utgave nr 9 2001

Folkefesten i Risør

Publisert Sist oppdatert

Folkefesten i Risør

Risør Trebåtfestival brakte løs 3. august i øsende regnvær. Ti minutter før Sissel Kyrkjebø entret scenen fredag kveld klarnet det opp og folk strømmet til. Høy luftfuktighet og temperatur pluss hennes klokkeklare stemme satte sinnene i kok. Og slik fortsatte det hele lørdag og søndag med et tettpakket og engasjerende program. Vi har samlet noen inntrykk fra de besøkende med spørsmålet om hva de føler for festivalen og for trebåter generelt.

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK
Knut Heiberg Andersen, adm. dir.i Windy Boats:
-Det er her du finner båter med sjel. Jeg reiser på båtutstillinger jorda rundt av kommersielle årsaker. Kynisk sett er det forretninger og hvordan vi skal være konkurransedyktige jeg søker når jeg er ute og reiser Men ballasten fra trebåtutstillingen og båtene her, er kulturbærerne vi må ha med oss. Jeg kommer hit så ofte jeg kan og elsker lukten av tjære og se hvordan håndverket blir demonstrert. Og så spiser vi god mat, går bryggelangs og prater med folk og nyter livet og konsertene.
Et typisk eksempel for hva dette betyr: Når en trebåt kræsjer, gråter både eierne og venner og kjente. Når en plastbåt kræsjer, er det kun spørsmål om forsikringen. Enig?
Jan Einar Vaage, trofast publikummer:
-Vi er her hvert år som så mange sommergjester i nærheten. Vi holder til i Kragerø, men kjører alltid ned med unfgene for å se på alle de fine båten. Barna elsker det. Joackim på 12 år, Anders på 10 og Jens på 7 år. De liker båter som går fort, men når de ser trebåtene, synes de at de er så mye penere. Vi kjører fra Kragerø og hit med en skjærgårdsjeep for å beundre nostalgi, tradisjon, kontinuitet. I år savner vi noen flere kogger og åpne snekker til en overkommelig pris, og så er det ikke nok båter for salg, synes jeg.
Men vi regner dette som en av sommerens store høydepunkter, spiser og koser oss, møter venner og nye trivelige folk. Det blir en helt unik folkefest hverken ungene eller jeg vil unnvære.
Inger-Marie Dalset, stand på land for første gang:
-Jeg har aldri vært her før og må si det var en positiv overraskelse på alle måter. Alt er samlet på et lite området. Du har sjøen, båtene, scenen, kafeene og konsertene så tett så tett. Inspirerende å stå her og suge til seg alle inntrykk og stemningen. Det er akkurat passe blanding av båter, underholdning, sjømat og programmet er utrolig variert – også for oss litt oppi årene.
Det er en stor glede å være her og jeg håper å komme tilbake neste år.
Roald Amundsen, mangeårig medlem i KNBF:
-Jeg har en 25 år gammel 27 fots tresnekke og synes det er moro å komme hit og oppleve den voldsomme utviklingen som har foregått de siste årene, både når det gjelder utrustning, priser og størrelsen på båtene. Festivalen endrer seg ikke så mye fra år til år, men den har funnet en form folk koser seg med. Og interessen for trebåter er helt klart til stede. Stemningen er fabelaktig og arrangørene skal ha all ære av programmet. Det ligger mye arbeid og entusiasme bak.
En ting jeg lurerpå er hvorfor båtfolk sier at trebåt er toppen og så går de hen og kjøper en plastbåt? Hvis det er vedlikeholdet de er redd for, kan jeg si at det eneste jeg gjør med min snekke er at jeg vasker godt med såpevann om høsten, lar den tørke helt, gir et strøk Owatrol og så legger på presenning. Om våren er det fram med 300 pussepapir og lakk. Da har jeg en flott båt som brukes fra tidlig mai og ut september. Dette er da ikke mer jobb enn med en plastbåt?
Tor Karlaug, Johnson Pump:
-Vi har hatt stand på land her nå et par år og synes festivalen er flott.For oss er dette den beste messen etter Sjølyst. Det rare var at da det regnet som verst på fredag, kom alle de seriøse kundene for å handle i oljehyre og sydvester. Moro! Ellers er festivalledelsen svært proff og miksen på land med litt mat og utstyr er akkurat passe. Ikke noe juggel, selv om jeg personlig godt kunne tenkt meg litt mer maritme messingdetaljer. Og så skjer det noe for store og små hele tiden. Konsertene har jeg fått med på litt avstand på grunn av høyt lydnivå, men det er visst som det skal være. Men jeg savner ingen ting her og inkvarteringen var en drøm. Vi fikk leid et nydelig hus gjennom festivalledelsen. Og vi kommer gjerne tilbake!