, Bertil Grødahl, ser med bekymring på en utvikling der eiendomsspekulanter og investeringsselskap kjøper seg inn i havner som ligger nær attraktive boligområder.
- Vi kan miste den sosiale profilen som et båtliv skal ha. Flest mulig skal sikres tilgang til det gode sjølivet, ikke bare de få og pengesterke. Kanskje er det ingen fare på kort sikt, med det er viktig å følge nøye med på utviklingen, sier Grødahl.