AS Fjord Plast – en epoke

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Riktignok har norsk båtbransje og norske båtbyggere vært gjennom noen vinternetter før. Men det spørs om gufsen noen gang var kaldere og mer langvarig enn hva vi har opplevd i den siste tiden. Markedene er tydeligvis magrere rund baut. Dét er litt av en utfordring. Samtidig har kanskje heller ikke våre norske somre vært like innbydende i det siste som de var i gamle dager. Og midt oppi det hele kan det synes som om konkurransen fra andre fritidsaktiviteter enn båt og båtliv blir stadig mer merkbar.

            Men fortsatt blomstrer optimismen blant dem som prisverdig og standhaftig dyrker levedyktige nisjer og har muligheter til å bygge et spekter av båttyper som gir dem flere ben å stå på. Det vil alltid være marked for noe bruksriktig som passer individuelle funksjonskrav. Og det er nok fortsatt slik at de fleste entusiaster som dyrker friluftslivet til sjøs her til lands, vet å sette pris på norsk fagkunnskap, hva enten det dreier seg om nybygg, ombygginger, service eller vedlikehold.

            Båtverdenen er dynamisk, og det har i sannhet skjedd ting i løpet av årene som har passert siden epoken da den norske giganten A/S Fjord Plast var en dominerende aktør i Europa. I dagens krevende situasjon kan det ikke være galt å minnes litt stolt historie.

”Umettet polyester”

I 1960 - altså for drøye 50 år siden - tok herrene Alf Richard Bjercke og Finn B. Røer initiativet til det som ble A/S Fjord Plast - et firma som i mange år skulle gi Norge en solid plass i det internasjonale frititdsbåtmarkedet. Foranledningen til initiativet var en lisensavtale som ble inngått mellom det amerikanske storkonsernet The Glidden Company og malingprodusenten Alf Bjercke A/S om norsk produksjon av det nye vidundermaterialet "umettet polyester" som kom til å revolusjonere båtbyggerfaget. Finn B. Røer hadde gjennom noen strevsomme år bygd opp Båtservicegruppen fra beskjeden fergetrafikk over Frogerkilen til en virksomhet som blant annet omfattet A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted i Mandal. Bjercke og Røer så for seg et spennende marked for fritidsbåter som kunne serieproduseres i de nye materialene. Vyene viste seg etter hvert å være vel begrunnet.

            Inntil det en gang i fremtiden blir aktuelt å forfatte en komplett beretning om den norske plastbåtbransjen, kan det være verd å oppsummere et utsnitt av utviklingen av "Fjord" som på rekordtid vokste til store høyder. Noe har vært nedtegnet tidligere - eksempelvis i boken "Et håndverk og en drøm" som ble satt i pennen av forfatteren Inge Fosselie i 1985. Her har mange av båtbransjens pionér-bedrifter fått sine egne kapitler. A/S Fjord Plast er blant dem. Og i det svenske tidsskriftet Vi Båtägare og i norske Båtliv fortalte ekspertjournalisten Bengt-Erik Iversen for fem år siden sider om

Fjord over 7 sider. Men uansett blir dette bruddstykker. Den komplette historien fortjener å bli skrevet.

Merkenavn på merkenavn

Etter at A/S Fjord Plast hadde vært i aktivitet i drøye ti år, var merkenavnene Ancas, Herwa, Selco (båtdivisjonen),Trifoil-båtene fra Strømmens Værksted A/S og Norcem-båtene fra Slemmestad Fiberglassfabrikk alle innlemmet i Fjord-programmet. Og i begynnelsen av 1970-årene hadde Fjord produksjonssteder på Haslatangen ved Arendal, på Bergemoen i Grimstad, på Tromøya utenfor Arendal, og på Rjukan - i tillegg til en avdeling for administrasjon, salg og design i Kristiansand som senere ble flyttet til Bergemoen. Utviklingen gikk i rasende tempo. Tidlig på 1970-tallet var omkring 560 operatører ansatt i de ulike Fjord-virksomhetene. I produksjonen på Haslatangen var tallet cirka 220, på Rjukan 150, på Tromøy 85, og på Bergemoen/Herwa cirka 45.  I tillegg var til sammen 60 medarbeidere engasjert i administrasjon, fabrikk-koordinering, regnskap, innkjøp, ordrebehandling, service, salg, design og produktutvikling.

            Produktprogrammet for de tre varemerkene Fjord, Herwa og Selco, supplert med båtene fra Norcem og Strømmens Værksted (Trifoil), var digert. Programmet ble gjerne kategorisert etter betegnelsene; åpne småbåter, dekkede småbåter, daycruisere, sportspregede cabinbåter, cabincruisere, deplasementfartøy (cruisere og snekker), fiskebåter, store cruising fartøy og yachter, seilbåter, og "prestisjebåter".

            Det var mange båttyper å holde styr på: Fra et ti-tall i Herwa-programmet (blant annet 12½ ft. Quick, 14 ft. Trim, 15 ft. Speed, 20 ft. Snekke, 23 ft. Grimsfjord), cirka 18 båttyper fra Selco-programmet (deriblant Selking, Selcruiser, Selqueen, Selcab, Selstar, og Selsport for å nevne noen), og 23 modeller fra Fjord-programmet (blant andre Fjord 40, Fjord 38, Fjord 34, Fjord Diplomat, Fjord 32, Fjord 30 Cabin, Fjord 30 Weekender, Fjord MS 33, Fjord Consul, Fjord Attaché, Fjord 24 DC, Fjord 24 Weekender, Fjord 21 Weekender, Fjord Holiday, Fjord 21 DC, FjordWing, samt de seks Fjord Ali modellene som etter hvert var overtatt fra Alicraft).

Den gang Fjord dominerte

Som jeg har nevnt ved tidligere anledninger, måtte hver eneste båttype i programmene hvert år vurderes med tanke på mulige livsforlengende modifikasjoner og justeringer. Valg av farger og utstyr ble studert på bakgrunn av erfaringer, markedskommentarer, "trender" og prisutvikling. Når det i tillegg til denne "produktpleien" ble utviklet nye båtmodeller hvert eneste år, sier det seg selv at dagene ble hektiske og døgnene korte. Fjord hadde lederposisjon i bransjen langt utover landegrensene, og motivasjonen var på topp. Men det krevde ressurser å holde posisjonen i teten.

            Ny-utviklingsprogrammene var tunge og ambisiøse. Det kostet dyrt å bygge prøveskrog og prototyper. Men dét måtte til, for risikoen forbundet med å sende på markedet båter som ikke var gjennomprøvde, måtte for enhver pris minimeres. En eventuell systematisk produktfeil kunne fort senke en virksomhet som eksporterte til fjerne land og verdensdeler.

            I sin tid var Fjord dominerende i Europa. De nåværende store aktørene hadde knapt nok sett dagens lys. Princess bygde et beskjedent antall heller gammelmodige båter, Sunseeker var enda ikke ordentlig i gang med egen produksjon, og Fairline førte en disktret tilværelse. Fjord's representanter i England hadde stadig suksess og eksporten fra Norge gikk strykende.

            I andre europeiske land møtte Fjord til dels underutviklede markeder med spennende potensialer. Foruten stadig økende eksport til våre naboland - først og fremst til Sverige hvor båtlivet grodde kraftig, kunne Fjord glede seg over imponerende salgstall i blant annet Frankrike, Tyskland, Nederland og Sveits - for å nevne noen. Og selvsagt prøvde Fjord seg i andre verdensdeler, og både USA og Japan var avtagere. I en periode var eksempelvis Ny Caledonia et market for et betydelig antall Fjord-båter. 

            Under programmene for Fjord, Herwa og Selco, var det et solid spekter av ulike båttyper  fra de minste, som Herwa 9, Fjord Ali 9 og Selungen 9, til Fjord 38 og Fjord 40. Sistnevnte kom seilende inn i programmet som resultat av en forbindelse med daværende Horten Verft.

Fjord ville videre

Fjord ville imidlertid videre. Et marked for større fritidsfartøy lokket, for dekningsbidraget som kunne oppnås ved produksjon og salg av riktige "motoryachter", fristet. (På den tiden var den danske økonomiguru Palle Hansen's bok om "Dekningsbidragsmetoden" en bibel for mange bedriftsledere.) Linjene ble i 1969 trukket opp for storbåtprogrammed "Fjord Big Boats", og i 1971 kunne Fjord presentere motorseileren Fjord Clipper (basert på det 54 fot lange fiskefartøyet "Plunt" utviklet ved Båtservice Verft A/S) og motoryachtene Fjord 56 og Fjord 75 med Cummins eller Caterpillar-motorer.    

            Men - som i dag - var etterspørselen etter fritidsbåter sårbar for de uunngåelige svingningene i den generelle økonomien.  Dét fikk Fjord merke ved flere anledninger. I 1971 og 1972 beveget Fjord seg inn i en spesielt trang og vanskelig periode. Selskapets økonomiske ressurser var ikke lenger som Fjord hadde vennet seg til, og innsatsen på produktviklingsområdet måtte bremses kraftig. I en pressemelding datert februar 1972 ble det understreket at man arbeidet med et omfattende program for "å markedstilpasse kommende års produksjon og produktsammensetning til det forventede markedsbehov". Den første, alvorlige "oljekrisen" var i ferd med å rigge seg til.

            En av de gode konkurrentene i hjemlandet som rett som det var hygget seg med å fotografere Haslatangen fra sitt privatfly, kunne meddele at han en dag hadde tellet ca. 200 innpakkede båter klare for levering på lagertomten. Dét var jo ikke akkurat som budsjettert. Og dette dreide seg altså bare om Haslatangen. Båter under presenning befant seg selvsagt også på Tromøy, på Bergemoen og på Rjukan. Det krevdes atskillige økonomiske muskler for å ha hånd om slike lagere.

Markedsmotbør ikke noe nytt

Hva vi opplever av markedsmotbør i våre dager, er altså på ingen måte et nytt og ukjent fenomén. Men det er selvsagt en brutal og vond pris å betale for å få lov å være engasjert i en bransje som vi vet må ha både oppturer og nedturer. Når bølgedalen er dyp, kan det være et alvorlig slit å kjempe seg oppover igjen.

            Historien som er fortalt på disse sidene, gjelder det opprinnelige A/S Fjord Plast. Som følge av mange "stormer" som herjet i bransjen i årene som fulgte, kom A/S Fjord Plast i 1981 til å inngå i virksomheten Fjord-Wiking. Etter hvert utgikk Wiking-navnet, og Fjord Boat International A.S  ble registrert. I en periode hadde Fjord et nært samarbeid med italienske Cantieri Nautici Solcio S.p.A og startet et utviklingsprogram i samarbeid med den italienske importøren

Etter hvert ble firmaet Fjord Holding LTD. registrert, nye, norske eiere kom inn i bildet, og båtprodusentnavnet ble endret til Fjord Boats A/S - et navn som fremdeles klinger godt i mange båtentusiasters ører.

            Det var nok flere i båt-Norge som ble urolige da det ble kjent at den tyske seilbåtprodusenten Hanse Yachts AG i mars 2006 overtok 51% av aksjene i Fjord Boats A/S. Og ikke overraskende ble det den 26. juli 2007 kjent at Hanse Yachts var blitt eneeier av bedriften. Dermed var stoltheten Fjord Boats A/S tapt for Norge. Fjord Boats A/S var i sin helhet havnet på tyske hender. Merkenavnet "Fjord" var sikkert et fristende agn for seilbåtprodusenten.  

(Svart-hvitt flyfoto av Haslatangen fra cirka 1971):

STORPRODUKSJON: Det var plenty med plass til å lagre båter utenfor produksjonslokalene til A/S Fjord Plast på Haslatangen. Men det var en dyr fornøyelse å ha båter stående på denne måten. Renten var litt høyere den gangen enn i dag.    

(Forside av grønn brosjyre)

BIG: På denne måten ble "Fjord BIG Boats" presentert for første gang i 1969. Ikke noe å si på ambisjonsnivået.

.

_ _ _ _ _ _ _