utgave nr 10 201

Båtmagasinet: For 25 år siden

Båtmagasinets første 25 leveår

Publisert Sist oppdatert

Av Hans Due

Båtmagasinet var et drøyt halvannet år gammel da jeg ble en del av mannskapet. Det var like før den forrige finanskrisen da jappebølgen traff moloen med et smell. Da brødrene Arne og Wilhelm Blystad var de fremste eksponentene for perioden med sine børstraktorer og rå oppkjøpsforsøk av blant annet rederiet Kosmos. Da Gunnar Berge var finansminister og sammen med resten av Stortingspolitikerne lovte å fjerne HK-avgiften på båtmotorer i løpet av et år eller to og i stedet innføre årsavgift på lystbåt som det het den gangen – bare man fikk på plass et sentralt båtregister. Vi vet jo hvordan det endte. ”Stol-aldri-på-en-politiker”-aktivistene fikk en liten orkan i seilene. Vi registrerte vel heller sand i maskineriet for de bestemmende myndigheter. For ingenting skjedde – absolutt ingenting. ”Den midlertidige” HK-avgiften lever i beste velgående og er over dobbelt så stor. Det sentrale båtregisteret ble en fiasko. Det var nemlig knyttet til Toll- og Avgiftsdirektoratet – og da vet man jo hvordan folks velvilje til registrering er.

  

    

Det var elleville tilstander for norske båtbyggere helt til smellen kom, og de som overlevde var i hovedsak de som hadde satset på eksport i tillegg til det hjemlige markedet. For finanskrisen den gang var mer nasjonal i motsetningen til den internasjonale som vi nå har vært gjennom.

    

Det var da vi presenterte en kjempenyhet fra London-utstillingen. Man kunne faktisk få fargesjøkart på en PC med havner og annet snaskens inntegnet. Alt lå lagret på en dataplate på størrelse med en vinyl-LP. Virkelig praktisk å drasse med seg på sjøen, bare man hadde strømaggregat og tilstrekkelig plass på dashbordet – og PC med fargeskjerm. Men det hadde man jo ikke. Det var lysegrønne bokstaver på mørkegrønn bunn med skrifttypen Courier 10 og 12.

    

Da var ”Den Blå Lanterne” i Lyngør verdensberømt i Oslofjorden med sin utsøkte fiskesuppe. Da var Lyngør Hotell ”hot” med restaurant Najaden som hadde fulle skjenkerettigheter og ingen spiseplikt, 17 utleieleiligheter med plass til gjennomsnittlig 5 personer og en ukesleie på 3.500 kroner. Da var en 14 fots båt og svømmebasseng utenfor døren inkludert i prisen. Nå er ”Den Blå Lanterne” til salgs som bolighus med boplikt, og Lyngør Hotell har én gjest – Trygve Hegnar.

    

Da var amerikaneren og norgesvennen Jim Wynne, bosatt i Miami, verdens hotteste båtkonstruktør og hadde akkurat tegnet Master Miami og hadde funnet opp aquamaticdrevet som Mercruisersjef Carl Kiekhafer ikke ville ha, men som Volvo Penta fikk kjempesuksess med. Det var da Don Aronow ble plaffet ned av mafiaen på 188. gate i Miami. Dette ikonet av en gate der Formula Marine, Donzi, Magnum, Cigarette og til slutt USA Racing Team holdt til. Alle startet av Don Aronow. Mekka for den båtgale. I dag bare en trist bydelsgate med kun noen små rester igjen av båtbyggertradisjonene.

    

Det var da NorDans nyeste modell Summer Family 27 kostet 309.520 kroner med motor. Det var før 9,99 – 99,99 – 999-hysteriet hadde kommet. Smak på den: Ikke 309.000 kroner, men 520 kroner mer.

    

Det var da den gamle skøytestjernen Sten Stensen som er verdensmester, europamester og olympisk mester og som satte to verdensrekorder på 10.000 meter, drev båtsenter i Drammen og annonserte for Nidelv, Draco, Windy og Saga med portrettbilde av seg selv.

    

Det var da vi i Båtmagasinet hadde opplæringsartikkel om bruk av radiopeileren som hjelpemiddel ved navigering med stor oversikt over radiofyrene i Skandinavia. Radiofyr? Hvem har hørt om det nå i GPS og kartplotterens tidsalder? Eller Decca og Loran C-navigatorer for den saks skyld

    

Det var da Scand Dynamic var eneste båt i verden som var funnet verdig til å henge på veggen i den store designavdelingen hos engelske Fairline. Båten hvis design ble påbegynt av Alf Jensen og avsluttet av Eivind Amble da Jensen døde før han fikk fullført prosjektet. Den gang en internasjonal designbombe.

    

Det var da Tresfjord 9000 og Tresfjord Nordic var store og anerkjente på det europeiske markedet og reklamerte spesielt for at det var bygget i brannhemmende materialer. Da var det også snakk om returordninger for båtvrak, og onde tunger sa da at det skulle like mye varme til for å brenne opp én Tresfjord som to Dracoer. Den gang brødrene Wicklund i Nimbus kun fløy 1.klasse med innslag av høye champagneglass til alle båtmesser. Da smellen kom ble det fort justeringer og brødrene var å se blant oss andre på ”monkey-class” – bak gardinen der man fikk servert en pose peanøtter og det fortsatt var lov å røyke.

    

Legendariske Bror With, mannen bak Dromedille-båtene (skrogkonstruksjon som skulle være like vanskelig å få frem som å krysse en dromedar og en krokodille) og Rottefellabindingen trakk sitt siste sukk. Trygve Hegnar hadde akkurat kjøpt Draco fra Vibeke Drangsholt som var enken etter gründeren Kåre Drangsholt som druknet bare 42 år gammel, og Windy fra Ivar Sletten. Eilert Præsteng stilte ut sine Rana Plast-modeller og spilte trekkspill på Sjøen for alle som holdt til på Sjølyst ved Frognerstranda. Det var da man hadde ”Red Carpet Night” kvelden før messen åpnet der spesielt inviterte kunder kom inn og fikk førpremieretitt og rikelig med servering. Det ble det slutt på. Mange utstillere var lei av å rydde opp etter kalaset i morgentimene før messen åpnet. Spesielt han som måtte skrape opp etterlatenskaper fra en kunde som hadde sett sitt snitt til å prøve doen om bord i en utstillingsbåt. Det var før septiktankens tid da doutløpet gikk rett ut gjennom skrogsiden.

    

Men for øvrig er sjøvannet det samme og de fysiske lover identiske i dag som for 25 år siden, men båtene er blitt større og flere, og enda flere koser seg på sjøen og de neste 25 år kommer sikkert til å se annerledes ut enn de første 25 år – både for Båtmagasinet, båtbransjen og båtfolket.