Jus: Erstatningsansvar ved båtprodusents konkurs

Erstatningsansvar ved båtprodusents konkurs

 Spørsmålet er da om man likevel kan kreve tapet sitt erstattet personlig av daglig leder eller et styremedlem. Det kan man nemlig i visse tilfeller. Etter aksjeloven § 17-1 vil daglig leder og styremedlemmer være erstatningsansvarlige for den ”skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt”. En kunde av Scand Boats AS inngikk kontrakt om kjøp av en båt og betalte et forskudd på 225 000 kroner den 13. mars 2012. Forskuddet ble ikke satt på en særskilt klientkonto, men gikk inn til selskapets driftskonto og medgikk til selskapets daglige drift. Den 4. juli 2012 gikk Scand Boats AS konkurs og det var ikke noe å hente i boet. Pengene var tapt. Kunden reagerte sterkt, og også etter mitt syn var det uaktsomt av tidligere daglig leder og styremedlem å inngå en slik avtale med kunden når selskapets økonomi var så svak. Aust-Agder tingrett avsa nylig en dom hvor retten var enig i dette. Når forskuddet måtte betraktes som en usikret kreditt til selskapet, mente retten at man hadde en særlig oppfordring om å gjøre kunden oppmerksom på selskapets svake økonomiske stilling. Dette slik at kunden fikk anledning til å vurdere risikoen ved kjøpet på et korrekt faktisk grunnlag. Retten pekte videre på at selskapet drev med negativ egenkapital forut for avtaleinngåelsen. Dette innebar et brudd på aksjeloven § 3-4, og styret hadde en handleplikt etter § 3-5. Hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det ble ikke gjort. Som følge av dette mente retten at det handlet uaktsomt og erstatningsbetingende fra styremedlemmets side. Retten dømte derfor vedkommende til personlig å måtte erstatte kundens tap – forskuddet på 225 000 kroner og sakskostnader.

Bildet:

DØMT: Styremedlem i Scand dømt til personlig å erstatte kundens tap. (Illustrasjonsfoto: Amund Rich. Løken).

Ansvar for vindusriper på ny båt

Jeg kjøpte ny båt i april. Etter en måneds tid oppdaget jeg at noen små sidevinduer
hadde masse striper og flekker inne i glasset. Rutene er lagd av plexiglass. Jeg reklamerte på saken, men fikk bare svar tilbake fra produsenten og selgeren at det hadde jeg gjort selv. Striper i plexiglass kan komme ved vasking med for lite vann og jeg hadde ikke vasket vinduene, men det hadde selgeren gjort før levering. Jeg kan ikke bevise at jeg ikke har vasket vinduene, men selgeren kan heller ikke bevise at jeg har gjort det. Situasjonen er fastlåst. Selv om jeg ikke reklamerte på dette ved overlevering av båten, jeg oppdaget
det etter en måneds tid, hva har jeg da av muligheter for at selgeren må skifte ut vinduene?

Svar:

Når det skal avgjøres om det foreligger en kjøpsrettslig mangel, skal tidspunktet for leveringen til kjøperen legges til grunn. Dersom ripene var der ved overleveringen vil dette utgjøre en mangel og gi deg rett til utbedring eller prisavslag. Dersom produsenten imidlertid leverte feilfrie vinduer og ripene er oppstått etter leveringen, og av at du har forårsaket ripene, vil det derimot ikke være noen kjøpsrettslig mangel. Dette blir, som du selv er inne på, et bevisspørsmål. Den nye forbrukerkjøpsloven har imidlertid regler som løser dette i favør av forbrukerkjøperen. Såfremt du hovedsakelig har kjøpt båten til privat og uprofesjonelt bruk, reguleres dette av forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd. Her heter det at: ”Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.”

Etter mitt syn løser denne bestemmelsen spørsmålet. Selgeren har altså ansvaret med mindre ”formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art”. Det kan jeg ikke se kan være tilfellet slik du beskriver saken. Tvert imot har det formodningen for seg at ripene oppsto ved selgerens vask før levering. Da er naturligvis selgeren også ansvarlig. Jeg mener derfor du har en god sak overfor selgeren. Dersom de imidlertid ikke blir medgjørlige etter at du viser til forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd, vil jeg i første omgang anbefale deg å kontakte ditt lokale Forbrukerråd.

Avkortning i forsikringsoppgjøret

I sommer kom vi i skade for å gå på et undervannsskjær. Det var pent vær og stille, og jeg holdt en hastighet på ca. 25 knop. Undervannsskjæret vi da traff i stor fart var umerket og ikke synlig. Dette kan naturligvis bekreftes av politiet som også kom til stedet. For øvrig har jeg både båtførerprøven og flere års erfaring med båt. Som følge av sammenstøtet ble begge motorene ødelagt, men heldigvis gikk det bra med oss om bord. Dessverre hadde vi ikke sjøkart med i båten, og forsikringsselskapet vårt vil nå redusere erstatningssummen med én fjerdedel, det vil si drøye 50 000 kr. Dette da forsikringsselskapet mener det var grovt uaktsomt å holde 25 knop uten sjøkart. Kan forsikringsselskapet nekte oss full erstatning på et slikt grunnlag?

Svar:

Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 andre ledd kan forsikringsselskapets ansvar settes ned eller falle bort dersom forsikringstakeren ”grovt uaktsomt” har ”fremkalt forsikringstilfellet”. Uttrykket "grov uaktsomhet" er av Høyesterett beskrevet som et ”markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.” Dette er altså en relativt streng norm og spørsmålet blir derfor om det å ferdes uten sjøkart i en slik hastighet må betegnes som ”grovt uaktsom”. Dette er nok holdningen hos nemnda som behandler slike spørsmål når det blir tvist mellom selskapet og kunden. Som båtfører må man være innforstått med at mange grunner og undervannsskjær ikke er merket, og at man som båtfører ikke kan basere seg på at det skal være merket med stake eller annet. Konsekvensen av dette er at dersom man ferdes i et farvann som man ikke er sikker på er rent, må man ha kart om bord – og bruke det. Når man derfor uten sjøkart går med høy fart, må det nok betegnes som grovt uaktsomt. Hensyntatt risikoen for å gå på et umerket skjær og at dette er alminnelig kjent for alle båtførere, må nok dette karakteriseres som grovt uaktsom. Ved avgjørelsen av avkortningens størrelse ”skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Foruten det å ferdes i 25 knop uten sjøkart og skadepotensialet i denne forbindelsen, ville det også være enkelt å velge et presumptivt skadefritt resultat, det vil si å bruke kart. Mot denne bakgrunnen tror jeg ikke det er så mye å si på en avkortning med en fjerdedel. Dette er noenlunde i tråd med nemndspraksis, og jeg har vært borte i tilsvarende saker hvor avkortningen både har vært høyere og mindre. Dette binder imidlertid ikke ditt selskap og jeg tror neppe 1/4 i dette tilfellet vil være i strid med forsikringsavtaleloven § 4-9.