utgave nr 1 2009

Hvem tar ansvaret? Tre motorhavarier på tre timer

Ove Stokstad i Sarpsborg må være fjorårets mest ulykkelige båteier. To motorhavarier spolerte sesongen. Tre timer etter den første reparasjonen skar det seg igjen. Hvem tar ansvaret?

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Etter sesongens havari nummer to ligger styrbord motor, en Volvo Penta D4 på 225 hk, fortsatt i biter hos Walberg Marineservice i Skjebergkilen. Spørsmålet er hvem som har ansvaret; er det båteieren selv, er det Volvo Penta eller er det forsikringsselskapet Lloyds i England. De tre er tilsynelatende helt uenige.

Familien Stokstad er ihuga båtfolk. I forfjor solgte de sin Bavaria 34 og investerte i en drøyt to år gammel Bavaria 35 Sport som de fant hos en forhandler i Kroatia. I utgangspunktet sparte de nesten 400.000 kroner på egenimporten, og de gledet seg til en drømmesesong i vakkert sommervær. Det ble det ingen ting ut av, bortsett fra været som var strøkent nesten hele sesongen. I stedet ble det et år med to havarier, mye dramatikk, irritasjon, bekymringer og en sammenhengende krangel med alle berørte instanser som normalt er inne i bildet når en motor sier takk for seg.

Resignert båteier


- Akkurat nå har vi ingen illusjoner om hva som skjer, verken med motoren eller vårt forhold til båtlivet. Alt er bare kaos. Vi lar vi advokaten vår styre resten, sier en resignert Ove Stokstad.
Det var en strøken Bavaria 35 Sport som kom på trailer til Norge fra Kroatia, med motorer i sin skjønneste orden og med regelmessige utførte servicer. Eieren i Norge ordnet med forsikring hos Allianz, et selskap tilknyttet Lloyds i England og formidlet av Norwegian Broker.

Forventningene var store da vårsola så smått tittet frem over Skjebergkilen. Båten kom tidlig på vannet og årets første bunkring fant sted på Skjebergkilen Marina allerede 23. april, dagen for jomfrutur i skjærgården.

Noe tur å snakke om ble det ikke, for temperaturmåleren på styrbord motor spratt plutselig opp. Lynraskt ble motoren stanset, og slukøret kjørte Stokstad for én maskin tilbake til Walberg Marineservice, som er autorisert Volvo Penta-verksted. Her ble det konstatert oljesøl i kjølsvinet og gjennomslag, full skjæring på to sylindre. Skaden ble straks meldt forsikringsselskapet. Båteieren levde i håpet om å få skaden reparert så fort som mulig, slik at båtsommeren kunne begynne.
Men det trakk ut. Lenge og vel. Heller ikke var det en opplagt sak hvordan skaden skulle utbedres. Øivind Walberg i Walberg Marineservice var av klar på at den havarerte motoren ikke burde overhales. Han støttet seg blant andre til Volvo Penta som også var av samme oppfatning, at motoren måtte skiftes i sin helhet eller eventuelt erstattes med en shortblock.

Sylinderfóringer fullgodt?

Forsikringsselskapets takstmann, Geir Tørmoen, kunne ikke se at det var noe til hinder for en reparasjon. Han forholdt seg til anerkjente fagfolk som heller ikke så noe i veien med å sette inn sylinderfóringer og nye stempler i eksisterende motorblokk.

I påvente av en avklaring fra forsikringsselskapet valgte Ove Stokstad selv å stå som oppdragsgiver for en slik reparasjon. Det var snart gått to måneder siden havariet, så han var utålmodig for å komme i gang med båtsesongen.
- Selv om selskapet dekket reparasjonen var det vel en stor tabbe at jeg gjorde dette i eget navn. Jeg ser det i bakkant, sier han. Selskapet tok seg kostnadene, minus en manifoil og en plaststuss.

Tilsynelatende var alt i sin skjønneste orden da sommeren nærmet seg slutten. Det gjensto en langhelg av familien Stokstads ferie da båten etter mye og om men var erklært frisk og sjøklar. Feriebagasjen ble stablet om bord og en lykkelig familie satte kursen mot Sverige for å møte gode båtvenner. Litt ville de ha ut av restene av ferien.

Det ble veldig lite. Etter tre timer var helvete løs igjen. Omtrent ved Sekken mellom Norge og Sverige luktet det svidd, veldig svidd. Turtallet dalte brått på begge maskinene og alarmen hylte. Stokstad slo av tenningen umiddelbart, mens røyken veltet ut fra motorrommet.

- Jeg vet ikke om vi får vår datter på syv år i en båt igjen. Hun var stiv av skrekk og fikk et hysterisk anfall og trodde vel familiens siste time var kommet, der vi kavet i røyk og vond lukt. Slukøret tøffet vi oss tilbake til Skjebergkilen på én motor, sier han.

Spolert sesong


Dermed var tredemøllen i gang igjen. Han skjønte at sesongen var spolert, for nå lå måneder med diskusjon om årsak og ansvar foran, med Volvo Penta som ikke garanterer for bruktimporterte motorer over to år, denne hadde for øvrig passert den grensen med fatige ti dager, og et forsikringsselskap som ikke ville si verken det ene eller andre før forholdet til Volvo Penta var avklart.
I skrivende stund er det rett før kirkene ringer julen inn, og D4-en ligger fortsatt demontert på en pall hos Walberg.
Forsikringsselskapet hevder at reparasjonsmetode ikke har noen sammenheng med det siste havariet.

-Det er min påstand at samme skade ville ha oppstått ved bytte av shortblock. Alle eksterne komponenter, inklusive dieselsystemet, ville ha vært overflyttet. Dieselen i tanken ville ha vært den samme, alt bare en mye mer kostbar operasjon, sier Tørmoen.

Takstmannen sier til Båtmagasinet at innsetting av faste sylinderfóringer oppfattes som en anerkjent reparasjonsmetode.
-mange mener at slike foringer til og med gir bedre kvalitet enn sylinderløp boret i støpjern. Etter 27 år i bransjen kan jeg ikke huske at Volvo Penta har hatt motorer på markedet hvor komplette motorblokker må fornyes når et sylinderløp skades, sier han og henviser til at det har vært mange skjæringsskader på Volvo-motorer i 30- og 40-serien som enkelt har vært reparert ved fornyelse av sylinderforingssats, sier han.

Tørmoen venter i skrivende stund fortsatt på svar fra Volvo Penta om hvorfor slike reparasjoner eventuelt ikke kan utføres på D4 og D6-motorene.
Å skifte med en shortmotor har også et annet økonomisk aspekt. Den uløser i dette tilfelle ny HK-avgift, fordi båten er bruktimportert til Norge.

Det store spørsmålet nå er hvorfor Stokstads motor har havarert to ganger. Først trodde man det kunne ha sammenheng med manifold eller en ødelagt plaststuss som trakk falsk luft. Begge teoriene er frafalt. Det kan være at skaden skyldes feil ved det elektroniske drivstoffsystemet. Dieselsporet er også brakt frem i lyset.Injektorer og dieselprøver ble sendt til Volvo Penta i Göteborg for analyse.

Volvo Penta i Göteborg sier til Båtmagasinet at det ikke kan påvises feil på de aktuelle injektorene, og de ser derfor denne saken ikke i sammenheng med D-havariene i Norge. Dieselen er ikke undersøkt.

Volvo penta har avslått reklamasjon og påpeker at forskringsselskapet har valgt å bygge opp en motor på tross av deres anbefalinger om ikke å gjøre det.

- Den eneste som har vist evne og vilje til å hjelpe meg er Walberg på Volvo-Penta-verkstedet i Skjebergkilen. De har hjulpet meg etter beste evne, men de kan jo ikke jobbe gratis.
Mens fagfolket kjegler sitter vi er og ikke aner utfallet, snart et år etter. Det blir vel til at vi møtes i retten, sukker en lite fornøyd Ove Stokstad.