Nr 9. 2013

Jus: Sprekker i skrog

Vår båtadvokat svarer på spørsmål fra leserne

Publisert Sist oppdatert

Sprekker i skrog – forsikringsdekning

Jeg har en båt, en 2000 modell, som ble kjøpt privat for tre år siden. Så vidt jeg kan forstå var den da i utmerket stand. Ved en rutineinspeksjon fant jeg sprekker under styrbord køy på innerliner, som er platen madrassen hviler på. Ved nærmere ettersyn under denne platen oppdaget jeg at den langsgående avstiveren på styrbord side og tverravstiveren midtskips så ut som den «slapp» fra skrogbunnen. Sprekkene er på ca 3 meter på den langsgående avstiveren. Båten har ikke hatt noen grunnberøring, men bølgeslag slår opp i skroget akkurat i dette området under fart. Båten er CE merket C og skal tåle å gå i litt sjø. Båten er fortsatt tett og kan brukes i moderat fart, men man må være forsiktig. Skaden skyldes nok dårlig arbeid fra verftets side og gjør at båten ikke tåler den sjøen og de påkjenningene den er bygget og godkjent for. Båten har tydelig fått slag som ikke vises på det utvendige skroget, men det synes klart innenfor. Forsikringsselskapet erkjenner ikke erstatningsansvar da det ikke finnes bevis for ytre påvirkninger i min sak. Hva mener dere om dette? 

Svar:

Slik jeg oppfatter det skyldes skaden en feil i forbindelse med produksjonen av båten, en konstruksjons- eller produksjonsfeil. Spørsmålet er om skaden kan være dekket under din båtforsikring eller om andre kan være ansvarlige. Det fremgår av forsikringsselskapets båtforsikring pkt. 5.1.1 at forsikringen omfatter skade oppstått ved ”tilfeldig, plutselig og ytre påvirkning”. Det avgjørende er dermed om skaden har en slik tilfeldig, plutselig og ytre påvirkning, eller årsak. Det er verdt å merke seg at det ikke er tilstrekkelig at skaden har en ytre årsak, den må også være tilfeldig og plutselig. Dette er et vanlig vilkår i kaskoforsikring og innebærer at det må avgrenses mot skader som oppstår over tid og som for eksempel skyldes svak konstruksjon og slitasje. Finansklagenemnda har tidligere behandlet lignende saker om erstatning for skade på båt, for eksempel FSN-6880. Denne saken gjaldt en gammel skade som, sammen med alminnelig bruk over tid, førte til sprekkdannelser i skroget. Nemnda la til grunn at det var tale om en gammel skade som hadde blitt dårlig reparert, slik at båtens normale bruk over tid hadde ført til sprekkdannelse. Idet skaden ikke var forårsaket av en ”tilfeldig, plutselig og ytre påvirkning”, fikk ikke forsikringstakeren medhold. Dersom skaden skyldes en konstruksjonsfeil, eller en annen form for produksjonsfeil, kan man tenke seg et krav mot produsenten eller selgeren. Når det gjelder krav mot selger eller tidligere salgsledd, det vil si produsenten, gjelder såkalte reklamasjonsfrister. Etter forbrukerkjøpsloven § 27 andre ledd, som antagelig regulerer forholdet til produsenten, er fristen for å reklamere fem år. I tillegg til dette må man holde seg innenfor foreldelsesfristen, men det spørsmålet lar jeg ligge her. Krav mot produsenten kan derfor ikke fremsettes senere enn fem år etter leveringen med mindre det foreligger en lengre garanti, eller om produsenten har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Det er det ikke holdepunkter for her. Du opplyser at du kjøpte båten ”privat”, og jeg antar at du mener at den er kjøpt av en privatperson. I så fall er forholdet til selgeren regulert av den alminnelige kjøpsloven og reklamasjonsfristen her er to år etter leveringen, jf. kjøpsloven § 32 andre ledd. Slik jeg oppfatter saksforholdet synes det dessverre ikke å være grunnlag for verken å rette rettslige krav mot forsikringsselskapet, selger eller tidligere salgsledd. Kanskje kan det likevel være grunnlag for å ta opp problemet med produsenten og høre hva de sier.

 

Sammenstøt i havn – erstatningsansvar

I sommer ble jeg påkjørt i båthavna mens båten lå på sin båtplass, uten at jeg var til stede. Skadene beløper seg sikkert til 20-30.000 kr. Vedkommende som kjørte på båten varslet meg ikke, men leverte inn en lapp med navn og telefonnummer til havnekontoret. Han vedgår påkjørselen, men vil ikke betale for skaden. Dette fordi sammenstøtet skyldtes sterk vind som han ikke kunne gjøre noe med, sier han. Etter mine opplysninger stemmer det dårlig at det var spesielt sterk vind denne dagen. Hva gjør jeg da?

Svar:

Når det på grunn av sammenstøt er voldt skade på skip, gods eller person, er utgangspunktet etter sjøloven – som i erstatningsretten ellers – at den som har utvist skyld skal erstatte skaden. Her gjelder det imidlertid et unntak for sammenstøt som ”følge av en ulykkeshendelse”, eller hvor det ikke kan opplyses at skaden er forårsaket ved skyld på noen av sidene. I så fall må hvert skip bære sin skade. Dette unntaket har nok en viss tendens til å bli påberopt i for mange tilfeller, hvor det ikke er aktuelt. Spørsmålet i ditt tilfelle er vedkommende båtfører har utvist skyld, det vil si opptrådt uaktsomt. Dette må vurderes konkret ut fra omstendighetene i den gitte situasjonen, og ut fra hva som regnes som en alminnelig forsvarlig adferd i en tilsvarende situasjon. Etter mitt syn høres det ut som om båtføreren har opptrådt uforsvarlig og erstatningsbetingende. Sterk vind må man naturligvis ta høyde for, både i havn og ellers, og enda klarere er dette dersom det faktisk ikke var sterk vind den aktuelle dagen. Jeg ville først tatt kontakt med ditt eget forsikringsselskap, og hørt litt med dem. Dere kan eventuelt rette et direkte krav mot båteierens ansvarsforsikringsgiver – dersom han har noen. Eventuelt kan du bringe saken inn for forliksrådet dersom personen fortsatt nekter å betale. 
 

 

Powered by Labrador CMS