Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 5 2

Miljødieselen skaper bølger

Publisert Sist oppdatert

Miljødieselen skaper bølger

Miljødiesel gir kjempeproblemer, ifølge aprilutgaven av Båtmagasinet. Lodve Solholm (Fr.p.) er ikke forbauset, og hans stortingskollega Jan Tore Sanner (Høyre) fremholder at dette er et problem oljeselskapene bør og vil kunne løse. Mens man i Statoil setter spørsmålstegn ved testen og mener at problemet er overdimensjonert, kan ikke Norske Shell se at dette er noe problem i det hele tatt.

TEKST: STEIN KAGGE

-Jeg har en Scand Classic 25, som gjør sine 8,5 knop maks, så akkurat dette med miljødiesel og de begrensninger slikt drivstoff måtte sette for effekten, bekymrer meg ikke i så altfor stor grad, sier Lodve Solholm, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Møre og Romsdal.
Hvorpå han tilføyer: -Akkurat nå.
-Akkurat nå?
-Ja, du vet at når du først har skaffet deg en fritidsbåt, så blir du rammet av tofotssjuken --
-Tofotssjuken?
-Ja, da begynner du ganske kjapt å sikle etter en båt som er to fot større enn den du har, fortrinnsvis en båt med en noe større motor. Så jeg kikker jo allerede litt på noe større som kan gå dobbelt så fort. I plan. Da håper jeg jo å slippe å dele skjebne med opptil flere trailersjåfører, som også skal ha fått problemer med miljødiesel på tanken, dette når de skal forsere enkelte fjelloverganger. Hvis den nye miljødieselen gjør det nødvendig med sterkere motor, så går jo vinningen opp i spinningen.
-Uansett har jeg ikke noe særlig tro på miljøeffekten av denne nye typen diesel. Jeg kan rett og slett ikke se at du representerer noe miljøproblem om du tøffer rundt på vannet for å oppsøke roen og freden, sier Solholm.

Intet politisk spørsmål

Hans Oslo-kollega Jan Tore Sanner fastslår, etter å ha studert artikkelen i Båtmagasinet, at dette med miljødiesel egentlig ikke er et politisk spørsmål, hvis man ser bort fra selve avgiftsbelegningen.
- Men samtidig som også vi politikere selvfølgelig ønsker en mer miljøvennlig diesel, bør vi jo få et drivstoff som svarer til forventningene. Et produkt som virkelig bidrar til å skape et bedre miljø, til lands såvel som til vanns. Hvis den grønne typen diesel gir mindre effekt, kan vinningen lett gå opp i spinningen. Det bør være en utfordring til oljeselskapene å sørge for at dette ikke blir resultatet. Med den kompetansen disse sitter på bør dette vise seg mulig, oljeselskapene har klart å tackle større utfordringer før.

Melkeku for Staten?

-Men vil nå oljeselskapene klare å utvikle et produkt som gjør at vinningen ikke går opp i spinningen? Slik at båteierne ikke enda en gang skal bli melkeku for den griske staten?
Spørsmålet stiller vi til Per Wangen, pressetalsmann i Statoil og Nina Heen, kvalitetsansvarlig for drivstoff og fyringsprodukter i Norske Shell.
- Vi har lest gjennom artikkelen i Båtmagasinet og må si at resultatene av denne testen forundrer oss, svarer Wangen. -Og uten å kjenne nærmere til de testprosedyrer som er benyttet, samt kvaliteten på drivstoffet som er brukt i den aktuelle testen, er det vanskelig å gi noen utfyllende kommentar.
-Det sies i artikkelen, fortsetter Wangen, - at diesel er blitt mye lettere enn tidligere, noe som vil bety at maksimal effekt fra motorer vil gå dramatisk ned. Riktignok er autodiesel blitt noe lettere med de nye EU-direktivene, men forskjellen er i praksis ikke så stor som det hevdes i artikkelen. Det er kun snakk om en marginal reduksjon av energiinnholdet, teoretisk beregnet til 1-2 prosent. De færreste vil kunne merke dette med hensyn til motorytelse eller forbruk av drivstoff. Det effekttap på 10 hk - eller 6,7 prosent - som omtales i Båtmagasinets artikkel, er derfor ikke forklarlig ut fra de endringer i spesifikasjoner som er innført. Derfor spør vi om de testede drivstoffene hadde typiske markedsmessige egenskaper og om repeterbarheten er god nok på den motortesten som ble gjennomført.

Uforandrede krav

Nina Heen i Norske Shell fremholder at de nye lovbestemte kravene som er gjennomført i EU, vil bli lovfestet i en ny norsk forskrift som sannsynligvis trer i kraft i løpet av sommeren. Men denne forskriften får ingen konsekvenser for båtfolket, slik hun ser det.
-I Norge har vi i mange år fulgt den europeiske standarden EN på autodiesel. Tidligere var kravet til densitet maks 860 kilo per kubikkmeter, og ikke 890 kilo. Nytt krav er 845, fastslår Heen som er enig med Wangen i at den noe lavere densiteten ikke representerer noen stor drastisk endring.
-Men disse kravene gjelder som sagt autodiesel og ikke drivstoff til båter, fortsetter Heen.
-Det blir ikke noen endrede krav til marin gassolje, iallfall ikke i denne omgang. Til båter vil det således fortsatt leveres marin gassolje som i Norge vanligvis har en densitet på 860 kilo per kubikkmeter. Det er forøvrig riktig at lavere densitet betyr lavere brennverdi, mens lavere svovelinnhold i praksis ikke har noe å si for brennverdien.
-Hva med fargen?
-Den har ikke noe å gjøre med nye spesifikasjoner. Denne endringen ble foretatt for å benytte et fargestoff som også kan tilsettes fyringsparafin uten at det skaper problemer med parafinbrennere.
Båtmagasinet følger opp bølgene rundt den nye grønne miljødieselen i neste utgave og lar båtbrukerne og motorimportørene slippe til.