Nr 11 2012

Etter 24 år sjøsatte Tom Roger livsverket Borgtun

Det er knapt grenser for hva en gammel trebåt kan få et menneske til å gjøre. For Tom Roger Olsen ble skøyta ”Borgtun” fra 1931 et livsprosjekt som fikk han til å tilbringe 10 år under en presenning.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Da skøyta så dagslys for første gang siden 1988, gikk ferden direkte til Risør Trebåtfestival i august. Der ble båten hedret med prisen for Årets privatrestaurerte motorbåt. Rett nok vil de fleste kjennere mene at jobben ikke er en restaurering. Og riktig er nok det, men at ”Borgtun” fra 1931 er et monument over både stahet og kjærlighet til en gammel trebåt – prydet med uovertruffent håndverk - kan ingen være uenig i.

– Det begynte med at jeg hadde en liten speedbåt på 14 fot som sank i 1986. Og så satt vi noen karer på et vorspiel og kikket i avisen. Der var ”Borgtun” annonsert og da endte jeg opp med å kjøpe trebåt i stedet. Jeg gikk opp 40 fot og hoppet sånn sett over trefotsyken, humrer Tom Roger.

– De første årene lå båten på bøye i Leangbukta i Asker og allerede der begynte jeg å fjerne litt råte på styrhuset og bygge den opp til turbåt. Men for 15 år siden pakket jeg den helt ned og rev den helt fra hverandre. Deretter lå båten under pressenning i nesten ti år mens jeg innredet under dekk. De siste fem årene har jeg stort sett jobbet utvendig og kom helt i mål i sommer, forteller Tom Roger Olsen på Killingen i Oslo.

20.000 arbeidstimer

– Det har vel gått med i alle fall et par årsverk hvert år i ti år. Bare det syrefaste jobbet jeg med i to og et halvt… Jeg tenkte at jeg skulle gjøre det så godt jeg kunne, og da ballet det litt på seg. Sveisejobben overlot jeg til en kompis, men jeg kappet alt og pusset og polerte beslagene etterpå. Og så har jeg byttet 230 meter med bordganger, hugget rundt 70 spantetopper, lagt på ny kjøl og stråkjøl, kjølsvin og skiftet til syrefaste kjølbolter. Konstruksjonen er ganske spesiell og skroget er ikke drevet under vann, men den er potte tett. Jeg har ikke lenset en dråpe på åtte år, så det lukter ikke mye båt om bord.

Tom Roger har plukket det meste fra hverandre i småbiter og bygget opp alt innvendig og utvendig på nytt.

– Nå har jeg bodd om bord i tolv år, og i flere år ble til at jeg flyttet fra krok til krok mens jeg satte inn peis, la varmekabler, nytt elektrisk anlegg, monterte strømgenerator, vaskemaskin, varmtvann, ja kort sagt alt en trenger for å få en komplett bolig på kjøl.

Lyssatt GM Detroit

I motorrommet står det en tresylindret, totakts GM Detroit fra 1963 på rundt 90 hk. Den satte Tom Roger inn nyoverhalt for 18 år siden. Fortsatt har ikke mer enn 100 timer på telleren. Feinsmeckeren på Killingen har til og med lyssatt motoren med diodelys under dørken, og gitt motorrommet omtrent det samme antall strøk med benarolje som resten av skuta – nærmere tyve i tallet.

– I begynnelsen telte jeg timer, men ga meg med det etter hvert. Det er ikke alt en skal ha oversikt over, mener Tom Roger, der han nyter høstkvelden i salongen under dekk på ”Borgtun” mens han funderer på neste båtprosjekt, denne gangen en 46 fots Furuholmen plattgatter…

– Jeg begynte så smått med den for fjorten dager siden. Tiden vil vise hva jeg gjør med den, men jeg regner med å bruke fem-seks år på å få den ferdig. Akkurat nå har jeg revet ut all innredning og skal bygge den opp igjen. Og det ser ganske enkelt og greit ut i forhold til den båten jeg har holdt på med til nå, avslutter Tom Roger fra godstolen under dekk.