Alt om IP-klasser

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Nå er det ikke bare når det gjelder båtutstyr det er snakk om IP-klasser. Det kan gjelde mobiltelefoner, fotoutstyr, bærbare datamaskiner, elektrisk utstyr - og mye mer. Baderommet vårt er for eksempel inndelt i IP-soner. Det innebærer at om man setter opp en lampe nær dusjen, så skal den ha høyere grad av vanntetthet enn om man setter den opp på steder som ikke er utsatt for fuktighet. Typisk i en båt kan være at en bærbar VHF har høyere IP-klasse enn en stasjonær VHF. Den bærbare skal man gjerne ha med overalt, mens den fastmonterte ikke i like stor grad utsettes for regn og sjøsprøyt. Nå forteller ikke bare IP-klassen hvor vanntett produktet er, men også hvor støvtett det er. For elektrisk utstyr også hvor stor berøringsfaren er.

Støv og vann

Enkelte produsenter og forhandlere reklamerer for at produktet er IP-klassifisert. Det forteller oss egentlig ingen ting. I praksis er det ikke sikkert produktet tåler verken støv eller fuktighet. IP-klasser er en internasjonal definisjon på hvor tett en enhet er. Bokstavene IP står for ”Ingress Protection”. Det finnes også andre standarder for miljøtester, men IP-klasse er den vi vanligvis treffer på når det gjelder utstyr vi bruker i båten. Amerikanerne har også en tilsvarende standard som kalles NEMA (National Electrical Manufactures Association), per i dag med en skala fra 1-13. Vi ser at IP-klassen består av to tall, for eksempel IP44 eller IP65. Det første tallet forteller hvor støvtett produktet er, mens det andre tallet forteller hvor vanntett produktet er. Graden av støvtetthet er gradert fra 0-6, mens graden av vanntetthet er gradert fra 0-8. Det vil si at høyeste grad av beskyttelse er IP68. Ved høyeste grad av vanntetthet har ofte produsentene oppgitt tilleggsinformasjon, for eksempel kan et vanntett kamera ha opplysninger om at det tåler bruk ned til 10 meters dyp. Av og til kan et produkt være merket for eksempel IPX6. Da er ikke graden av støvtetthet oppgitt, mens graden av vanntetthet er 6. Som eksempler har datautstyr for vanlig kontorbruk gjerne IP-klasse IP22. For vanskelige miljøer med muligheter for vannsprut er IP44 ofte brukt. Den omtalte bærbare VHFen har gjerne IP67, noe som innebærer at den har høyeste grad av støvtetthet og tåler midlertidig nedsenking i vann uten å ta skade. Vær oppmerksom på at enkelte produkter kan være ulikt IP-beskyttet på ulike deler av kapslingen. Overflaten kan for eksempel ha høyere IP-klasse enn undersiden. Dette er imidlertid ikke vanlig på båtrelaterte produkter.

Tabell over IP-klasser:

Oversikt viser de forskjellige IP-klassene. Siden klassifiseringen gjelder alle typer elektriske/elektroniske produkter gir tallene også informasjon om berøringsfare. Det er ikke så aktuelt for båtrelaterte produkter, med unntak av landstrømanlegg.
Verdi Støv og objekter (første tall) Verdi Vann (andre tall)
0 Ingen beskyttelse 0 Ingen beskyttelse
1 Beskyttelse mot objekter større enn 49 millimeter i diameter og større kroppsdeler som håndbakk uten fare eller skadelig virkning. 1 Beskyttelse for vanndråper rett ovenfra, 1 millimeter vann/min i 10 minutter, uten ødeleggende virkning.
2 Beskyttelse mot objekter større enn 12,5 millimeter i diameter og 80 millimeter lang, som for eksempel en finger uten fare eller skadelig virkning. 2 Beskyttelse for vanndråper med maksimum
15 vinkel ovenfra, 3 millimeter vann i 2,5 minutter i 4 posisjoner (totalt 10 minutter), uten ødeleggende virkning.
3 Beskyttelse mot objekter større enn 2,5 millimeter i diameter og 80 millimeter lang, med en kraft på 3 Newton og uten fare eller skadelig virkning. Beskyttet mot for eksempel verktøy og ledninger. 3 Beskyttelse motvannsprut og dråper opp til +/- 60 vinkel. O,7 dl/min i 10 minutter med maks 200 millimeter avstand, uten ødeleggende virkning.
4 Beskyttelse mot objekter større enn 1 millimeter og 80 millimeter lang uten fare eller skadelig virkning. 4 Som klasse 3 ovenfor, men i +/- 180 vinkel, uten ødeleggende virkning.
5 Beskyttelse mot støv uten fare eller skadelig virkning. Testen gjøres i støvkammer med eller uten undertrykk. 5 Beskyttelse mot vannstråle opptil 12,5 l/min (+/- 5%) med munnstykke på 6,3 millimeter innvendig diameter og 2,5-3 meter avsand i 3 minutter, uten ødeleggende virkning.
6 Støvtett. Testen gjøres i støvkammer med undertrykk. 6 Beskyttelse mot vannstråle opptil 100 liter/min (+/- 5%) og 2,5-3 meter avstand i 3 minutter, uten ødeleggende virkning.
7 Beskyttelse ved nedsenking i vann 15 centimeter under vannoverflaten og maks 1 meter fra bunnen i 30 minutter. Testen utføres i vanntank.
8 Beskyttelse ved varig nedsenking i vann (vann-nivå og tidsrom defineres av produsent).

Forenklede uttrykk

Ofte bruker man forenklede uttrykk for å forklare IP-klassen; vannavstøtende, allværs, vannsikkert, sprutsikkert (splask proof), vanntett og så videre. Slike begrep gir imidlertid bare en pekepinn på hva produktet tåler av støv og fukt. Å ha forståelse for hva de ulike IP-klassene betyr kan være viktig med tanke på bruken. Skal du for eksempel montere høytalere i en åpen båt, må du kontrollere IP-klassen for å finne ut om de er egnet. Samme gjelder for elektronikk, brytere, belysning og så videre. Likeledes kan det være avgjørende i forhold til garantier. Utsetter du et produkt med lav IP-klasse for vann, vil ikke garantiene dekke dette. Du kan til slutt avsløre produsenter og leverandører som reklamerer for at det de selger er IP-klassifisert. Du vil vite hvilke IP-klasse det er snakk om.