utgave nr 5 2003

Leserbrev

Publisert Sist oppdatert

Hvor er dette?

Fast tekst, ny dato:
30. mai

ny premie:
er du med i trekningen om tre kjempefine pikniksekker som har skaffetøy og pletter m.m. til fire personer.

Riktig svar i aprilutgaven var Leirvik og vinnere er
Rolf Halvorsen,
5161 Laksevåg

Vegard Tofting,
5911 Alversund

Reidar Sandøy,
6487 Harøy

Propelljakten går videre

Vi fortsetter med den populære propelljakten som går ut på å finne en propell på størrelse med den du ser her bortgjemt på en eller annen side i bladet. Hver måned trekker vi en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Finner du propellen og sender oss en SMS, en fax på 21 30 12 59, en mail: [email protected] eller et kort om hvilken side den står på innen 30.mai, blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten gjennom året er med i en trekning av en tur for to til London Boatshow på nyåret 2004.
Propellen i april sto på side 65 og månedens vinner er Einar Lauritzen, 8720 Vikholmen. Vi gratulerer!

(+dig bilde vest og propelltegning)

Ego å "holde av plass"

Jeg vil gjerne at dere skriver om noe som har irritert meg i lang tid, og det er den manglende hjelpsomheten noen av båtfolket viser når det gjelder å få en båt opp på siden av seg i havn. Det jeg har sett flere ganger er at eiere av ganske store båter fortøyer gummibåt på siden så der er plassen "opptatt".
Mitt irritasjonstilfelle er fra sommeren i fjor i Eivindvik. Det var nokså mye vind så flere båter lå værfast. Da jeg skulle finne båtplass, var alt fullt unntatt på siden av en stor båt og det var så mye vind at skulle jeg klare å få fortøyd, trengte jeg hjelp. De som var ombord i den omtalte båten, så at jeg kom og da jeg kom opp på siden, lot de som om de ikke så meg. Heldigvis har jeg Saga 25 med 110 hk. motor, og jeg måtte bruke rå motorkraft for å ikke havne i fjæra på grunn av vinden.
Dette er et tilfelle som skjedde meg, men jeg tror at mange andre har opplevd det samme. Båtfolket generelt er et flott folkeferd, for i de fleste tilfeller kommer de ilende til både til meg og andre for å hjelpe til med fortøyning hvis forholdene tilsier hjelp.
Forresten vil jeg benytte anledningen til å takke for et meget bra blad.
Båteier
6710 Raudeberg

Prissammenligning på fritidsbåtforsikring

Båtmagasinet hadde i sin aprilutgave omtale av fritidsbåtforsikring både i leder og i en egen artikkel. Gjensidige NOR Forsikring (GNF) setter stor pris på at båtforsikring omtales i bladet. Prissammenligningen i omtalte artikkel er imidlertid etter vår mening unyansert. Artikkelen sammenligner for eksempel forsikringer med ulike dekninger og vilkår. Videre er det store forskjeller i egenandeler. For den dyreste båten varierer egenandelen fra 2.000 til 20.000 avhengig av selskap. Til orientering ville en egenandel på 17.000 i GNF gitt 40 % rabatt.

Feilaktig bilde av forsikringspremiene

GNF legger stor vekt på å belønne sikkerhetsbevisste kunder. Skrekkeksempelet i artikkelen er en Bavaria i Tromsø som i GNF koster kr 58.300. Dette er et utgangspunkt før forsikringen tilpasses den enkelte kunde. GNF har i praksis INGEN båter i sin portefølje som er i nærheten av å ha en slik pris. En gjennomsnittskunde med samme forutsetninger som i pristesten (båt med verdi på kr 2.000.000) vil normalt ha tyverisikring, forhøyet egenandel og medlemskap i KystPatruljen. I tillegg bør man med en båt på 38 fot kunne forvente at kunden har båtførerprøven. Med disse kriteriene blir prisen i GNF kr 22.301. Dvs. rimeligst av alle selskapene.
Selvfølgelig kan tilpasninger i de andre selskapene også medføre lavere priser, men dette eksempelet viser hvor håpløs en prissammenligning er når den settes på spissen og ikke representerer gjennomsnittskunden. Dessuten blir det også feil å kun fokusere på pris, så lenge noen selskaper er lavprisselskaper og andre fokuserer på kvalitet i skadeoppgjør og gode vilkår.

Solidaritetsprinsippet

Sitat fra leder: "vi tror neppe at den forsiktige båteieren som aldri har skader på båten opplever det som særlig solidarisk å måtte betale for andres uforsiktighet eller nonchalanse". Dette er vi enige i, og det er jo nettopp derfor forsikringspremien varierer avhengig av hvor man bor i landet. Og derfor gis det opp til 50 % lavere pris dersom kunden er sikkerhetsbevisst. Utover dette kan vi opplyse om at det jobbes kontinuerlig med å bli bedre på prissetting av forsikring. Ideelt sett er målet så lave priser som mulig, så lenge utgifter til skadeutbetalinger og administrasjon er dekket
For øvrig vil vi berømme Båtmagasinet for et spennende og underholdende blad.

Robert Skar
Produktutviklingssjef Fritidsbåt
Gjensidige NOR Forsikring
(Faksimile av s. 46 i 4/2003)

Norges Vels medaljer til Saga

Før jul i fjor skjedde det noe hos Saga Boats på Selje som vi på Selje er ganske stolte av. Hele 13 nåværende og tidligere medarbeidere har mer enn 30 års tjeneste hos Saga Boats AS, og har således gjort seg fortjent til Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste.
Den høytidelige utdelingen av medalje og gullur fant sted på Selje Hotell 14.12.02 i forbindelse med firmaets julebordarrangement. Utdelingen ble foretatt av ordfører Gunn R. V. Helgesen.
Følgende personer er med på bildet: Bak fra venstre: Disponent Idar Martin Refsnes, Alf Årsheim Klaus Solheim, Jan Lundebrekke, Aksel Berge og Johan Brobakke. I midten fra venstre: Anders Listou, Andreas Leknesund, Harald Bortne, Ingolf Kvamme, Magne Holen og ordfører Gunn R.V. Helgesen. Foran fra venstre: Reidar Kjøde, Martin Salt og Roe Liseth.

Teak i innredningen?

I disse dager er det hektisk aktivitet i alle båthavner, men også på Båtmagasinets Internettside "Båtplassen". Vi har plukket ut en praktisk diskusjon hvor Inge Arild spør om det må være teak i båtinnredninger eller om det går bra med andre og billigere materialer. Svarene gir en rekke fornuftige løsninger og praktiske råd.
Red.

Kan man lage skap ol i andre materialer enn teak? Jeg har tenkt å benytte kryssfiner som jeg belegger med glassfiberstrie og deretter grunner og lakker med Jotun Hardtop. Er dette en gangbar vei, eller vil det bli fiasko? Vil det tåle det fuktige miljøet i en båt? Båten er av lukket type med bakvegg.
Inge Arild

SVAR:
Nei, materialet må ikke være av i teak. Jeg bruker vannfast finer på alt som ikke synes i båten. Dette er vesentlig billigere i innkjøp. En ting å være oppmerksom på: Når du skal skjære, bør du bruke fintannet sagblad, for den fliser seg utrolig lett i kuttet.
Bare pass på å "bake inn" kryssfineren med epoxy eller polyester slik at det ikke kommer til fuktighet fra noen kanter. Jeg la selv kryssfiner som dekk på en skøyte. Da brukte jeg epoxy og 400 g glassfiberduk, over dette hadde jeg Jotun Hardtop som jeg blandet aluminiums spon i som antiskli. Dette ble veldig bra.
Lykke til!

SVAR:
Eg beisa innredninga med noko som hette lakkbeis (Herdins), så lakka eg mange strøk til eg fekk ei glatt overflate. Det vart eit veldig fint resultat og prisen var jo latterlig billig!
Selvfølgelig må ikke innredningen være i teak. Dette er jo smak og behag. Det meste av takinnredningen i båter i dag er kryssfiner som ikke er vannfast. Et annet aspekt er annenhåndsverdien og omsetteligheten av båten med diverse egenproduserte løsninger.
Hvis valget sto mellom en båt med teakinnredning og en med annen innredning ville jeg klart valgt den med teak. OK, her er det litt snobberi kanskje, men man ønsker finest/mest mulig båt for pengene.

SVAR:
Brukte også Herdins lakkbeis av pulvertype som blandes i vann. Brukte fargen Brunoker som blir helt som ordinær teakplate av farge. Det er en fordel å bruke vannfaste finerplater som er rødlig på farge, og så beise kun ett strøk beis. Deretter lakket jeg 4 strøk med ordinær lakk. Resultatet ble helt topp til en brøkdel av prisen som for ordinær teakplate.

Festival med hønerævskøyte

Den einaste originale hønerævskøyta i landet har for tida landskjenning på Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund. Der blir skuta stelt med av fagkunnige hender. Går det som planlagt, blir det ny sjøsetting for den 150 år gamle skøyta til sommaren neste år. Stiftelsen Haugesjøen i Haugesund eig "Kaia" og det har vore hardt arbeid også med å skaffa midlar til den omfattande restaureringa av klenodiet. Mykje løyste seg då Riksantikvaren i vinter løyver 700.000 kroner til prosjektet.
Man meiner hønerævskøyta fekk sitt folkeleg namn på grunn av den spesielle stjerten som vart bygt heilt akter for å gjera dekksarealet større. "Kaia" som altså er einaste i sitt slag, flekkefjordskøyta "Solstrand" på slippen, den smekre lystbåten "Faun" i verkstaden, hardangerjakta "Mathilde" ved kai, haringfæringar på museet ved Hardanger Fartøyvernsenter og den svære nybygde sluppen og opne dørar elles på Djupevaag trebaatbyggeri blir ein del av det omfattande programmet på Båt-og Hardingtone- festivalen i Norheimsund helga 20. til 22 juni i år.

Steinar Hystad

Flott Sunrise 550

Jeg var på utstillingen Sjøen for alle på Lillestrøm og så den restaurerte reportasjebåten til Båtmagasinet. Jeg klarte nesten ikke å løsrive meg derfra – den var så fin. En slik båt skulle jeg gjerne hatt. Jeg ser jo at det har vært en utrolig omfattende jobb å få den dit den er i dag. Jeg har lest alle reportasjene om prosessen og klippet dem ut. Kanskje jeg en dag kan gjøre noe lignende.
Det jeg gjerne skulle visst er hva denne restaureringen har kostet, eller kanskje best hva de enkelte operasjonene har kostet. Jeg tror at jeg kunne gjort mer selv enn det dere har hatt tid og mulighet for. Kan vi få disse summene, hadde det vært meget interessant.

Ole Hagen
Oslo
SVAR:
Vi har tenkt i de samme baner og bringer en oversikt i neste nummer hva de forskjellige restaureringsoperasjonene har kostet oss.

Red.

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er det signaturen Nybegynner som vil ha ekkolodd om bord, men synes det høres skummelt ut å bore hull i skroget. Dette har resultert i flere vettuge svar som gjengis her. Vi håper han tar kontakt med oss slik at han kan få seg en ny båttrøye.

Hjelp, må vi borre hull i båten?

Jeg skal montere ekkolodd i en plastbåt. I monteringsanvisningen anbefales det å borre to hull akter i båten (under vannlinjen) og feste braketten med giver. Man bør bruke silikon e. l. for å tette rundt, står det.
Det høres veldig lite fristende ut å borre hull i båten. Jeg kan tenke meg opptil flere ting som kan gå galt. Hva hvis braketten løsner? Hva hvis jeg vil selge båten uten ekkolodd og brakett? Jeg risikerer jo at båten blir lekk, og at jeg en dag finner den på havets bunn.
Kan det være en løsning å feste en trebit på akterenden av båten (lime den fast med sterkt lim e.l) og skru fast braketten der?
Nybegynner

SVAR:
Ta hekkgiveren din og plasser den et passende sted inne i kjølsvinet. Bruk litt vaselin og plant giveren din nedi vaselinen. Når du har funnet et optimalt sted, rengjør du for fett og limer hekkgiveren fast med epoxy.
Tom

Tankevekkende tall

Jeg har sakset disse interessante og triste tallene fra Sjøfartsdirektoratets hjemmeside:
31 omkom i ulykker med fritidsbåt i 2002. I fjor omkom 31 mennesker i 28 ulykker med bruk av fritidsbåt. Av disse var en kvinne og resten menn. De fleste omkom fra jolle (13) eller åpen motorbåt (10). Kantring (10) og fall over bord (12) var de vanligste årsakene. Minst åtte av de omkomne var alkoholpåvirket (for 17 av de omkomne er det uvisst). Minst 24 var uten flyteutstyr (for fire er det uvisst).
La oss lære av disse tallene, karer. Båtmenn med promille er en utsatt rase, tydeligvis!

Vestlending