Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 10 2001

Ikke akkurat hyllevare

Publisert Sist oppdatert

Ikke akkurat hyllevare

Å plassere noen i bås bærer ofte galt av sted. I noen grad kan det være mer presist å plassere noen i båt – plastbåt, seilbåt, lastebåt og så videre. Oslojenta Kathi Berger (29) plasseres lettest i trebåt. Det er der hun helst vil være, og som møbelsnekker har hun det fortrinn i livet at hun kan snekre seg sin egen hylle, ved Kragerø Trebåtbyggeri.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
En båtjournalist fra Elverum bør antakelig være forsiktig med å feste belastede merkelapper som ”byjente” på Kathi Berger. Hun er nemlig ingen typisk eksponent for noen av de roller hun innehar, kanskje foruten nettopp det å være en svært sjarmerende representant for jente-standen. I så måte er hun for såvidt også utypisk, vil noen mene.
Vi ankommer Tore Rambergs tilsynelatende velorganiserte trebåtbyggeri på Helle ved Kragerø en maidag og spør oss vei innover i hallene. Her finner vi Kathi Berger med høvel i hånden. Innenfor høvelspon og fint trestøv som smykker skikkelsen, er hun et feminint paradoks i et mannsdominert miljø. Kathi er på ingen måte et vanskeligstilt, sosialkurert tiltakstilfelle med høvel som siste holdepunkt og utvei. Nei, snarere en finsnekker med kunstneråre, estetisk sans og en flis av bohem i seg.
- Hvordan havnet du i Kragerø, og hvordan ble du mottatt?
- Det var helt tilfeldig. For det første har jeg en nær tilknytning til distriktet etter å ha tilbrakt alle ferier på familiestedet vårt i Langesundsfjorden og har lenge hatt et ønske om å bosette meg her nede. Jeg føler en egen ro og tilfredsstillelse ved å være ved havet. Det kjennes riktigere enn å være i byen. Dernest søkte jeg for en tid tilbake på Internett etter jobb til søsteren min og kom altså over denne stillingen som jeg slengte inn en søknad på. Jeg hadde ikke rare håpet om å få jobben, men Tore Ramberg ringte i siste stund og nå er jeg altså her. Min første forestilling var vel at dette var et sted med eldre, forknytte gubber. Heldigvis ble jeg veldig godt mottatt, og gjennomsnittsalderen er betydelig lavere enn jeg trodde. Oppgavene har vært varierte så langt – alt fra å lage motorkasser til å stoffe båter. Etter hvert håper jeg å kunne konsentrere meg om båtinnredninger og på sikt gå opp til svenneprøven som båtbygger, forteller Kathi.
- Hvorfor trebåt?
- Jeg er utdannet møbelsnekker, men ville nok valgt båtbyggerlinja i dag. Jeg er ikke særlig glad i teori, vil heller skape. Tre år ved Elvebakken Yrkesskole i Oslo var løsningen. I byen fikk jeg imidlertid aldri en ordentlig jobb som snekker. Derfor ble det til at jeg jobbet overalt – i barer, på restauranter. Men båtinteressen har vært der helt fra oppveksten. Da gikk det i plastbåter og joller, med unntak av en bitteliten sjekte som het Aurora. Den kjøpte jeg sammen med noen venninner for to kasser øl. Det er nok først og fremst treverket som fascinerer. Struktur og skjønnhet. Estetikken i en mahogniracer, kosen med en snekke. Jeg liker tanken på aldri å lage noe som er likt, men at man hele tiden må tenke nytt og se forskjellige løsninger. Egentlig vil jeg lære alt, alle teknikker og metoder med en gang, men jeg er først og fremst forventningsfull stilt foran hele prosessen, fra råmateriale til ferdig båt, avslutter Kathi Berger.